Egeiske øyer
De egeiske øyer (gresk: Νησιά Αιγαίου, Nisiá Aigaíou; tyrkisk: Ege Adaları) er en øygruppe i Egeerhavet, med fastlandet til Hellas i vest og Tyrkia i øst.[1] Kreta utgjør den sørlige grensen. I antikken hadde øyene navnet Arkhipelago, som betyr øygruppe, og etter hvert, som på engelsk (archipelago), har navnet blitt et synonym for øygruppe.
De greske egeiske øyene er delt inn i flere grupper (fra nord til sør):
Nesten alle de egeiske øyene hører til Hellas og er delt mellom ni administrative periferier. Tyrkia eier øyene Imbros (Gökçeada), Tenedos (Bozcaada) og åtte småøyer utenfor vestkysten.
Områdene rundt noen av øyene, og luftrommet over dem, er kilden til en pågående strid mellom Hellas og Tyrkia. «De italienske egeiske øyer» (italiensk: Isole Italiane dell-’Egeo) ble tidvis brukt som navn på de egeiske øyene Italia erobret under den italiensk-tyrkiske krigen i 1912 og som ble annektert i 1923. Disse øyene, hovedsakelig Dodekanesene, var italienske frem til 1947.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Aegean Sea», The Columbia Encyclopedia, 6. utg., 2001-2005.
Se også
[rediger | rediger kilde]