Den iberiske halvøy
| Den iberiske halvøy Pyrenéhalvøya | |||
|---|---|---|---|
 Satellittbilde av Den iberiske halvøy | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Atlanterhavet, Middelhavet, Biscayabukten | ||
| Areal | 596 740 kvadratkilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Spania, Portugal, Andorra, Gibraltar, Frankrike | ||
| Posisjon | |||
 Den iberiske halvøy 40°14′24″N 4°14′21″V | |||
Den iberiske halvøy, eller Pyrenéhalvøya, er en halvøy i det sørvestlige Europa. Den er avgrenset av Middelhavet mot syd og øst og av Atlanterhavet mot nord og vest. Fjellkjeden Pyreneene danner den nordøstlige grensen av halvøya og forbinder den med resten av Europa. I sør strekker den seg mot nordkysten av Afrika. Det er den nest største halvøya i Europa med et areal på rundt 580 000 km². Landene Spania, Portugal og Andorra samt det britiske territoriet Gibraltar ligger på halvøya.
Navn
[rediger | rediger kilde]Gresk navn
[rediger | rediger kilde]Navnet Iberia er tatt fra oldtidens gresk navn Ἰβηρία (Ibēríā) av greske geografer under Romerriket som referanse til hva som i dag er kjent som Den iberiske halvøy. Navnet var den gang ikke ment å bety et bestemt politisk land eller befolkning som snakket et bestemt språk.[1] Strabons Iberia var avgrenset fra Keltikē ved Pyreneene og omfattet hele landmassen sør for fjellene (han sa feilaktig vest for).
Oldtidens grekere oppdaget Iberia ved sjøreise vestover. Hekataios av Miletos var den første som det er kjent brukte begrepet en gang rundt 500 f.Kr.[2] Historikeren Herodotos sier at fønikerne var «de første som gjorde grekerne kjente med... Iberia».[3] I henhold til Strabon[4] benyttet tidligere historikere navnet Iberia for bety landet på «denne siden av Ἶβηρος (Ibēros)» så langt nord som elven Rhône i dagens Frankrike, men i dag setter de Pyreneene som grense. Den greske historikeren Polybios respekterte denne grensen,[5] men identifiserte Iberia som kystsiden mot Middelhavet så langt sør som til Gibraltar og uten noe navn på kystsiden mot Atlanterhavet. Andre steder[6] sier han at Saguntum er «sjøsiden av åsene som går mellom Iberia og Keltiberia».
Grekerne brukte også navnet om et helt annet område, Kongedømmet Iberia i det som nå er østlige og sørlige Georgia.
Romersk navn
[rediger | rediger kilde]Da romerne ble kjent med de greske geografene benyttet de Iberia poetisk og snakket om ibererne, folket på Iberia.[7] Iberia ble første gang nevnt av romerne i 200 f.Kr. av dikteren Quintus Ennius. Romerne hadde allerede en uavhengig erfaring med folkene på Pyrenéhalvøya i løpet av den lange krigen med Kartago. Romerske geografer og andre fagprosaforfattere fra tiden under den sene republikken kalte hele halvøya for Hispania.
Etter at romerne ble politisk interessert i de tidligere landområdene til Kartago etter den puniske krig benyttet romerne betegnelsene Hispania Citerior og Hispania Ulterior for det «nære» og «fjerne Spania». Selv på denne tiden var store deler av halvøya Lusitania (Portugal sør for elven Douro og Extremadura i vestlige Spania), Gallaecia (nordlige Portugal og Galicia i Spania) Keltiberia (Sentral-Spania), Baetica (Andalucía), Cantabria (Nordvest-Spania) og Vascones (Baskerland). Strabon sier[4] at romerne benyttet navnene Hispania og Iberia synonymt, og delte dem inn i det nære og det fjerne. Han levde i en tid da halvøya ble delt inn i romerske provinser. Ifølge ham hørte noen av provinsene til det romerske folket og noen til senatet, og noen til den romerske keiseren. Baetia var den eneste som «tilhørte folket». Språkene som ble snakket på halvøya, ble raskt fortrengt av latin, bortsett fra baskerne som var beskyttet av Pyreneene.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]
«Iberia» har alltid blitt assosiert med elven Ebro i nordlige Spania, Ibēros på gammelgresk og Ibērus eller Hibērus på latin. Assosiasjonen var så velkjent at det var knapt verd å nevne, eksempelvis var Ibēria landet «på denne siden av Ibērus» hos Strabon. Plinius den eldre går så langt som hevde at grekerne hadde kalt «hele Spania» for Hiberia på grunn av elven Hiberus.[8] Elven opptrer i Ebro-avtalen fra år 226 f.Kr. mellom Roma og Kartago som satte grensen for kartagernes interesse ved Ebro. Den mest fullstendige beskrivelsen av avtalen finnes hos Appian, en romersk historiker i Alexandria,[9] og han benytter Ibērus. Med referanse til grensen hevder Polybios[10] at det «innfødte navnet» er Ibēr, åpenbart det opprinnelige ordet hvor de greske eller latinske endelsene -os eller -us er fjernet.
