Hopp til innhold

Brunstad Christian Church

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Den Kristelige Menighet»)
Brunstad Christian Church
Brunstad Kristelige Menighet
Johan O. Smith, grunnlegger av Brunstad Christian Church
Org.formTrossamfunn
Org.nummer979961073
Grunnlagt17. mai 1898[1]
GrunnleggerJohan Oscar Smith
Geografi54 land [2]
LandNorge
HovedkontorMoss
BekjennelseskrifterBibelen
Andre skrifterJohan Oscar Smiths etterlatte brev
Nettstedbcc.no (no)
bcc.no (en)

Brunstad Christian Church (forkortet BCC), ofte kalt «Smiths venner» er et verdensomspennende kristent trossamfunn som ble grunnlagt av lekpredikanten Johan Oscar Smith tidlig på 1900-tallet i Vestfold.

Navnet BCC benyttes både om det verdensomspennende trossamfunnet med dets globale misjonsvirksomhet, og om sentralorganisasjonen som fra 2021 er etablert som et internasjonalt forbund av medlemsorganisasjoner (BCC-forbundet). Trossamfunnets norske virksomhet er organisert som en allmennyttig forening med navnet BCC Norge.

Per 2022 hadde BCC Norge 8 943 tilskuddstellende medlemmer fordelt på 19 lokalmenigheter.[3][4] Trossamfunnet oppgir at BCC-forbundet har trosfeller og virksomhet i nesten 50 land, fordelt på alle kontinenter.[5] Trossamfunnet har ca 21 000 medlemmer over hele verden.[6]

Frimenigheten har sin opprinnelse i den samme karismatiske tradisjonen som pinsebevegelsen, men skiller seg fra denne på flere måter. Brunstad Christian Church er det eneste internasjonale trossamfunnet som har utspring i Norge. «Smiths venner» var en betegnelse som ble satt på venneflokken rundt grunnleggeren Johan O. Smith, men har aldri vært trossamfunnets navn og har ikke blitt brukt av bevegelsen selv.[7][8][9]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Theodor Ellefsen var med i vennekretsen rundt Johan Oscar Smith da trosfellesskapet ble etablert i årene etter 1898.
Foto: ca. 1900

Johan Oscar Smith (1871–1943), som var underoffiser i Marinen, er grunnleggeren av dagens frikirke som i dag heter BCC. Han ble født i Fredrikstad og vokste opp i et kristent hjem. Som femtenåring dro han til sjøs, og to år senere, i en alder av 17, begynte han i Marinen hvor han arbeidet i mer enn 40 år. I 1898, da han var 26 år gammel, omvendte han seg ombord på monitoren «Thor» og kom fram til det som dannet grunnlaget for trossamfunnets doktrine i dag. Han ville imidlertid ikke knytte sitt navn opp mot forsamlingen. Det var et trosfellesskap. Dette ble begynnelsen på dagens Brunstad Christian Church.

Smith uttalte selv på sin 70-årsdag at hans livsoppgave var å føre mennesker til et personlig liv med Kristus, og at han derfor ikke var opptatt av å ha en forsamling med flest mulig mennesker, men heller ville lede den enkelte inn i et liv som disippel.[10]

Da grunnleggeren Smith døde i 1943, overtok Elias Aslaksen som leder av frimenigheten. Aslaksen var også marinemann og satt som leder til han selv døde i 1976.

Menigheten var innledningsvis kun en vennekrets som samlet seg rundt det eksisterende frikirkelige miljøet.[11] En av de første av «vennene» var Theodor Ellefsen.[12] Senere kom flere med, blant annet Smiths bror Aksel Smith, som var tannlege, og som Johan Oscar brevvekslet med så lenge Aksel levde. Disse brevene, samt brev han sendte til Elias Aslaksen i løpet av sitt liv, er samlet i bokserien Johan O. Smiths samlede skrifter. Smith seilte i en årrekke i Marinen (og i fiskerioppsyn), noe som ga ham mulighet til å skaffe seg venner langs hele kysten, fra Oslofjorden til Mehamn og Vardø.

