Hopp til innhold

Domesday Book

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Dommedagsboken»)
«Dommedagsboken», gravering etter en strektegning, fra Andrew Williams, Historic Byways and Highways of Old England, 1900.

Domesday Book («Dommedagsboken», også kalt Domesday eller Book of Winchester), er nedtegningen av den store folke- og boligtellingen som ble foretatt i England i 1086 etter ordre fra Vilhelm Erobreren.

Vilhelm ønsket et fullstendig oversikt over befolkningen, eiendommer og verdier i landet han hadde erobret i 1066, og beordret derfor at det ble foretatt en undersøkelse av samme type som moderne folke- og boligtellinger. Et av hovedpoengene med å lage oversikten var å finne ut grunnlaget for utskriving av skatter. Det som ble nedtegnet i boken var endelig, og det fantes ingen ankemyndighet dersom man mente at noe var vurdert galt. Derfor fikk den navnet «Domesday» (mellomengelsk skrivemåte for moderne engelsk «Doomsday») – den var gyldig til dommedag.

Domesday book er blitt regnet som verdens eldste, virkelige matrikkel.

Boken

[rediger | rediger kilde]
En side fra Domesday Book

Domesday Book er egentlig to uavhengige arbeider. Den ene, kjent som Little Domesday, dekker Norfolk, Suffolk og Essex, mens Great Domesday dekker resten av England med unntak av områdene som senere ble Westmorland, Cumberland, Northumberland og Durham. Noen av disse områdene ble ikke med fordi de var under skotsk kontroll, mens Cumberland ikke ble erobret før noe senere og Durham kun ble skattlagt av biskop William av St. Carilef. London, Winchester og enkelte andre byer er også utelatt, antagelig fordi det var for komplisert å få oversikt over eiendomsforholdene innenfor de tidsrammene som var gitt. Deler av Durham bispedømme ble dekket i Boldon Book i 1183.

Little Domesday er, til tross for navnet, den største av de to bøkene. Den er langt mer detajert, blant annet fordi husdyr er talt opp. Det er mulig at det var meningen å utføre undersøkelsen på et så detaljert nivå for hele landet, men at man gav opp og gikk over til den enklere ordningen i Great Domesday.

Innholdet ble i begge bøker sortert etter len (fiefs) og ikke geografisk. Man valgte altså å ikke bruke byer eller hundreder som inndeling, men satte opp eiendommene etter hvilke baroner som kontrollerte dem på vegne av kronen.

Listene for hvert grevskap begynner med kongens egne eiendommer. Deretter følger kirkelige eiendommer, så baronene, kvinner, kongelige tjenere, de få angelsaksiske thegnene som fortsatt hadde eiendommer og til slutt eventuelle andre typer eiendom. I noen grevskap ble en eller flere større byer skilt ut i en egen seksjon. Enkelte omstridte eiendommer, clamores, ble også behandlet for seg. I Great Domesday har man ikke klart å gjennomføre dette systemet hele veien.

De fleste byer er tatt med i Domesday Book, men i mange av dem er det bare noen få eiendommer av spesiell interesse for kronen som er nevnt. Man finner blant annet fragmenter av eldre tollavtaler, opptegninger om militærtjeneste, markeder, myntslagerier og annet. Det er også nevnt enkelte tradisjonelle avgifter til kronen, som faste leveringer av honning fra flere byer og grevskap.

Det finnes en del informasjon i tillegg til det rent tallmessige materialet, om politiske forhold, personer, kirkelige forhold og sosialhistorie. Disse opptegningene er sporadiske, og skulle egentlig ikke vært med. Slik informasjon har vært til stor nytte for historikere, og ble blant annet gjennomgått av Edward Augustus Freeman da han skrev om invasjonen.

Undersøkelsen

[rediger | rediger kilde]

Ifølge Den angelsaksiske krønike ble undersøkelsen planlagt i 1085, og ifølge kolofonen ble den gjennomført i 1086. Det er usikkert når Domesday Book ble sammenstilt fra de mange rapportene, men det ser ut til at én person skrev hele manuskriptet.

