Virkningsgrad
Virkningsgrad kaller vi en størrelse som beskriver effisiensen til en energiomvandler. Det er tre størrelser i spill: Tilført, avgitt og tapt effekt.
Virkningsgrad er per definisjon forholdet mellom avgitt effekt og tilført effekt. Virkningsgrad er et enhetsløst tall med en verdi mellom 0 og 1. Virkningsgraden skrives ofte i prosent; en virkningsgrad på 0,9 tilsvarer 90 %. Termodynamikkens 2. lov forbyr virkningsgrader lik eller over 1. Virkningsgraden kan beskrives som
Siden energi er lik effekt ganger tid kan en betrakte energien i stedet for effekten i noen tilfeller.
For det aller meste kan virkningsgraden betraktes som en reell verdi. Tapene går over i varme og koster penger.
Eksempler:
- Bensinmotor: Bensineffekt inn, Akseleffekt ut
- Girkasse: Akseleffekt inn, hjuleffekt ut
- Elektronisk strømforsyning: Lysnetteffekt inn, forbrukseffekt ut
- Solceller: Soleffekt inn, elektrisk effekt ut
- Vedovn: Vedens brennenergi inn, oppvarmingsenergi ut
Hvis en lar η være totalsystemet så har en for et totalsystem som består av K delsystemer i kjede
hvor hver ηk er virkningsgraden til et delsystem.
Eksempel - varmepumpe
[rediger | rediger kilde]Virkningsgraden forteller her hvor mye av tilført energi en varmepumpe klarer å omforme til den energien den faktisk skal produsere. I dette tilfellet er hovedoppgaven å produsere varmeenergi.
Noe effekt vil her tapes til annen energi som lyd, vibrasjoner, motorvarme og lignende.
Virkningsgraden kan ikke overstige 1 (100 prosent), og dersom 40 prosent av all effekt går til annen energi enn varmeeffekt, er varmepumpens virkningsgrad i dette tilfellet 60 prosent. [1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Hva er virkningsgrad (varmepumpe)?». Tjenestetorget. Besøkt 26. oktober 2021.