En annen viktig person var Elias Aslaksen (1888–1976), som også hadde sin bakgrunn i Marinen, og som møtte Smith i 1908. Aslaksen hadde stor betydning for menighetens utbredelse. Elias Aslaksen var vennenes leder etter Smiths død i 1943 og frem til sin død i 1976. Han søkte avskjed fra marinen rundt 1909, for å heller kunne vie tiden sin til misjonsgjerningen. Han fikk denne innvilget, men ble i 1914 innkalt til nøytralitetsvakt og seilte hele første verdenskrig.

Utviklingen

[rediger | rediger kilde]

BCC spredde seg i begynnelsen langs kysten av Norge på grunn av Johan O. Smiths og Elias Aslaksens virke i Marinen. Det ble etablert kontakter i blant annet Brevik, Fredrikstad, Kristiansand, Stavanger, Stord, Bergen, Måløy, Molde og Finnmark.[13] Også flere steder i innlandet og i Norges hovedstad, Oslo, ble det forsamlinger på begynnelsen av 1900-tallet.

Allerede i menighetens spede begynnelse så man behovet for å kunne samles på et felles sted. I 1922 ble det bygget lokale i Horten med plass til 250 personer. Fra 1931 ble det arrangert sommerstevner på Nesbyen inntil man i 1956 kjøpte eiendommen Nedre Brunstad gård.[14] Fra rundt 1950 begynte det også å komme deltakere utenfor Skandinavia til stevnene.

Forsamlingen vokste langsomt og så sent som rundt 1950 var det fortsatt bare drøyt 1 000 trosfeller i Norge og Danmark.[15] Menigheten var ikke registrert som trossamfunn, men senere har menigheten organisert seg med uoffisielt medlemsregister.

De første forsamlingene utenfor Norge var i Danmark og Sverige, hvor BCC drev misjon i 1930-årene. Forsamlingene har så spredt seg til de fleste land i Europa, og siden 1970-årene har BCC vært representert i alle verdensdeler.

Ledelse og organisasjon

[rediger | rediger kilde]

Åndelige ledere

[rediger | rediger kilde]

De første årene var forsamlingen ikke registrert, men da det etter hvert ble behov for å eie egne lokaler ble det etablert egne juridiske enheter for menighetene på de forskjellige stedene i Norge.[16][17] Da stevnestedet Brunstad ble kjøpt i 1956 var det Den Kristelige Menighet på Brunstad som skjøtet ble registrert på.[18] Internt i trossamfunnet brukte man imidlertid ikke dette navnet, det ble omtalt som «menigheten».[19] I media og på folkemunne var det i hovedsak betegnelsen «Smiths venner» som ble benyttet, uten at dette noen gang har vært trossamfunnets navn.[20]

I 2003 ble Den Kristelige Menighet formelt registrert som tros- og livssynssamfunn hos Fylkesmannen i Vestfold og Telemark med rett til statlig tilskudd.[21] Før dette hadde organisasjonen allerede fått offentlig støtte i form av arealtilskudd og fritak fra merverdiavgift.[22]

Dagens ledelse i BCC er todelt, der de to øverste organene er forstanderskapet og representantskapet. Forstanderskapet ledes av Kåre J. Smith, og har ansvaret for menighetens teologi og forkynnelse. Representantskapet er øverste myndighet i praktiske, økonomiske og juridiske spørsmål, samt andre saksområder som ikke faller inn under forstanderskapets myndighet. Representantskapet består av valgte representanter fra BCCs lokalmenigheter.

I 2021 etablerte representantskapet BCC-forbundet som en sentralorganisasjon ment for å omfatte hele trossamfunnet virksomhet internasjonalt.[23] Tidligere fantes det ikke noen overordnet juridisk organisering, men de ulike delene av trossamfunnet har samarbeidet gjennom flere organisasjoner og menigheter, ut fra et felles trosgrunnlag. I 2021 var det kun norske lokale menigheter som formelt var opptatt som medlemmer, men det forventes at organisasjoner i andre land også vil slutte seg til forbundet i årene fremover.

Stevner på Brunstad

[rediger | rediger kilde]
BCC kjøpte eiendommen Nedre Brunstad gård i 1956. Eiendommen ble overdratt til Brunstadstiftelsen i 2002.