Hvert grevskap ble besøkt av en gruppe kongelige tjenestemenn, legati, som holdt en offentlig utspørring. Dette skjedde antagelig i forsamlingen kjent som county court, hvor både lokal adel og representanter for byene deltok. Opplysningene ble hentet inn for hvert hundrede. Tolv lokale edsvorne gikk i hvert hundrede god for at opplysningene var korrekte; seks av dem var angelsaksere og seks normannere.

For hundredene i Cambridgeshire er det som ser ut til å være en komplett avskrift av utspørringen bevart. Inquisitio Eliensis og Exon Domesday som dekker Cornwall, Devon, Dorset, Somerset og Wiltshire inneholder også detaljer fra den opprinnelige undersøkelsen.

Ut fra sammenligninger av hva som er nedtegnet i ulike grevskap kan man identifisere seks regioner:

Formål

[rediger | rediger kilde]

Det finnes tre kilder som forteller om formålet med undersøkelsen:

  • I Den angelsaksiske krønike fortelles det i oppføringen for 1085 hvorfor den ble bestilt:
«Etter dette hadde kongen et stort møte, og en veldig grundig konsultasjon med sitt råd om dette landet; hvordan det var bebodd og av hva slags mennesker. Han sendte så sine menn over hele England inn i hvert shire, og gav dem i oppdrag å finne ut «hvor mange hundre huder er det der, hvilke eiendommer har kongen selv og hva som finnes på eiendommene, eller hva bør kongen få årlig fra området.» Han bad dem også skrive ned «hvor mye eiendom hans erkebiskoper hadde, og hans stiftsbiskoper, og hans abbeder og hans jarler», og, selv om jeg kan virke fiksert og kjedelig, «hva, eller hvor mye, hver mann hadde som eide jord i England, enten i jordeiendom eller annet, og hvor mye penger de var verd». Så nøye bad han dem utføre det at ikke en enkelt hud, eller en meter med jord, ei heller (det er skamfullt å fortelle det, men han skammet seg ikke over å gjøre det) noen ku eller svin ble utelatt uten å bli skrevet ned. Og alle detaljer som var skrevet ned ble etterpå bragt til ham.
  • Listen over spørsmål som ble stilt til de edsvorne, som er bevart i Inquisitio Eliensis.
  • Innholdet i Domesday Book og bevarte undersøkelser

Det er ikke mulig å forene de tre kildene helt, men det er generelt akseptert at hovedformålet var å fastlå grunnlaget for kongens skattlegging. Skatteinntektene kom primært fra:

  • Eiendomsskatt (geldum) som ble betalt ut fra et overslag
  • Diverse avgifter
  • Inntekter fra kronens eiendommer

Etter normannernes invasjon ble det meste av eiendommene til den angelsaksiske adelen beslaglagt og fordelt til normanniske baroner. Det var i kongens interesse å sikre at ikke kronen ble lidende i denne omfordelingen. Det står klart at de normanniske baronene hadde en tendens til å forsøke å unngå å betale de samme avgifter som deres angelsaksiske forgjengere hadde betalt. Undersøkelsen satte derfor opp en oversikt over navnene på jordeierne, og overslag som dannet grunnlag for skattlegging.

Men Domesday Book er mer enn bare et skattemanntall. Den er også et forsøk på å lage en oversikt over alle verdier i landet på tre tidspunkter: Da Edvard bekjenneren døde, da de nye eierne tok over og da undersøkelsen ble foretatt. Det ser også ut til at man ønsket å finne den potensielle fremtidige verdien, men dette er ikke grundig gjennomført. Det er ut fra dette åpenbart at Vilhelm ønsket å ha oversikt over sitt nye rikes økonomiske ressurser. Det fantes eldre, mindre omfattende oversikter som han antagelig sammenlignet sin egen undersøkelse med. For hver herregård er det oppgitt hvor mye dyrkbar mark som finnes, antallet ploglag (hver bestående av åtte okser), enger, skog, beitemark, fiskeplasser, vannmøller, saltkokerier på eiendommer ved kysten og andre inntektskilder. Bøndene telles i forskjellige klasser etter sin status, og til slutt ble verdien til hele herregården anslått. Det er tydelig at overslagene er nokså grove.

