Den armensk-katolske kirke
Den armensk-katolske kirke | |||
---|---|---|---|
Hovedgren | Den romersk-katolske kirke, Østkirken | ||
Grunnlagt | 26. november 1742 | ||
Grunnlegger | Apostelen Bartolomeus, Judas Taddeus | ||
Utgått fra | Den romersk-katolske kirke | ||
Leder | Raphaël François Minassian | ||
Ledertittel | armensk-katolsk patriark av Kilikia | ||
Geografi | Armenia, USA, Frankrike, Syria, Libanon m.fl. | ||
Hovedkontor | St. Elias og St. Gregor-katedralen | ||
Nettsted | www.armeniancatholic.org (en, hy) |
Den armensk-katolske kirke (armensk: Հայ Կաթողիկէ Եկեղեցի [Hay Kat’oġike Ekeġec’i]) er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den armenske ritus og bruker klassisk armensk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den armensk-katolske kirke har omtrent 540 000 tilhengere, hovedsakelig i Armenia, Midtøsten og Nord-Amerika. Om lag tolv prosent av den armenske befolkningen er armensk-katolsk. Kirken er dermed mindre enn den armensk-apostoliske kirke (86 %), men større enn den romersk-katolske (1 %).
Særkirkens overhode er patriarken av Kilikia, som siden 1749 har sitt sete i Bzoummar utenfor Beirut. Nerses Bedros XIX er patriark siden 1999.
Struktur
[rediger | rediger kilde]Den armensk-katolske kirke er organisert i elleve eparkier (bispedømmer), hvorav fem er erkeeparkier (kursivert i listen). I tillegg kommer seks eksarkater o.l. (mindre skrifttype i listen). Det anslagsvise medlemstallet per 2008 er angitt i parentes.
- PATRIARKATET KILIKIA
- Kirkeprovinsen Kilikia
- Beirut erkeeparki (12 000)
- Al-Qamishli eparki [vakant siden 1992] (4000)
- Alexandria eparki (200)
- Isfahan eparki [vakant siden 2005] (10 000)
- Eksempt (direkte underlagt patriarken)
- Aleppo erkeeparki (18 000)
- Bagdad erkeeparki (2000)
- Istanbul erkeeparki (3600)
- Lviv erkeeparki [vakant siden 1938] (0)
- Buenos Aires eparki (16 000)
- New York eparki (36 000)
- Paris eparki (30 000)
- eksarkatet Damaskus (4500)
- eksarkatet Jerusalem og Amman (800)
- Kirkeprovinsen Kilikia
- Immediat (direkte underlagt paven)
- eksarkatet Latin-Amerika og Mexiko (12 000)
- ordinariatet Hellas (350)
- ordinariatet Romania (800)
- ordinariatet Øst-Europa (390 000)
Historie
[rediger | rediger kilde]Etter at den armenske apostoliske kirke sammen med de øvrige orientalske ortodokse kirker brøt med den katolske kirke etter konsilet i Kalkedon i 451, søkte flere armenske biskoper å opprettholde enhet med den katolske kirke. I 1195, under korstogene, gikk kirken i det armenske kongedømmet i Kilikia inn i en union med den katolske kirken, og denne varte fram til kongedømmet ble erobret av mamelukkene i 1375. Denne unionen ble formelt gjenopprettet i 1439, men hadde lenge ingen praktisk betydning.
I 1742 etablerte pave Benedikt XIV formelt den armensk-katolske kirke, to år etter at katolikken Abraham Ardzivian hadde blitt valgt til patriark i Sis (Kilikia). Hovedsete ble senere flyttet til utenfor Beirut, og i 1749 til dagens lokasjon i Bzoummar. Under folkemordet på armenerne 1915 til 1918 ble medlemmene av kirken geografisk spredt, bl.a. til Armenia, USA, Sør-Amerika, Libanon og Syria.
Referanser
[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (hy) Offisielt nettsted
- (en) Armenian Catholic Church – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) «Giga-Catholic Information» om den armensk-katolske kirkens hierarki