Utdypende artikkel: Oslofjord Convention Center

Brunstad august 2019. Kilde: Brunstadstiftelsen[24]

Menigheten kjøpte eiendommen på Brunstad i Stokke i Vestfold 1956. Senteret har siden da vært BCCs internasjonale samlested. I 2002 opprettet BCC Brunstadstiftelsen, for å skille mellom trossamfunnet og forvaltningen av eiendomsmassen. BCC eier i dag ikke noe på Brunstad, men leier konferanseanlegget til sine internasjonale stevner. Det arrangeres stevner hvor opptil 11 000 mennesker fra over 40 forskjellige land samles, samt at møtene blir kringkastet til medlemmer over hele verden.

Brunstad Christian Church i media

[rediger | rediger kilde]

Brunstad Christian Church var forholdsvis anonyme i media inntil 1978, da lederen Sigurd Bratlie ble fengslet i Bagdad. Både Utenriksdepartementet og Kong Olav engasjerte seg sterkt for hans løslatelse. UD-ansatte Yvonne Huslid, som spilte en sentral rolle i løslatelsessaken, fikk senere en lekeplass oppkalt etter seg på stevnestedet på Brunstad. Historien om Sigurd Bratlies fengsling i Bagdad ble senere til en roman skrevet av forfatteren Kjell Arne Bratli ved navn Oppdrag Bagdad.

I forbindelse med utbyggingen av stevnestedet på Brunstad i årene 2003–2005 fikk BCC mye oppmerksomhet i media, spesielt etter kjøpet av eiendommen Østre Bolærne fra Forsvaret i 2004. Det oppstod da en offentlig debatt som både gjaldt spørsmålet om kommersiell avhending av forsvarets eiendommer generelt, og skepsis til hvorvidt BCCs eierskap ville bidra til å innskrenke allemannsretten og allmennhetens adgang til øya. BCC/Brunstad ønsket å bidra til en minnelig løsning og det endte med at de sa fra seg Østre Bolærne mot en økonomisk kompensasjon i tillegg til overtakelse av en forsvarseiendom på Syningen i Hallingdal.[25]

I 2019 undersøkte det amerikanske magasinet The New Yorker selskapet Psy-Group som bestod av tidligere agenter fra Mossad. Selskapet hadde spesialisert seg på internasjonale påvirkningsoperasjoner og Brunstad Christian Church var på listen over dem selskapet hadde blitt hyret for å sverte.[26] Oppdraget var bestilt fra Amsterdam. En journalist i den norske avisen Tønsbergs Blad ble forledet til å samarbeide med Psy-Group i den tro at det var en journalistkollega han kommuniserte med.[27] Oppdraget var bestilt av Ben van Wijhe og Jonathan van der Linden, begge tidligere medlemmer av BCC i Nederland. Jonathan van der Linden ble i 2022 funnet skyldig i grovt bedrageri mot organisasjoner med tilknytning til BCC, og dømt til 2,5 års fengsel.[28]

Teologi

[rediger | rediger kilde]
Bibelen, særlig tekstene i Det nye testamentet, danner grunnlaget for Brunstad Christian Churchs kristenkonsevative teologi.[29]

Brunstad Christian Church fremholder at de har sin basis i Det nye testamente, tror at Bibelen er Guds ord. I sin konstitusjon av 2021 angir de at deres «trosgrunnlag bygger på Bibelen som Den Hellige Skrift, gitt ved inspirasjon fra Gud, inneholdende alt mennesket trenger for sin frelse, og har Bibelen som autoritet og basis».[30] Utover dette oppgis det at trosgrunnlaget videre baserer seg på den lære, de verdier og det kristelige innhold som grunnleggeren Johan O. Smith stod for, og som fremkommer i hans artikler i bladet Skjulte Skatter, samt i etterlatte brev og bøker utgitt av Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag.

