Dinocephaler
| Dinocephaler | |||
|---|---|---|---|
 Brithopus, en kjøttetende dinocephal med en panserpadde
| |||
| Nomenklatur | |||
| Dinocephalia Seely, 1895 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Chordater | ||
| Klasse | Krypdyr | ||
| Orden | Therapsida | ||
| Paleontologi | |||
| Periode: | |||
| 270–260 Ma | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrial | ||
| Utbredelse: | Siberia-kratonet og Gondwanaland | ||
| Inndelt i | |||
Dinocephalene var en gruppe therapsider (avanserte pattedyrliknende krypdyr) som var vanlige i midtre perm mellom 270 og 260 millioner år siden. De fleste dinocephalene var store dyr, blant de største i sin tid. Det var flere familier med både planteetere, kjøttetere og altetere blant dem.[1] Mange av artene hadde svært tykt skalletak, gjerne med knaster, små horn og utspring, og navnet betyr «fryktelig hode(skalle)».[2] Fossiler av denne gruppen er funnet i Sibir, Kina, Brasil, Sør-Afrika, Zimbabwe og Tanzania.[3][4] I lag yngre enn dette finnes det ikke fossiler av dem, og de etterlot seg ingen etterkommere.[5]
Bygning
[rediger | rediger kilde]
Dinocephalene var de minst avanserte av therapsidene og hadde en rekke bygningstrekk som ellers var vanlig hos de mer primitive pelycosaurene.[2] Med unntak av Biarmosuchiaene hadde de for det meste tunge, sprikende lemmer tilsvarende det man i dag finner hos varaner og krokodiller. Overkjevebeina var relativt små, og de manglet forbeinet ganetak og kunne derved bare i begrenset grad tygge og puste samtidig, hvilket antyder at de var kaldblodige.[6] De hadde imidlertid de therapsidenes hofter med bredt tarmbein som gav feste til lårmusklene, og lengre og rettere lemmer enn sine forgjengere.
Flere av dem var akvatiske og halvakvatiske, andre levde i tørt lende.
Størelse
[rediger | rediger kilde]Dinocephalene var store dyr. De var blandt de største landdyrene i sin tid, bare de største Caseidaene (en pelycosaur) og Pareiasaurene (urreptiler) kom opp i tilsvarende størelser. De største var planteeterne i slekten Tapinocephalus) og de altetende Titanosuchus, som kom opp i over to tonn og kunne bli 4,5 meter lange.[7] De kjøttetende formene var mindre og slankere, men hadde lengre haler og kunne ha vel så lang total lengde som de største planteeterne. De største kjøtteterne var Titanophoneus og Anteosaurus) som begge kunne veie omkring et halvt tonn, med hodeskaller rundt 80 cm, og var dermed de største kjøttetende pattedyrliknende krypdyrene som har levd.[8][9]
Systematikk
[rediger | rediger kilde]
- Klasse Krypdyr
- Orden THERAPSIDA
- Underorden DINOCEPHALIA
- Usikker plassering Eccasaurus
- Usikker plassering Pelosuchus
- Usikker plassering Tappenosaurus
- Familie Estemmenosuchidae
- Estemmenosuchus
- Molybdopygus
- (trolig) Parabradysaurus
- Familie Phreatosuchidae
- Familie Phthinosuchidae
- Familie Rhopalodontidae
- (trolig) Phthinosaurus
- Rhopalodon
- Gruppe Anteosauria
- Familie Anteosauridae
- Familie Brithopodidae
- Familie Deuterosauridae
- Gruppe Tapinocephalia
- (trolig) Dimacrodon
- Familie ?Driveriidae
- Familie ?Mastersoniidae
- Familie Styracocephalidae
- Familie Tapinocephalidae
- Familie Titanosuchidae
- Underorden DINOCEPHALIA
- Orden THERAPSIDA
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Nicolas, Merrill; Rubidge, Bruce S. (2010). «Changes in Permo-Triassic Terrestrial tetrapod ecological representation in the Beaufort Group (Karoo Supergroup) of South Africa». Lethaia. 43: 45–59. doi:10.1111/j.1502-3931.2009.00171.x.
- ^ a b Rubidge, B.S.; Sidor, C.A. (2001). «Evolutionary patterns among Permo-Triassic therapsids» (PDF). Annual Review of Ecology, Evolution, and Systematics. 32: 449–480. doi:10.1146/annurev.ecolsys.32.081501.114113. Arkivert fra originalen (PDF) 21. mars 2012. «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 21. mars 2012. Besøkt 23. juni 2020.
- ^ Angielczyk, K. D. (2009). «Dimetrodon is Not a Dinosaur: Using Tree Thinking to Understand the Ancient Relatives of Mammals and their Evolution». Evolution: Education and Outreach. 2 (2): 257–271. doi:10.1007/s12052-009-0117-4.
- ^ Simon, Rachel V.; Sidor, Christian A.; Angielczyk, Kenneth D.; Smith, Roger M. H. (2010). «First record of a Tempinocephalid (Therapsida: Dinocephalia) from the Ruhuhu Formation (Songea Group) of Southern Tanzania». Journal of Vertebrate Paleontology. 30 (4): 1289–1293. doi:10.1080/02724634.2010.483549.
- ^ Day, Michael O.; Guven, Saniye; Abdala, Fernando; Jirah, Sifelani; Rubidge, Bruce; Almond, John (2015). «Youngest dinocephalian fossils extend the Tapinocephalus Zone, Karoo Basin, South Africa». South African Journal of Science. 111: 1–5.
- ^ Prothero, D.R. (2013). Bringing fossils to life : an introduction to paleobiology (3. utg.). Columbia University Press. s. 531. ISBN 978-0231158930.
- ^ Boonstra, L.D. (1969). «The fauna of the Tapinocephalus Zone (Beaufort beds of the Karoo)». Annals of the South African Museum (56): 1-73. Besøkt 23. juni 2020.
- ^ Kammerer, C.F. (2011). «Systematics of the Anteosauria (Therapsida: Dinocephalia)». Journal of Systematic Palaeontology. 9 (2). doi:10.1080/14772019.2010.492645.
- ^ van Valkenburgh, Blaire; Jenkins, Ian (2002). «Evolutionary Patterns in the History of Permo-Triassic and Cenozoic synapsid predators». Paleontological Society Papers. 8: 267–288. doi:10.1017/S1089332600001121.