Danmarks Tekniske Universitet
| Danmarks Tekniske Universitet | |||
|---|---|---|---|
.svg) | |||
 | |||
| Motto | Teknik og videnskab for samfundet | ||
| Grunnlagt | 1829 | ||
| Type | Tekniske universit | ||
| Rektor | Lars Pallesen | ||
| Direktør | Mogens Bundgaard-Nielsen | ||
| Beliggenhet | Nord for Kongens Lyngby, København, Ballerup | ||
| Studenter | 7 500 | ||
| Ansatte | 4 200 | ||
| Medlemskap | |||
| Nettsted | https://www.dtu.dk/ (dansk), https://www.dtu.dk/english/ (engelsk) | ||
 7 nummererte markører
1 = DTU Compute
2 = Department of Systems Biology 3 = DTU Electrical Engineering 4 = DTU Space 5 = Risø DTU National Laboratory for Sustainable Energy 6 = DTU Library 7 = Department of Environmental Engineering, Technical University of Denmark 55°47′10″N 12°31′24″Ø | |||
Den Polytekniske Læreanstalt, Danmarks Tekniske Universitet (i daglig tale Danmarks Tekniske Universitet eller bare DTU, eng.: Technical University of Denmark) er en selveiet utdannelses- og forskningsinstitusjon som utdanner sivilingeniører og diplomingeniører, samt utfører forskning innen ingeniørvitenskap.
Historie
[rediger | rediger kilde]
DTU ble opprettet 27. januar 1829 av fysikeren H.C. Ørsted under navnet Den Polytekniske Læreanstalt, som i starten hørte til Københavns Universitet. Kun to utdannelser som ingeniør ble tilbudt i starten, nemlig anvendt naturvidenskab (i dag kjemiretningen) og mekanik (i dag produksjon og konstruksjon/maskin).
Inntil 1889 hadde læreanstalten lokaler i Studiestræde, deretter i J.D. Herholdts kompleks i Sølvgade ved Botanisk Have som i 1930 ble utvidet med et anlegg i Øster Voldgade ved arkitekt C.O. Gjerløv-Knudsen. Plassen ble for trang, så i perioden 1962–1974 flyttet man til Lundtoftesletten ved Lyngby.
Navnet Danmarks Tekniske Højskole (DTH) ble første gang offisielt benyttet i 1933 og skiftet i 1994 til Den Polytekniske Læreanstalt Danmarks Tekniske Universitet som i daglig tale forkortes til Danmarks Tekniske Universitet eller kun initialene DTU.
I 1957 startet man Danmarks Ingeniørakademi (DIA), da utdannelseskapasitet til sivilingeniør var for lav og introduserte dermed akademiingeniørutdannelsen, som senere er blitet til diplomingeniørutdannelsen.
I 1995 ble DTH/DTU fusioneret med Danmarks Ingeniørakademi og Helsingør Teknikum og senere ble DTU i 1997 utvidet med Ingeniørhøjskolen Sydsjælland.
Den 1. januar 2007 ble DTU fusjonert med de fem sektorforskningsinstusjonene:[6]
- Forskningscenter Risø – fortsatte en tid som selvstendig enhet.
- Danmarks Fødevareforskning – omdannet til to institutter.
- Danmarks Rumcenter – ble sammen med romforskningsdelen av Ørsted•DTU til et nytt institutt.
- Danmarks Fiskeriundersøgelser – omdannet til et institutt.
- Danmarks Transportforskning – omdannet til et institutt.
På Times Higher Education Supplement (THES) rankliste utgitt i 2007 over verdens universiteter kom DTU inn som nummer 130 etter Århus Universitet (nr. 114) og Københavns Universitet (nr. 93).[7] I 2008 satte Times Higher Education DTU på 20.-plassen over verdens førende ingeniørvitenskapelige institusjoner basert på siteringsfrekvens, svarende til en tredjeplads i Europa etter Max Planck-selskapet og ETH Zürich.[8]
Størrelse
[rediger | rediger kilde]DTU angir å ha cirka 7 000 studenter, omtrent 700 ph.d.-studenter og å oppta omkring 700 utenlandske studenter per år på engelskspråklige utdannelser. Antall ansatte ligger rundt 4 200.
I 2008/9 var opptaket på 1 144 nye studenter.[9]
DTUs campus er oppdelt i fire kvadranter, som i et koordinatsystem. De fire kvadranter er tildelt en av de fire hovedretninger innen ingeniørkunsten; Bygg, Kjemi, Elektronikk og Maskin.
- 1. kvadrant huser primært bygningsretningen, miljøretningen, trafikkretningen og administrasjonsbygningen.
