Durrës
Durrës | |||
---|---|---|---|
Durrësi | |||
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Prefektur | Durrës | ||
Postnummer | 2000 | ||
Retningsnummer | 052 | ||
Areal | 46,3 km² | ||
Befolkning | 113 249 (2011) | ||
Bef.tetthet | 2 445,98 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 0 meter | ||
Nettside | www | ||
![]() Durrës 41°18′48″N 19°26′45″Ø | |||
Durrës er en by i det sentrale Albania. Den er sentrum i prefekturet Durrës. Byen har 203 550 innbyggere (2009).
Durrës, som er beliggende ved Adriaterhavet, er Albanias viktigste import- og eksporthavn. Durrës er en allsidig industriby med tekstil-, næringsmiddel-, metall- og verftsindustri. Byen er også en bad- og feriested.
Noen få rester gjenstår fra den antikke tiden. Det viktigste bygningsminne er det store amfiteateret fra romertiden. Rester av festningsverk fra Venezias glanstid finnes bevart.
Ved hovedtorget ligger byens kunstgalleri. Kong Zog den førstes villa ligger nær havet. Byens arkeologiske museum er landets største i sitt slag.
[rediger | rediger kilde]
Ifølge legenden ble Durrës grunnlagt av konge Epidamnos, hvis sønnesønn Dyrrah gitt navn til byen.
Historie[rediger | rediger kilde]
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4e/Amphitheatre_of_durres_albania_2016.jpg/200px-Amphitheatre_of_durres_albania_2016.jpg)
Durrës er oldtidens Dyrrhachion, som opprinnelig skal ha vært navnet på halvøya der byen Epidamnos lå. Navnet Dyrrhachion brukes som navn for byen fra romertiden, da den var hovedhavn for sjøtrafikken fra Brundisium (Brindisi) i Italia og startpunkt for Via Egnatia, den romerske hovedveien østover.
Under navnet Epidamnos ble byen grunnlagt 627 f.Kr. som knutepunkt for handelen med de illyriske stammene av kolonister fra Kérkyra (Korfu). Ettersom Kérkyra var en korintisk koloni ble lederen hentet fra Korint. En tvist mellom moderbyene om kontrollen over Epidamnos bidro til å utløse Peloponneskrigen (433/432 f.Kr.). Epidamnos kom under romersk kontroll etter den første illyriske krig (229–228 f.Kr.). Romerne kalte byen Dyrrhacium; derav dens nåværende navn, på albanske Durrës, på italienske Durazzo.
Pompeius holde ut mot Cæsar i Epidamnos i 48 f.Kr.[1]
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7d/Durr%C3%ABs_Pinargenti_1573.jpg/200px-Durr%C3%ABs_Pinargenti_1573.jpg)
Ved Romerrikets deling i 395 e.Kr. kom Durrës til å tilhøre den østre delen av riket. Etter Romerrikets nedgang og fall ble området invadert flere ganger. Den ble inntatt av normannerne på Sicilia i 1185. Durrës var 1392–1501 en del av den italienske bystaten Venezia, deretter en del av Det osmanske riket 1501–1912. Den ble inntatt av serberne i 1912, men ble innlemmet i det nyskapte Albania.
Berømte menn som har vært i Durrës[rediger | rediger kilde]
Flere av Romerrikets mektige og rike menn, for eksempel Cicero og Cæsar, skal ha tilbrakt sommerne her. Den kjente romerske taleren Cicero beskrev Durrës som en sjarmerende by, mens Catullus kalte Durrës for vertshuset ved Adriaterhavet.
Berømte menn som var fra Durrës[rediger | rediger kilde]
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/87/Semissis-Anastasius_I-sb0007.jpg/200px-Semissis-Anastasius_I-sb0007.jpg)
Durrës er også kjent som fødested for den bysantinske keiseren Anastasios I (430–518) og den bulgarske sangeren og komponisten Johan Kukuzelis (1280–1360). Også det kongelige huset av Anjou-Durazzo og den kjente italienske adelige familien Durazzo i Adelsrepublikken Genova kom fra Durrës.
Krig og naturkatastrofer[rediger | rediger kilde]
Durrës ble rammet av kraftige jordskjelv og sank i havet og bygges opp igjen. Byen ble under andre verdenskrig utsatt for et voldsomt bombardement av det britiske flyvåpenet.
Bybilde[rediger | rediger kilde]
I Durrës finnes et amfiteater og en delvis bevart bymur. For øvrig oppviser bybildet få spor etter de mange fremmede herrer som behersket stedet. I en kort tid i 1914 var Durrës Albanias hovedstad, men ble erstattet av byen Tirana da landet på ny ble erklært selvstendig i 1920.
Religion[rediger | rediger kilde]
Durrës er sete for en gresk-ortodoks metropolitt og en romersk-katolsk erkebiskop.
Durrës har flere kirker og moskeer.
Demografi[rediger | rediger kilde]
Durrës totale innbyggerantall er 175 110 (ifølge folketellingen i 2011) på et areal av 517 kvadratkilometer med en befolkningstetthet på 338.7 per kvadratkilometer.
Samferdsel og næringsliv[rediger | rediger kilde]
Durrës, som ligger ved kysten av Adriaterhavet, har Albanias fremste havn og er sentrum for landets jernbanenett. Den for landet relativt allsidige industrien omfatter blant annet produksjon av fartøyer, verkstedsprodukter, jordbruksmaskiner, el-tekniske artikler og fødevarer.
Kjente personer[rediger | rediger kilde]
Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]
Durrës har følgende vennskapsbyer:
Kilder[rediger | rediger kilde]
- (på eng) Britannica Online [Elektronisk resurs]. Chicago, IL: Britannica Online. 1994–.
- (på eng) Columbia Encyclopedia [Elektronisk resurs]. New York: Columbia University Press. 2000.
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
- ^ ”Besegrades Julius Caesar i Albanien?”, Harrisons historia, Svenska Dagbladet, 2017-08-17
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (sq) Offisielt nettsted
- (en) Durrës – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Durrës – galleri av bilder, video eller lyd på Commons