Den transsibirske jernbanen

Den transsibirske jernbanen
	Info
Land	Russland
Utgangsstasjon	Moskva
Endestasjon	Vladivostok
	Drift
Åpnet	5. oktober 1916
Eier	Russlands Statsbaner
Operatør(er)	Russlands Statsbaner
	Teknisk
Kjørestrøm	3000V, 25kv-50Hz
Sporvidde	1.520mm
Lengde	9.289km
Høyeste hastighet	140 km/t
Broer	3901
	Den transsibirske jernbanen på Commons

Den transsibirske jernbanen er en jernbane i Russland som går fra Moskva til Vladivostok^[2]. Det er den nest lengste sammenhengende jernbanelinjen i verden.^[3]

Den siste delen nord for Kina ble imidlertid først ferdig i 1916^[2]. Jernbanen går tvers over Russland, fra Moskva i vest, gjennom Sibir, til Vladivostok i øst. Turen mellom Moskva og Vladivostok tar cirka ni døgn. På russisk er navnet Транссибирская магистраль, Транссиб, eller Transsibirskaja magistral, Transsib.

Moskva, Nizjnij Novgorod, Kirov, Jekaterinburg, Omsk, Tomsk, Krasnojarsk, Irkutsk, Khabarovsk og Vladivostok ligger langs Den transsibirske jernbane. Khabarovsk er den østligste stasjonen, mens Vladivostok er det østlige endepunktet. Strekningen Moskva-Vladivostok er 9 289 kilometer lang.

Historie

Russlands langvarige lengsel etter en havn ved Stillehavet kunne realiseres i 1860, da byen Vladivostok ble grunnlagt. I 1880 hadde byen vokst til en stor havneby, og savnet etter gode transportveier mellom det europeiske Russland og dets østlige provinser ble snart et betydelig problem. Å reise med hest og vogn langs strekningen tok minst et halvt år. Jernbanen reduserte tiden til en måned (i dag en uke). Byggingen av Den transsibirske jernbane ble innledet i 1891 og ble overvåket av Sergej Witte, daværende finansminister.

I likhet med arbeidet på den første transkontinentale jernbane i USA, begynte de russiske ingeniørene i hver sin ende og arbeidet inn mot midten. Fra Vladivostok gikk jernbanen nordover langs elven Ussuris østre strand, og videre til elven Amur. Denne delen kalles Ussurijernbanen.

I 1890 ble det bygd en bro over elven Ural, og den nye jernbanen gikk inn i Asia. Broen over elven Ob ble bygget i 1898, og den lille byen Novonikolajevsk, som ble grunnlagt i 1883, ble forandret til et stort sibirsk sentrum, Novosibirsk. I 1898 nådde det første toget Irkutsk ved Bajkalsjøens strand. Jernbanen fortsatte østover, over elvene Chilka og Amur, og nådde snart Khabarovsk. Linjen Vladivostok-Khabarovsk var ferdig i 1897.

Straffearbeidere fra blant annet Sakhalin ble kalt inn sammen med russiske soldater for å arbeide med byggingen av jernbanen. Et av de største hindrene var Bajkalsjøen. Linjen sluttet ved begge ender av sjøen, og en spesiell isbryterferje ble kjøpt fra England for å koble sammen jernbanen. På vinteren ble det brukt hest og slede for å transportere passasjerer og gods fra den ene siden av sjøen til den andre, fram til jernbanesporet rundt Bajkalsjøen var ferdig. Da linjen nådde elven Amur ved den kinesiske grensen i 1916, fantes det ubrutt jernbane mellom Petrograd og Vladivostok. Elektrifisering av linjen ble påbegynt i 1929, et arbeid som ble avsluttet i 2002.

Åpning

Byggingen foregikk både fra Moskva og fra Vladivostok, og den ble åpnet i mange etapper. I 1898 var banen ferdig fra Moskva til Irkutsk ved Bajkalsjøen, hvoretter ble den forlenget til Khabarovsk, hvor den ble knyttet til banen som var bygget fra Vladivostok. I 1916 ble hele banen offisielt åpnet, og da var det en sammenhengende linje fra Petrograd (det daværende navn på St. Petersburg) til Vladivostok.^[2]

Trafikk

I år 2010 fraktet Den transsibirske jernbane om lag 20 000 containere per år til Europa, hvorav 8 300 containere var fra Japan. Dette er et relativt lite tall, da Japan totalt sett sender 360 000 containere til Europa hvert år. I 2005 skulle omfanget egentlig ha økt til 100 000 containere, og skulle ha tilfredsstilt et passasjer- og godsbehov på 120 tog per dag. Dette krever at store deler av jernbanen bygges ut til dobbeltspor, slik at flaskehalser unngås. Mengden av containere har økt etter 2010, men økningen har vært på en ny forbindelse gjennom Kasakhstan.^[4]

En oppgradering av banens infrastruktur, blant annet dobbeltspor, ble påbegynt i 2013, og er forventet ferdig i 2020.^[5]

Den transsibirske jernbane er Russlands viktigste trafikkforbindelse, og rundt 30 prosent av landets eksport går på denne linjen. Den er populær blant turister, men brukes også mye av russere for å ferdes gjennom landet.

Linjekart

Tegnforklaring

	0	Moskva
	59	Khotkovo
	73	Sergijev Posad
		Moskva - Vladimir oblastgrense
	112	Alexandrov
		Balakirevo
		Vladimir - Jaroslavl oblastgrense
	145	Berendejevo
		Rjazantsevo
		Silnitsi
	200	Petrovskoje
	224	Rostov Jaroslavski
		Semibratovo
		Kozmodemjansk
	289	Volga
	442	Nizjnij Novgorod
	1436	Perm
	1777	Offisiell grense mellom Europa og Asia
	1816	Jekaterinburg
	2712	Omsk
	3335	Novosibirsk
	4098	Krasnojarsk
	5185	Irkutsk
	5642	Ulan-Ude
	5655	tilknytning til den transmongolske jernbane
	5895	Nausjkij
	5900	Den russiskmongolske grense
	5921	Süchbaatar
	6304	Ulan Bator
	7013	Dzamiin Uud
		Grensen mellom Mongolia og Kina
	842	Erlyan, 842 km fra Beijing
	371	Datong, 371 km fra Beijing
	6199	Tsjita
	6312	Tilknytning til Transmandsjuriske jernbane (Den kinesiske østjernbanen) ved Tarskaja
	6661	Zabajkalsk
		Grense mellom Russland og Kina
	2323	Manzhouli, 2323 km fra Beijing
	1388	Harbin, 1388 km fra Beijing

		Beijing
	8521	Khabarovsk

	9288	Vladivostok