Den tidlige utstrekningen av de innfødte, i henhold til oldtidens historikere og geografer, var fra dagens sørlige Spania til dagens sørlige Frankrike langs kysten av Middelhavet, noe som er bevitnet av et lesbart skrift som uttrykte på seg et språk som ennå ikke er tolket, men kalt for «iberisk». Om dette var det innfødte navnet eller gitt til dem av grekere for at de bodde ved elven Ebro er fortsatt ukjent. Med støtte hos Polybius er det bestemte begrensninger til etymologien: om språket forble ukjent må betydningen av ordene, inkludert Iber, også ha vært ukjent.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Oversyn
[rediger | rediger kilde]
Den iberiske halvøya strekker seg fra sør ved Punta de Tarifa (36°00′15″N 5°36′37″V) til Estaca de Bares Point i nord (43°47′38″N 7°41′17″V) over en avstand på 865 km, og fra Cabo da Roca i vest (38°46′51″N 9°29′54″V) til Cap de Creus i øst (42°19′09″N 3°19′19″Ø), en avstand på 1155 km. Den nesten åttekantete formen på halvøya er blitt sammenlignet med en oksehud av geografen Strabon.[11]
Omtrent tre fjerdedeler av åttekanten består av Meseta Central, et platå som ligger noen hundre meter over havet.[12]
Det ligger nesten i midten av halvøya, litt mot øst og heller litt mot vest. Midtpunktet på halvøya har lenge vært regnet som Getafe like sør for Madrid. Platået er omringet av fjell og er kilden til de fleste elvene på halvøya.
Kystlinje
[rediger | rediger kilde]Kystlinja på Den iberiske halvøya er 3313 km lang, 1660 km langs Middelhavet og 1653 km mot Atlanterhavet. Om lag 700 km av sokkelen mot Atlanterhavet er bare 10 til 64 km bred. Utenfor sokkelen blir dypet 1000 meter.[13]
Topografien under havet nær kysten er gransket på leting etter olje. Hele sokkelen faller ned i Biscayabukta i nord (en dyp avgrunn) til den iberiske dyphavssletta på 4800 meter dyp i vest og Tajosletta i sør. I nord, mellom kontinentalsokkelen og avgrunnen, ligger Galiciabanken.
Fjell
[rediger | rediger kilde]Fjellene ligger hovedsakelig langs fjellrygger som går fra øst til vest. Elvene renner hovedsakelig i dalene mellom disse ryggene. I retning mot klokka er de største fjellkjedene Pyreneene i nordøst, De kantabriske fjell langs nordkysten, ei rekke rygger som krysser grensen mellom Portugal og Spania: Sierra de Guadarrama, Sierra de Gredos, Sierra de Gata og Serra da Estrela; i sør finnes Sierra Morena og Cordilleras Béticas med Sierra Nevada.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Strabon: «Bok III Kapittel 1 Seksjon 6». Geografika. «Og også andre iberere bruker et alfabet, skjønt ikke bokstaver av et og det samme karakter for deres tale er ikke et og det samme».
- ^ Strabon; oversetter Horace Leonard Jones, (MCMLXXXVIII) (oldtidens gresk, engelsk): The Geography. II. Cambridge: Harvard University Press. s. 118, note 1 på 3.4.19.
- ^ I.163.
- ^ a b III.4.19.
- ^ III.37.
- ^ III.17.
- ^ «Iberia, Iberi». Félix Gaffiot's Dictionnaire Illustré Latin Français. Librairie Hachette. 1934.
- ^ III.3.21.
- ^ White, Horace; Lendering, Jona: «Appian's History of Rome: The Spanish Wars (§§6-10)» Arkivert 20. desember 2008 hos Wayback Machine.. Livius.org. s. kapittel 7.
- ^ Polybios: The Histories: III.6.2. Bill Thayer.
- ^ III.1.3.
- ^ Fischer, T. (1920): «The Iberian Peninsula: Spain», i: Mill, Hugh Robert: The International Geography, New York og London: D. Appleton og Company, s. 368-377
- ^ «Iberian Peninsula – Atlantic Coast» (PDF). An Atlas of Oceanic Internal Solitary Waves. Global Ocean Associates.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Iberian Peninsula – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Iberian Peninsula – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
