Eilat Mazar
| Eilat Mazar | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 10. sep. 1956[1] Israel | ||
| Død | 25. mai 2021[2] (64 år) | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog | ||
| Utdannet ved | Det hebraiske universitetet i Jerusalem | ||
| Nasjonalitet | Israel | ||
Eilat Mazar (hebraisk: אילת מזר; født 10. september 1956, død 25. mai 2021) var tredjegenerasjon av israelske arkeologer, og hun er spesialist i arkeologi i Jerusalem og Fønikia. Hun var seniorforsker ved Merkaz Shalem eller Shalemsenteret. Hun foretok utgravninger på Tempelhøyden i Jerusalem foruten også utgravninger ved Achziv, et arkeologisk sted på nordkysten av Israel, 15 km nord for Akko. I tillegg til å lede Shalemsenterets institutt for arkeologi var hun tilknyttet Det hebraiske universitetet i Jerusalem.[3]
Mazar tok sin Ph.D. fra Det hebraiske universitetet i 1997. Hun er datterdatter av den pionerarkeologen Benjamin Mazar. Hun bodde i Jerusalem og var mor til fire barn.
Oppdagelser
[rediger | rediger kilde]
Den 4. august 2005 kunngjorde Mazar at hun hadde oppdaget i Jerusalem hva som kan ha vært palasset til den bibelske kong David av Israel, den andre kongen i Det forente kongedømme Israel, som styrte i tiden fra 1048 til 1007 f.Kr. i henhold til bibelsk datering (eller fra rundt 1005 til 965 f.Kr. ved alminnelig enighet). Det som i dag refereres til som «den store steinstrukturen» består av en offentlig bygning som Mazar daterte til 900-tallet f.Kr., en beholder av bronse til en skriftrull, keramikk fra samme periode, og en bulla, eller regjeringssegl, til Jukal, sønn av Sjelemja, sønn av Sjevi, en myndighetsperson som er nevnt minst to ganger i Jeremias bok i Det gamle testamente. I juli 2008 avdekket hun også en andre bulla, tilhørende Gedalja Ben Pasjkur, som er nevnt sammen med Jukal i Jeremias bok 38:1.[4] Utgravningene ble støttet av Shalemsenteret og finansiert av en amerikansk bank. Området er eid av Ir David Foundation.[5]
Amihai Mazar, professor i arkeologi ved Det hebraiske universitetet og fetter av Mazar, har karakterisert funnet som «noe av et mirakel». Han har uttalt at han mener at bygningen kan være «Sions festning» som kong David skal ha erobret. Andre forskere er skeptiske til den store steinstrukturen faktisk kan tilskrives Davids palass.[5]
I 2007 avdekket Mazar hva som synes å være Nehemjas mur.[6]
I 2010 kunngjorde Mazar oppdagelsen av hva hun mente kunne være Jerusalems bymur fra 900-tallet f.Kr. I henhold til henne er det «den mest betydningsfull konstruksjon som vi har funnet fra tiden til det første tempelet i Israel» og «at det betyr at på den tiden, 900-tallet, i Jerusalem var det et styre som var i stand til utføre en slik konstruksjon.» 900-tallet er den periode som Bibelen beskriver som styret til kong Salomo. Ikke alle andre arkeologer er av den overbevisning at den israelittiske staten var en sterk stat på denne tiden, og arkeologen Aren Maeir var tvilende til disse påstandene og av Mazars datering.[7]
Bibelsk tilnærming
[rediger | rediger kilde]Mazars bibelinspirerte tilnærming har blitt en kilde til ordstrid mellom henne og andre arkeologer. I henhold til Mazar selv, «Jeg arbeider med Bibelen i den ene hånden og utgravningenes redskaper i den andre hånden, og jeg forsøker betrakte alt.»[8]
