Trykkfallsyke

Trening på bruk av overtrykkskammer i den amerikanske marinen.

Trykkfallsyke (også kjent som dykkersyke, bends, decompression sickness, diver's disease, taravana eller caisson syke) opptrer vanligvis ved at nitrogengass som er oppløst i kroppen avgis for hurtig etter en for rask oppstigning etter et dypt eller langvarig dykk. Boblene kiler seg fast i små blodårer og kan gi symptomer og skader. Dette kan utløse smerter, særlig i leddene, såkalte bends. I alvorlige tilfeller påvirkes nervesystemet, og det kan forårsake lammelser i kroppen. Ved kraftig bobledannelse i blodet, chokes, oppstår det en livstruende tilstand der blodsirkulasjonen blir hemmet av store mengder gassbobler i hjertet og i lungenes blodårer.

Henrys lov

Fra dykkefysikken skal du huske Henrys lov som sier at mengden gass som løses i en væske er proporsjonalt med deltrykket av gassen over væsken. For at vi skal greie å puste under vann må leveringstrykket i pustegassen være like stort som vanntrykket som presser mot brystkassen. Vi vil puste inn et høyere deltrykk av inertgass (vanligvis Nitrogen) som blir løst i blod og vev. Jo dypere vi svømmer – jo mer vil løse seg.

Når vi svømmer opp mot overflaten så reduseres vanntrykket omkring oss - dekompresjon. Da vil den motsatte prosessen skje: Gass som tidligere har vært oppløst i blod og vevsvæsker vil danne gassbobler ("gå ut av løsning").

Dykk innenfor tabellgrenser

Tidligere trodde man bobledannelse var et "alt eller intet" fenomen, altså at hvis man fikk gassbobler så fikk man trykkfallssyke. I dag vet vi at dette er galt. Etter helt vanlige dykk, som har vært gjort innenfor tabellgrenser og uten symptomer av noen art, så kan forskerne høre at såkalte "stille gassbobler" føres med veneblodet tilbake til hjertet. Dette er gassbobler som har vært dannet ute i vevet. Fordi vi har et effektivt lungefilter vil vanligvis ikke slike "stille gassbobler" forårsake plager. Gassboblene vil bli fanget i de tynne kapillærene (hårrørs-årene) i lungene for deretter å bli luftet ut gjennom lungene. Ettersom man kan ha "stille bobler" uten å få trykkfallssyke, tror forskerne i dag at trykkfallssyke oppstår hvis boblene blir for mange, for store eller hvis de vokser for raskt.

Symptomer

Selv om trykkfallssyke skyldes gassbobler i vev og blod så er dette bare litt av forklaringen på de mange (og ofte rare) symptomene som kan inntreffe ved trykkfallssyke. Det er absolutt ikke alle symptomer som kan forklares med den mekaniske ødeleggelsen en voksende gassboble forårsaker. I dag vet vi at det er kroppens reaksjon på gassboblene, vel så mye som gassboblene i seg selv, som forårsaker symptomer. Ved trykkfallssyke har dykkeren ofte væskeunderskudd, dette forverrer blodsirkulasjon i de minste årene der hvor stoffskiftet og gassutvekslingen skjer. Blodplater (de som bidrar til å stoppe blødninger) og hvite blodlegemer (de som dreper bakterier og andre mikroorganismer) blir "aktivert" av gassbobler. Ved bobledannelse aktiviserer en rekke andre forsvarsreaksjoner i blodet lik dem man kjenner ved infeksjon og allergiske reaksjoner. For deg som dykker betyr nok ikke disse følgereaksjonene så mye, men det kan være nyttig å vite at trykkfallssyke er mye mer enn gassbobler – det er like mye kroppens reaksjon på gassboblene.

Behandling

Behandlingen *må tilpasses alvorligheten av skaden. Bevisstløse personer må få vanlig førstehjelpsbehandling. Denne består av stabilt sideleie og frie luftveier, eventuelt munn-til-munn-metode og hjertekompresjoner. Den skadde bør tørkes for å unngå nedkjøling. AMK må tilkalles (telefon 113) slik at personen raskest mulig kan komme til sykehus for behandling.

  *NB! Som regel bør hver tilfelle av trykkfallsyke anses for "alvorlig". Derfor må AMK/dykklege og hyperbar oksygenbehandling iverksettes omgående. Dette er for øvrig krav som gjelder ihh til yrkesdykking og uhell i samband m sportsdykking bør ikke vurderes annerledes.

Ved alvorlige barotraumer og trykkfallssyke er det nødvendig med såkalt hyperbar oksygenbehandling. Dette vil si at personen plasseres i et trykkammer hvor man øker trykket tilsvarende ca. 18 meters dyp. Deretter reduseres trykket langsomt, noe som tilsvarer en langsom oppstigning.

Også ved lettere symptomer og mindre alvorlige dykkerulykker bør man oppsøke lege, ettersom symptomene ofte kan forverres.