- 2. kvadrant huser primært kjemiretningen, bioretningene og en sportsplass.
- 3. kvadrant huser primært elektronikkretningen, fysikk, informatikk og matematikk samt kollegier.
- 4. kvadrant huser primært maskin- og designretningen, dessuten kollegier, DøgnNetto, Campus Service (tidl. Teknisk Forvaltning) og kraftvarmeverk.
Institutter
[rediger | rediger kilde]Universitetets kjerneytelser, det vil si utdannelse, forskning, innovasjon og myndighetsbetjening, ivaretas af instituttee innenfor hvert av deres faglige felt. DTU har (januar 2008) 22 institutter. Den 1. januar 2008 gjennomførte DTU en omdøping av alle institutter for å fremstå som et samlet universitet etter fusionen i 2007.
- Institut for Systembiologi (DTU Systembiologi)
- Institut for Byggeri og Anlæg (DTU Byg)
- Institut for Kommunikation, Optik og Materialer (DTU Fotonik )
- Institut for Transport (DTU Transport)
- Institut for Akvatiske Ressourcer (DTU Aqua)
- Fødevareinstituttet (DTU Fødevareinstituttet)
- Institut for Fysik (DTU Fysik)
- Institut for Informatik og Matematisk Modellering (DTU Informatik)
- Institut for Planlægning, Innovation og Ledelse (DTU Management)
- Institut for Kemi (DTU Kemi)
- Institut for Kemiteknik (DTU Kemiteknik)
- Institut for Matematik (DTU Matematik)
- Institut for Mekanisk Teknologi (DTU Mekanik)
- Institut for Mikro- og Nanoteknologi (DTU Nanotek)
- Institut for Vand og Miljø (DTU Miljø)
- Veterinærinstituttet (DTU Veterinærinstituttet)
- Institut for Elektroteknologi (DTU Elektro)
- Danmarks Rumcenter|Institut for Rumforskning og -teknologi (DTU Space)
- Risø DTU|Nationallaboratoriet for bæredygtig energi (Risø DTU)
- Center for Elektronnanoskopi (DTU Cen)
- Danchip (DTU Danchip)
- Danmarks Tekniske Informationscenter (DTU Bibliotek)
Utdannelser
[rediger | rediger kilde]Diplomingeniørutdannelser
[rediger | rediger kilde]- Arktisk teknologi
- Bygning
- By og bygg
- Elektro
- IT
- Kjemi- og bioteknologi
- Maskin
- Teknologi og økonomi
- Trafik og transport
Sivilingeniørretninger
[rediger | rediger kilde]Bachelor
[rediger | rediger kilde]- Bioteknologi
- Byggeteknologi
- Design og innovasjon
- Elektroteknologi
- Fysikk og nanoteknologi
- Kjemi og teknologi
- Kommunikasjonsteknologi
- Matematikk og teknologi
- Medisin og teknologi
- Miljøteknologi
- Produksjon og konstruksjon
- Softwareteknologi
- Sunnhet og produksjon
Æresdoktorer
[rediger | rediger kilde]Blant æresdoktorene er:
- Niels Bohr, 1929.
- Haldor Topsøe, 31. januar 1969.
- Ove Nyquist Arup, 17. mai 1974.
- Viggo Kjær, 17. mai 1974.
- Anders Hald, 6. mai 1983.
- Villum Kann Rasmussen, 3. mai 1991.
- Craig R. Barrett, 2. mai 2003.
- Cleve Moler, 30. april 2004.
- Bengt Kasemo, 29. april 2005.
Æresdoktorgraden er tildelt omkring 200 personer gjennom læreanstaltens historie.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ arkiveringsdato 13. oktober 2007, arkiv-URL web.archive.org, www.time-association.org, verkets språk engelsk, redaktør Top Industrial Managers for Europe (TIME), arkivert hos Wayback Machine, besøkt 1. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 20. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk engelsk, redaktør ORCID, orcid.org, besøkt 1. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ eua.eu, besøkt 16. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 9. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det nye DTU Fusionswebsite Arkivert 15. juni 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Sara Rosendal, «DTU tager tigerspring på listen over verdens bedste universiteter» Arkivert 9. november 2007 hos Wayback Machine., ing.dk, 9. november 2007.
- ^ «Top 20 institutions in engineering based on impact». Times Higher Education. 22. mai 2008.
- ^ «Hovedtal fra Den Koordinerede Tilmelding 2009» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 15. februar 2010. Besøkt 5. januar 2010.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (da) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Danmarks Tekniske Universitet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) DTU – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Dr. techn. tildelinger siden 1918
- Æresdoktorer siden 1921
- Polyteknisk Forening (Polyteknisk Forening – Studenterforeningen ved DTU)
