Deutsche Zentrumspartei
Deutsche Zentrumspartei | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Tyskland | ||
| Offisielt navn | Deutsche Zentrumspartei - Älteste Partei Deutschlands gegründet 1870 (ZENTRUM) | ||
| Leder(e) | Gerhard Woitzik | ||
| Grunnlagt | 13. desember 1870 | ||
| Nedlagt | 5. juli 1933 | ||
| Hovedkvarter | Dormagen (Straberger Weg 12) | ||
| Avis | Germania | ||
| Ungdomsorg. | Windthorstbund | ||
| Antall medlemmer | 300 (2022) | ||
| Ideologi | Kristendemokrati sosialkonservatisme politisk katolisisme | ||
| Religion | Den romersk-katolske kirke | ||
| Farge | blå | ||
| Nettsted | www.zentrumspartei.de (de) | ||
| Flagg | |||
 | |||
Det tyske Sentrumspartiet (Deutsche Zentrumspartei eller bare Zentrum), ofte kalt Det katolske sentrumspartiet, er et katolsk politisk parti i Tyskland, grunnlagt 1870. Partiet spilte en viktig rolle i keisertiden og senere under Weimarrepublikken. Partiet gjenoppstod i 1945, men ble i fortsettelsen kun et lite parti. Med grunnleggelsen av CSU og senere CDU, mistet Zentrum sine velgere og medlemmer. Partiet kaller seg Tysklands eldste parti, ettersom det har hatt det samme navn siden stiftelsen.[1] Dette gjelder i motsetning til FDP som ble stiftet som Deutsche Fortschrittpartei, og SPD som opprinnelig het Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det ble grunnlagt i 1870 av Ludwig Windthorst og Mainz-biskopen Wilhelm Emmanuel von Ketteler for å ivareta den katolske minoritetens rettigheter i det nye protestantisk dominerte Tyskland. Partiet ble en relativt mektig motkraft til Otto von Bismarcks Kulturkampf mot den katolske kirken. I tillegg til å støtte kirkelige interesser, støttet Sentrumspartiet stort sett representativt demokrati og minoritetsvern. Partiet var også spesielt for den blandingen av klasseinteresser som det representerte, da det favnet bredt fra katolske arbeidere til katolske aristokrater.
Med grev Georg von Hertling stilte partiet første gang med rikskansleren i 1917. Mellom 1919 og 1932 var partiet representert i nesten alle riksregjeringer. Rikskanslerne Wilhelm Marx, Heinrich Brüning og Franz von Papen kom alle fra partiet.
Partiet oppløste seg selv den 5. juli 1933, og var det siste av de ikke-nasjonalsosialistiske partier som forsvant etter forbud eller påtrykk fra Hitler og NSDAP.
Partiet ble gjenopprettet etter andre verdenskrig, men de fleste tradisjonelle Zentrums-velgerne sluttet imidlertid i stedet om dannelsen av det nye partidannelsen Christlich Demokratische Union (CDU) som favnet over både katolikker og protestanter. Dette partiet har imidlertid i stor grad er utgått fra og vært preget av miljøet rundt Det katolske sentrumspartiet. CDU lyktes med å forene protestantene og katolikkene i et felles kristelig-konservativt parti.
Det katolske sentrumspartiet eksisterer fremdeles som et lite parti, og var representert i det tyske parlamentet frem til 1957, da det falt under sperregrensen. I enkelte katolske høyborger, som Nordrhein-Westfalen, har partiet likevel stadig en viss lokalpolitisk betydning, og er kjent for sin familievennlige politikk.
Det bayerske folkepartiet, forløperen til CSU, brøt ut fra Sentrumspartiet i 1918 fordi Sentrumspartiets daværende ledelse ønsket en sentralistisk stat fremfor en føderalistisk.
Valgresultater
[rediger | rediger kilde]
| Riksdagsvalg og forfatningsgivende nasjonalforsamling (1919) | ||
|---|---|---|
| Valgene til den tyske nasjonalforsamling i 1919 | 19,7 % | 91 seter |
| Riksdagsvalget i 1920 | 13,6 % | 64 seter |
| Riksdagsvalget i mai 1924 | 13,4 % | 65 seter |
| Riksdagsvalget i desember 1924 | 13,6 % | 69 seter |
| Riksdagsvalget i 1928 | 12,1 % | 61 seter |
| Riksdagsvalget i 1930 | 11,8 % | 68 seter |
| Riksvalgvalget i juli 1932 | 12,4 % | 75 seter |
| Riksdagsvalget i november 1932 | 11,9 % | 71 seter |
| Riksdagsvalget i 1933 | 11,3 % | 73 seter |
| Valget til Forbundsdagen 1949 | 3,1 % | 10 seter |
| Valget til Forbundsdagen 1953 | 0,8 % | 3 seter |
| Valget til Forbundsdagen 1957 | 0,9 % | ingen seter |
| Valget til Forbundsdagen 1965 | 0,1 % | ingen seter |
| Valget til Forbundsdagen 1969 | 0,04 % | ingen seter |
| Valget til Forbundsdagen 1987 | 0,1 % | ingen seter |
| Valget til Forbundsdagen 1994 | 0,01 % | ingen seter |
| Valget til Forbundsdagen 2002 | 0,01 % | ingen seter |
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Winfried Becker [Hrsg.]: Die Minderheit als Mitte : die Deutsche Zentrumspartei in der Innenpolitik des Reiches 1871 – 1933. Schöningh, Paderborn, München, Wien, Zürich 1986
- Guido Hoyer: Nichtetablierte christliche Parteien. Deutsche Zentrumspartei, Christliche Mitte, Christliche Partei Deutschlands und Partei Bibeltreuer Christen im Parteiensystem der Bundesrepublik Deutschland. Frankfurt am Main u.a. 2001, ISBN 3-631-38203-0
- Herbert Lepper: Volk, Kirche und Vaterland : Wahlaufrufe, Aufrufe, Satzungen und Statuten des Zentrums ; 1870 – 1933 ; eine Quellensammlung zur Geschichte insbesondere der Rheinischen und Westfälischen Zentrumspartei. Droste, Düsseldorf 1998
- Ute Schmidt: Zentrum oder CDU : politischer Katholizismus zwischen Tradition u. Anpassung. Westdt. Verl., Opladen 1987
- Christoph Weber: "Eine starke, enggeschlossene Phalanx" : der politische Katholizismus und die erste deutsche Reichstagswahl 1871. Klartext, Essen 1992
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Offisielt nettsted
- (en) Deutsche Zentrumspartei – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