Imidlertid har Israel Finkelstein og andre arkeologer fra Universitetet i Tel Aviv markert bekymring for at med hensyn til hennes datering fra 2006 av den store steinstrukturen: «Bibelteksten dominerer denne undersøkelsen, ikke arkeologi. Hadde det ikke vært for Mazars bokstavelige lesning av bibelteksten ville hun aldri ha datert levningene til 900-tallet f.Kr. med en slik sikkerhet.»[9] Angående Mazars identifisering av Jerusalems bymur, «som hun innrømmer, de kronologiske data avdekket i hennes utgravninger indikerer at befestningssystemet fra jernalderen i dette området var i bruk i løpet av 700- og 600-tallet f.Kr. Imidlertid, i henhold til de bibelske kildene, må Salomos bymur ha passert her, derav [hevder hun] at det angående befestningssystemet må være datert til Salomo.»[9]
Mazar var også advart av en epigraf som følge av forvirringen i 2008 over inskripsjonen av seglet: «I et vilt anfall i å rapportere bibelske gjenstander til offentligheten eller å forbinde oppdagelsene til de mest uklare personer eller hendelser rapportert i Bibelen, er det noen ganger en tendens til kompromittere den analytiske forsiktighet som objekter av slik verdi helt klart fortjener.»[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Catalogue of the Library of the Pontifical University of the Holy Cross, Pontificia Università della Santa Croce ID 136826[Hentet fra Wikidata]
- ^ watchjerusalem.co.il[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rossner, Rena (26. januar 2006): «The once and future city» (engelsk). The Jerusalem Post: «Mazar, a senior fellow at the Shalem Center, a Jerusalem-based conservative think tank, is a graduate of the Hebrew University, and granddaughter of the famous archeologist Binyamin Mazar.»
- ^ Nettbibelen: Jeremias bok 38:1[død lenke]: «Sjefatja, Mattans sønn, Gedalja, Pasjkurs sønn, Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjkur, Malkias sønn, hørte de ord som Jeremia talte til hele folket.»
- ^ a b Erlanger, Steven (5. august 2005): «King David's Palace Is Found, Archaeologist Says», The New York Times
- ^ Lefkovits, Etgar (28. november 2007): «Nehemiah's wall uncovered», The Jerusalem Post
- ^ Selig, Abe (23. februar 2009): «Jerusalem city wall dates back to King Solomon», Jerusalem Post,
- ^ Eilat Mazar: «Uncovering King David's Palace», Moment Magazine, April 2006; nettarkiv.
- ^ a b Finkelstein, Israel; Herzog, Ze'ev; Singer-Avitz, Lily og Ussishkin, David (2007): «Has King David's Palace in Jerusalem Been Found?» Arkivert 5. mars 2009 hos Wayback Machine. (PDF) Tel Aviv: Journal of the Institute of Archaeology of Tel Aviv University, 34(2), ss. 142-164
- ^ Byrne, Ryan (6. februar 2008): «Hebrew Seals and the Rush to Biblical Judgment» Arkivert 7. oktober 2008 hos Wayback Machine., Biblical Archaeology Review
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Mazar, Eilat (2006): «Did I Find King David's Palace?» (PDF). Biblical Archaeology Review 32 No. 1 (Januar/februar): ss. 16–27, 70. ISSN 0098-9444
- Mazar, E. (2004): «The Phoenician Family Tomb N.1 at the Northern Cemetery of Achziv (10th-6th Centuries BCE)». Sam Turner Expedition. Final Report of the Excavations (Cuadernos de Arquelogia Mediterranea 10), Barcelona.
- Mazar, Eilat (2003): «The Phoenicians in Achziv, The Southern Cemetery». Jerome L. Joss Expedition. Final Report of Excavations 1988-1990 (Cuadernos de Arquelogia Mediterranea 7), Barcelona.
- Mazar, Eilat (2003): «Final Report, The Temple Mount Excavations in Jerusalem», 1968-1978, ledet av Benjamin Mazar, bind I: The Byzantine and Early Islamic Periods (Qedem 43), Jerusalem.
- Mazar, Eilat (2002): The Complete Guide to the Temple Mount Excavations, Jerusalem.
- Mazar, Eilat; Mazar, Benjamin (1989): «Excavations in the South of the Temple Mount». The Ophel of Biblical Jerusalem, Jerusalem.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Eilat Mazars arbeid og utgivelser, Institutt for arkeologi, Det hebraiske universitet i Jerusalem