Den forente opposisjon
Den forente opposisjonen var en opposisjon innen Sovjetunionens kommunistiske parti ledet av Lev Kamenjev, Grigorij Sinovjev og Lev Trotskij. Kampen mellom flertallet i partiledelsen og Den forente opposisjonen var den siste i Sovjetunionens historie som foregikk i åpenhet.
Det var både ideologiske og maktpolitiske motiver bak dannelsen av Den forente opposisjonen. Særlig var den kritisk til den nye økonomiske politikken (NEP) og ønsket å gå fortere frem. Et særlig krav var at industriutviklingen skulle forseres på bekostning av bondebefolkningen. Sinovjev og Kamenjev, som sammen med Josef Stalin hadde fått skjøvet ut Trotskij i spillet om makten etter partikongressen i 1923, begynte i løpet av 1925 å forlikes om den økonomiske politikken.[1]
Opposisjonen ønsket å fjerne Stalin, Nikolaj Bukharin og de nå ledende bolsjevikene fra partiledelsen, men manglet ellers et klart formulert program. Den manglet også det samholdet som skulle til for å lykkes. Opposisjonen hadde noen tusen tilhengere, som ble trakassert under ulike påskudd, og de ble rammet av fraksjonsforbudet som var iverksatt i partiet i 1921. Sinovjev og Trotskij ble ekskludert fra partiet, mens Kamenjev ble ribbet for posisjoner.[1]