Grunnleggende i deres tro er troen på Jesus som Guds sønn, Den hellige ånd, syndenes forlatelse, seier over synden i kjødet, dåpen og nattverden.[29]

Deler av BCCs grunnsyn faller sammen med tradisjonell, konservativ, kristen teologi. Bibelen anses som «Guds Ord» i full forstand, en ufeilbarlig bok som i sin helhet er inspirert («innblest») av Gud.[31] Man oppfatter Første Moseboks «urhistorie» med fortellingene om Adam og Eva, Noah, Babels tårn og så videre som virkelige, historiske hendelser.[29] Utover Bibelen er det utgitt en del bøker og skrifter som er skrevet av sentrale personer i bevegelsen, men disse har ikke samme status som Bibelen.[29] Den mest sentrale egenpublikasjonen er Johan Oscar Smiths etterlatte brev, en samling brev som grunnleggeren Johan O. Smith skrev, de fleste til broren Aksel Smith og resten i all hovedsak til Elias Aslaksen eller Smiths familie. I 2019 ble samlingen av brev og skrifter fra Johan O. Smith utgitt på nytt, i uredigert form, i samlingen Johan O. Smiths samlede skrifter.[32]

BCC praktiserer troendes dåp ved fullstendig nedsenkning i vann.[29] Konfirmasjon eksisterer ikke som rituale, men de fleste lokalmenigheter har en form for trosopplæring som kan sees i parallell til kirkelig konfirmasjon. Denne kalles i de fleste menigheter for «bibelundervisning». I de lokale menighetene går ungdom til bibelundervisning mens de går i 9. eller 10. klassetrinn.[33]

BCC tror at Jesus ble født som et vanlig menneske (som «Adam etter fallet»)[29] og hadde en egenvilje som sto Guds vilje imot som alle andre mennesker.[34] Likevel gjorde han aldri synd, og var derfor ikke syndig.[35][36] Ved at Jesus alltid valgte Guds vilje fremfor sin egen, fikk han del i guddommelig natur[37] («oppnådde hele Kristi fylde»[38]). At han sto opp igjen fra det døde er beviset for at han aldri syndet. Å følge Jesus i denne utviklingen er en viktig del av BCCs doktrine.[39]

Helliggjørelse er et sentralt tema i BCCs teologi.[40] Elias Aslaksen beskriver den kristnes liv i Kristus åpenbart i kjød:

Den Hellige Ånd skal minne og veilede oss på veien som Jesu disipler. Ved lydighet mot det Ånden forteller oss skjer det en indre forvandling. I dette lyset fra Guds ord og Den Hellige Ånd ser vi mer og mer de sidene ved vår egenvilje og naturlige tendenser som strider mot Guds vilje. Når vi er enige og erkjenner det som Den Hellige Ånd påpeker, skjer det ved hjelp av Ånden en renselse fra denne synden. Slik blir livet en vandring i større og større erkjennelse og rensning. Denne indre forvandlingen er det som Bibelen kaller helliggjørelse.

BCC har tradisjonelt ikke hatt teologisk samarbeid med andre trossamfunn. Likevel hevder Ph.D. Lowell D. Streiker at BCC ikke mener at de er de eneste med den sanne lære, og at alle har mulighet til å bli frelst.

Tror de at det ikke er noen frelse utenom deres gruppe? Definitivt ikke. Tror de at de som har vært medlemmer av gruppen, men av en eller annen grunn har forlatt gruppen, har forspilt sin frelse? Jeg har ikke funnet noen beviser på at det er sant.[41]

Lowell D. Streiker, Ph.D.

En analyse av Geir Lie, «Kristologien i Brunstad Christian Church: en misforstått impuls fra Keswickbevegelsen?», peker på at BCCs teologi kan være inspirert av den katolske mystikeren Madame Guyón.[42] Deler av Brunstad Christian Churchs forståelse av frelsesprosessen sammenfaller også med katolisismen, men deres oppfatning av Jesu inkarnasjon og liv på jorden skiller seg både fra katolisisme og tradisjonell protestantisme.

Menighetsliv

[rediger | rediger kilde]

Møter og samlinger

[rediger | rediger kilde]

Lokalmenighetene har ordinære møter på søndager.[43] I tillegg er det ungdomsmøte for ungdommen og søndagsskole for barna. Utover det forekommer bibelstudier, bønnemøter, aktivitetsklubber, musikktrening og diverse sportsaktiviteter, samt dugnad til inntekt for lokale prosjekter, turer, ungdomsprosjekter eller sentrale misjonsprosjekter.

