Den svarte fredagen (1978)

Demonstranter og soldater på Jaleh-plassen i Teheran 8. september 1978, «den svarte fredagen». Protestene og stridighetene var del av den iranske revolusjonen som ble fullført et halvt år seinere.
Foto: På trykk i den iranske visa *Kayhan* 22. februar 1979

Den svarte fredagen (persisk: جمعه سیاه / Jome-ye Siaah) var en serie av masseprotester den 8. september 1978 (17 Shahvrivar 1357 i lokal kalender) i Teheran, den persiske hovedstaden i monarkiet Persia. Etter lange perioder med kontinuerlig uro og voldshandlinger begått av demonstrantene som satte fyr på symboler over vestlige påvirkning, inkludert en kino, måtte sjahen Mohammad Reza Pahlavi erklære unntakstilstand i Teheran og flere andre byer. Sjahen forbød alle demonstrasjoner som truet med å destabilisere landet.

Erklæringen om at alle som demonstrerte og brøt unntakslovene og portforbudet ville ble møtt med voldelige maktmidler, ble møtt med en massedemonstrasjon med cirka 20 000 menn i området rundt Jaleh-torget i hovedstaden. De militære satte inn stridsvogner og pansrede kjøretøyer mot demonstrantene, men hadde ikke anvendt disse for skyting inn i folkmengdene, som først skulle skremmes bort.

De militære enhetene, deriblant kurdiske avdelinger, konfronterte demonstrantene på gatene med full styrke, med stridsvogner i spissen. I den anspente atmosfæren skulle det lite til før situasjonen eskalerte. Hva som hendte i konfrontasjonen mellom de militære og demonstrantene er i ettertid ikke helt klart. De kurdiske soldatene mente seg beskutt av demonstrantene og åpnet ild mot demonstrantene, som med dette ble spredt.

Massakren på Jaleh-torget etterlot seg mange døde og sårede. Men mens regjeringen i Teheran opplyste at minst 86 var drept og 204 skadet, av militæret og politiet i Teheran, hvorav 66 døde var funnet på torget, oppsto det rykter og propagandautrop i timene og dagene etterpå med helt andre tall.

En fransk journalist, Michel Foucault, hevdet å ha snakket med øynevitner som anslo antall dødsofre til «mange tusener», og han gikk selv ut med rapporter om at 2–3 000 hadde blitt drept 8. september på Jaleh-torget og i gatene omkring. Et problem var at den franske journalisten ikke hadde ankommet Persia før den 16. september, tre dager etter at opposisjonen hadde organisert protester med sterke påstander i parlamentet i Teheran. I parlamentet hevdet Ahmad Bani-Ahmed at nærmere 4 000 hadde blitt drept på «den svarte fredagen».

Ryktesprederiet var så effektivt at harme og rystelse over påstandene om flere tusener av drepte gikk som en bølge over hele landet i de fleste miljøene. I realiteten er de fleste kilder uenige om hvor mange egentlige ble drept og såret av militæret.

En historiker som hadde gjennomgått de offentlige arkivene om «martyrene» som skulle ha vært drept i årene mellom 1963 og 1979 i motstanden mot sjahen, oppdaget at antall bekreftede drepte var mye lavere enn hva som hadde kommet fram av Khomeini og hans tilhengeres påstander. Urolighetene hadde, etter historikerens anslag, krevd tilsammen 2 781 dødsofre fra 1978 til 1979, hvorav 88 den 8. september 1978. Om hans opplysninger var korrekte er ikke godt å vite, men det er klart at det teokratiske regimet i Teheran under Khomeini, som da var ved makten, hadde satset mye av sin legimititet på sjahstyrets brutalitet og grusomme fremferd mot opposisjonelle – noe som villig ble rapportert av vestlige mediafolk. Overdriving av antall dødsofre var utbredt i propagandamaskineriet under og etter den iranske revolusjonen. 15 000 var sagt å ha blitt drept.

Massakren på Jaleh-torget var begynnelsen på slutten for sjahstyret, fordi blodbadet, sammen med sterke påstander fra opposisjonen om flere tusen drepte, moralsk sett hadde ødelagt grunnlaget for sjah Mohammad Reza Pahlevi, som fant at den folkelige støtten gradvis, men sikkert, smuldret bort. I oktober kom en generalstreik organisert av arbeidsklassen som paralyserte oljeindustrien som var vital for regimets overlevelse.

Demonstranter under «den svarte fredagen» i Iran 1978
Demonstrasjon på «den svarte fredagen» ledet av imamen Ruhollah Khomeini. Teksten på banneret betyr «Vi ønsker et islamsk styre».
Noen av dødsofrene fra «den svarte fredagen»