Fordi undersøkelsene, som ble foretatt på geografisk basis, ble omorganisert etter hvem som eide jorden, fikk kongen oversikt over hva hver enkelt av baronene eide. Han fikk også innsikt i om baronene hadde leid ut jorden videre og i så fall hvor mye de hadde delt den opp. Dette var viktig for ham fordi han ønsket å få leietagerne til å sverge en troskapsed direkte til kongen. Egentlig var de underlagt baronen og hadde dermed sverget troskap gjennom ham. Kun fornavn er oppgitt for leietagere, så det er ikke alltid mulig å finne ut hvem som var normannere, men det er gjort en del forskning på dette. En betydelig andel hadde normanniske fornavn.

I tillegg til den vanlige skattleggingen var også undersøkelsen viktig for at kongen skulle vite hvor han kunne henvende seg for å skaffe ekstraordinære midler.

Slott blir sjelden nevnt i undersøkelsen, fordi de var utgiftsposter og dermed ikke interessante for skattleggingen. Unntakene er der normanniske slott ble reist på eiendommer som tidligere gav inntekter, slik at forskjellene måtte forklares.

Senere historie

[rediger | rediger kilde]

Domesday Book ble opprinnelig oppbevart i det kongelige skattkammeret i Winchester, som var normannerkongenes hovedstad. Den ble derfor kalt Book of Winchester, og i en sen utgave er dette navnet bruk i selve boken. Da skattkammeret ble flyttet til Westminster, antagelig under Henrik II, fulgte boken med. Den nevnes i Dialogus de scaccario som en samling avgjørelse som det ikke finnes ankemulighet mot, og det er muligens fra denne kommentaren at dommedagsnavnet har kommet. Den ble i middelalderen ofte brukt som bevis for eiendomsforhold under rettssaker. Selv i moderne tid hender det at den blir trukket frem under eiendomssaker.

Boken ble i Westminster inntil dronning Victorias regjeringstid. Fra 1696 lå den i kapittelhuset i Westminster Abbey, og ble bare tatt frem ved visse helt spesielle anledninger, som da den ble sendt til Southampton for fotosinkografisk reproduksjon. Den ble til slutt sendt til Public Record Office, og er nå utstilt i en glassmonter i museet til The National Archives i Kew. I 1869 fikk den ny innbinding, og i forbindelse med nihundreårsjubileet i 1986 ble Great Domesday delt i to bind mens Little Domesday ble delt i tre. Kisten som den ble oppbevart i tidligere er også utstilt i Kew.

Trykking av boken ble påbegynt av regjeringen i 1773, og den ble utgitt i to bind i 1783. I 1811 kom et bind med indekser, og i 1866 kom et tilleggsbind med Exon Domesday, Inquititio Eliensis, Liber Winton (undersøkelse fra Winchester foretatt tidligere i det 11. århundre) og Boldon Book (undersøkelse over Durham fra det 12. århundre). I årene 1861–1863 ga regjeringen ut fotografiske faksimiler av bøkene. De ble publisert i et bind for hvert grevskap.

Det har kommet mange senere utgaver, mange av dem for enkeltgrevskaper. Flere av disse utgavene inneholder kommentarer og andre lokalhistoriske ressurser. Selv om Domesday Book er uvurderlig for de som studerer perioden, ikke minst for topografer og slektsforskere, er det fortsatt deler av den som ikke er tolket. Dette gjelder både språket og systemet; den kom på et tidspunkt hvor det var betydelig språklig endring i England, og hvor flere administrative systemer møttes og ikke alltid produserte et enhetlig og lettfattelig resultat.

BBC lanserte i 1986 BBC Domesday Project i forbindelse med nihundreårsjubileet.

I august 2006 ble hele innholdet lagt ut i søkbar form med engelsk oversettelse på internett. Man kan søke på stedsnavn og se indeksoppføringen for stedet, og bestille (mot betaling) nedlasting av den relevante teksten.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Domesday_Book&oldid=24120673»