Hopp til innhold

Tysk arbeidsfront

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Deutsche Arbeitsfront»)
Tysk arbeidsfront
Stiftet10. mai 1933
LandNazi-Tyskland
HovedkontorBerlin
Rathaus Wilmersdorf (1935–)
IdeologiNasjonalsosialisme, korporativisme
Antall medlemmer 22 000 000 (1945)
Flagg
Opphørt10. oktober 1945
Robert Ley, leder for nazistenes arbeidsorganisasjon «Tysk arbeidsfront» (Deutsche Arbeitsfront), ved grunnsteinsnedleggelsen av et boligprosjekt Berlin 1939.
Ley åpner «verdenskongress for fritid og rekreasjon» i Hamburg 1936. DAF (Deutsche Arbeitsfront) omfattet blant annet underorganisasjonene Kraft durch Freude («Kraft gjennom glede») og Schönheit der Arbeit («Arbeidets skjønnhet»).
Fra utstillingen «Det tyske folk og tysk arbeid» (Deutsches Volk – Deutsche Arbeit) ved Kaiserdamm i Berlin april 1934. Dekoren består av hakekors og arbeidersymboler som tannhjul og hammer.

«Tysk arbeidsfront», tysk originalnavn Deutsche Arbeitsfront, forkortet DAF, var en arbeidsorganisasjon i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Den erstattet de tyske fagforeningene etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 og fortsatte til Tysklands nederlag i andre verdenskrig i mai 1945. DAF ble opprettet 10. mai 1933 med nazistpartiets Reichsorganisationsleiter Robert Ley som leder.

Tysk arbeidsfront var hierarkisk organisert etter militært mønster. Plansjen viser organiseringen av arbeiderne i ledere og underordnede i en DAF.-betriebszelle («Tysk arbeidsfronts bedriftscelle») på en fabrikk eller i en bedrift. Illustrasjon fra nazistpartiets organisasjonsbok Organisationshandbuch der NSDAP.

2. mai 1933 beordret Hitler at alle fagforeningsledere i Tyskland skulle arresteres. Nasjonalsosialisten og kjemingeniøren Robert Ley fikk da oppgaven med å skape DAF som erstatning for de forbudte fagforeningene. Han konfiskerte fagbevegelsens fond for å etablere de såkalte Kraft durch Freude-programmene (forkortet KdF, «Kraft gjennom glede»). KdF organiserte konserter, sportsarrangementer og utenlandsturer for arbeiderklassen, og spilte en viktig rolle når det gjaldt å sette det nasjonalsosialistiske regimet i et positivt lys hos store deler av den tyske befolkningen. Det mest ambisiøse tiltaket var å fremstille «folkevognen», Volkswagen, i samarbeid med DAF. Hitler forlangte at folkevognen skulle fremstilles til en salgspris på 1 000 Reichsmark eller mindre, og da tysk bilindustri ikke klarte dette, bygget Porsche på DAFs bestilling en ny folkevognfabrikk i Fallersleben; men på grunn av krigsutbruddet i 1939, var det ingen av de 340 000 arbeiderne som hadde betalt avdrag på en folkevogn, som noen gang fikk en slik bil.[1]

Ley misbrukte sin stilling grovt ved å underslå DAFs midler til å skaffe seg en serie villaer i ulike byer, en serie biler, en privat jernbanevogn og en stor kunstsamling. Hans privatliv var preget av fyll og kvinner. Etterhvert fikk DAF rykte på seg for å være den mest korrupte av etatene i det nasjonalsosialistiske Tyskland.[2] Robert Ley ble siktet for krigsforbrytelser under Nürnberg-prosessene, og begikk selvmord få dager etter domfellelsen høsten 1945.

Hovedavdelinger

[rediger | rediger kilde]

Underavdelinger

[rediger | rediger kilde]
  • Kraft durch Freude (KdF) – «Kraft gjennom glede», fritidsorganisasjon
  • Schönheit der Arbeit (Amt der Schönhet der Arbeit, SdA) – «Arbeidets skjønnhet», del av KdF, arbeidet blant annet med sikkerhet og ergonomi[3]
  • Reichsarbeitsdienst (RAD) – «Riksarbeidstjenesten», sysselsettingstiltak og hjelpekorps under andre verdenskrig

Flagg og vimpler

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Adam Tooze: The wages of destruction: the making and breaking of the Nazi economy, Allen Lane, 2006
  2. ^ Richard J.Evans: The Third Reich in power, Allen Lane, 2005
  3. ^ Das Taschenbuch Schönheit der Arbeit

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]