Den europeiske menneskerettsdomstol
| Den europeiske menneskerettsdomstol | |||
|---|---|---|---|
| EMD | |||
.JPG) | |||
| Type | Internasjonal domstol | ||
| Grunnlegger(e) | Den europeiske menneskerettskonvensjon | ||
| Virkeområde | 46 medlemsstater | ||
| Etablert | 20. april 1959 | ||
| Hovedkontor | Strasbourg | ||
| Underlagt | Europarådet | ||
| Fokus | Den europeiske menneskerettskonvensjon | ||
| Jurisdiksjon | Europarådet | ||
| Nettsted | www.echr.coe.int (en, fr) | ||
 Den europeiske menneskerettsdomstol 48°35′48″N 7°46′27″Ø | |||
Den europeiske menneskerettsdomstol (forkortet EMD), også kjent som Strasbourg-domstolen,[1] er en internasjonal domstol som er etablert i medhold av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Domstolen behandler anklager fra enkeltmennesker, grupper av mennesker eller stater om brudd på EMK begått av Europarådets medlemsland. I tillegg til å dømme i enkeltsaker kan domstolen avgi uttalelser om hvordan konvensjonen skal forstås i et konkret tilfelle. Domstolen ligger i Strasbourg i Frankrike. Domstolen består av én dommer fra hvert av Europarådets medlemsland, men dommerne er uavhengige og representerer ikke sin egen hjemstat.
Domstolen ble opprettet i 1959 og avgjorde sin første sak i 1960 i saken Lawless vs. Irland.[2] Bakgrunnen var en sak mot Gerard Richard Lawless, et tidligere medlem av IRA, en organisasjon han hadde forlatt. Han ble arrestert 1957 i ferd med å reise til Storbritannia fra Irland, og senere varetektsfengslet på ubestemt varetekt uten rettssak. Saken ble anlagt av Lawless for den irske regjeringens brudd på artikkel 5, 6 og 7 i den europeiske menneskerettskonvensjon. Denne gir rett til frihet og sikkerhet, rettferdig rettergang og prinsippet om «ingen straff uten lov».[3]
En søknad til domstolen kan inngis av en enkeltperson, en gruppe enkeltpersoner eller en eller flere av de andre kontraherende statene.[4] Ved siden av dommer kan retten også gi rådgivende uttalelser. Konvensjonen ble vedtatt innenfor rammen av Europarådet, og alle dens 46 medlemsland er kontraherende parter i konvensjonen. Domstolen har som uttalt mål at konvensjonen skal tolkes dynamisk og endres i tråd med samfunnsendringene. Således er domstolens primære middel for rettsfortolkning er læren om «levende instrumenter» (engelsk: living instrument; fransk: instrument vivant à interpréter), det vil si at konvensjonen tolkes i lys av dagens forhold.[5] Dette har medført at konvensjonen i mange tilfeller har fått et videre anvendelsesområde enn konvensjonens ordlyd isolert sett skulle tilsi.
Internasjonale forskere innen folkeretten anser EMD for å være den mest effektive internasjonale menneskerettighetsdomstolen i verden.[6][7] Domstolen har likevel møtt utfordringer med domsavgjørelser som ikke er gjennomført av avtalepartene.[8]
Den europeiske menneskerettsdomstol er høyeste instans for innbyggerne i de land domstolen dekker og i en rekke tilfeller har den dømt i strid med de resultater nasjonale domstoler har kommet til, som Norges høyesterett.
Norge og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
[rediger | rediger kilde]Norge sluttet seg til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen 30. juni 1964.
Den europeiske menneskerettsdomstol har siden den ble opprettet i 1959 hatt én norsk president. Det var tidligere høyesterettsjustitiarius Rolv Ryssdal, som var president for domstolen fra 1985 til 1998.
Norges dommere til EMD
[rediger | rediger kilde]Norge har hatt seks dommere til EMD:[9]
- 2019– Arnfinn Bårdsen, seksjonspresident siden 2022
- 2011–2018: Erik Møse
- 2004–2011: Sverre Erik Jebens
- 1998–2004: Hanne Sophie Greve
- 1973–1998: Rolv Ryssdal, rettens president 1985–1998
- 1959–1972: Terje Wold
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Anagnostou, Dia (30. april 2013): European Court of Human Rights: Implementing Strasbourg's Judgments on Domestic Policy. Edinburgh University Press. ISBN 978-0-7486-7058-1; s. 27.
- ^ «Lawless v Ireland (1957–1961)», Ireland participation in International Human Rights Law and Institutions. NUI Galway. 2017.
- ^ «Case of Lawless v. Ireland No. 3» (PDF). Judgement. European Court of Human Rights. 1. juli 1961.
- ^ «How to apply and how your application is processed» (PDF), ECHR
- ^ Lawson, Rick (7. februar 2020): «The ECHR at 70: A Living Instrument in Precarious Present-day Conditions», Leiden Law Blog
- ^ von Staden, Andreas (2018): Strategies of Compliance with the European Court of Human Rights: Rational Choice Within Normative Constraints. University of Pennsylvania Press. ISBN 978-0-8122-5028-2; s. 1.
- ^ Ľalík, Tomáš (2011): Understanding the Binding Effect of the Case-Law of the ECtHR in Domestic Legal Order. International Conference: Effectiveness of the European System of Protection of Human Rights. doi:10.2139/ssrn.1951830.
- ^ Non-implementation of the Court’s judgments: our shared responsibility, The Council of Europe 23. august 2016
- ^ echr.coe.int. «Judgets of the court since 1959» (PDF).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (fr) Offisielt nettsted
- (en) European Court of Human Rights – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD)[død lenke], via FN-sambandet
- Bibliotek ved EMD
- Dommer ved EMD
- Faktaark om EMDs praksis, på engelsk, fransk og tysk og fem andre språk, men ikke norsk
| Institusjoner |  | |
|---|---|---|
| Medlemmer | ||