Det organiseres regelmessige stevner på Oslofjord Convention Center. I tillegg arrangerer lokale menigheter stevner i forskjellige land. Brunstad Christian Church holder sine møter ofte i moderne, men enkle lokaliteter, uten fokus på religiøs utsmykning.[44] I nyere tid er det en trend at man heller bygger «aktivitetssentra» enn «møtelokaler», med fokus først og fremst på å tilrettelegge for barna og ungdommens aktiviteter.

De ordinære møtene har samme kjennetegn. BCC tror på Den hellige ånds virkninger i hvert enkelt medlem, også på møtene[45], og gir derfor frihet for en hver som ønsker å delta med det de har på hjertet. I løpet av et møte kan ofte mellom 20 og 40 personer på en eller annen måte ha deltatt, enten med tale, sang eller vitnesbyrd.[46]

Under koronaviruspandemien ble det i de fleste land lagt restriksjoner på religiøse samlinger. BCC flyttet da det meste av aktivitetene sine til nett og gjennomførte blant annet online ungdomsleir for 6 000 ungdommer i påsken 2020.[47]

Barn og ungdom

[rediger | rediger kilde]

Brunstad Christian Church tror på Bibelens ord om at «barn er gave fra Herren»,[48] og selv om det ikke gis noe føringer for familieplanlegging er de store barneflokkene tidvis et fremtredende trekk ved bevegelsen. Medlemmer av BCC velger selv ektefelle, familiestørrelse, engasjement, hushold, hvordan de tar seg ut, underholdning og så videre.[49]

Internasjonale aktiviteter. I forbindelse med det årlige internasjonale sommerstevnet, holdes det også et eget stevne for barn. Dette stevnet har færre og kortere møter tilpasset barna, og mer fokus på barneaktiviteter, musikaler, show, konkurranser, sang og leker. Det er et stort engasjement for flere av BCCs lokalmenigheter å forberede innholdet til disse stevnene hvert år. Det holdes internasjonale konkurranser for barn og ungdom innen både sang, musikk og film der det kåres og premieres vinnere. I forbindelse med sommerstevnene på Brunstad har det også vært arrangert konkurranser som setter fysikk, samarbeid og taktikk i fokus, blant disse Outdoor Challenge[50] og Brunstad's Strongest. Brunstad-TV[51] har mange barneprogrammer, der det i hovedsak er barn og ungdom som både produserer og deltar.

Lokale aktiviteter. Barn og ungdom i BCC deltar i samfunnet som barn ellers, med aktiviteter på skole, i idrettslag, sportsklubber, korps, hobbyer etc. Det er ingen retningslinjer som styrer dette engasjementet. De fleste lokalmenigheter driver i tillegg organiserte aktiviteter for barn og ungdom, eksempelvis innenfor idrett, sang og musikk, friluftsliv og multimedia. I Norge er noe av dette arbeidet organisert gjennom paraplyorganisasjonen Aktivitetsklubben som også mottar statlig støtte som ideell organisasjon. Dette er ofte ukentlige aktiviteter som har forskjellig karakter, alt ettersom hvilken kompetanse eller ressurser som eksisterer i den enkelte lokalmenighet og på hvert enkelt sted.

Kvinner og BCC

[rediger | rediger kilde]

BCC mener begge kjønn er likeverdige overfor Gud.

Kåre J. Smith mener i sin bok at Johan Oscar Smith var kontroversiell og forut for sin tid når det gjaldt kvinners rettigheter både i kirke og frimenigheter.[52] Han var en motstander av undertrykkelse, samme hva slags form denne tok, og så derfor med sorg på hvordan kvinner ble undertrykt, både i kristelige kretser og i samfunnet ellers.[53] Det var på denne tiden en vanlig holdning at kvinnene skulle tie på møtene, men Smith fant ingen støtte for dette i «Guds Ord». Han skriver i et brev til Elias Aslaksen 16. januar 1916 blant annet «Det vil bli meget trykkende om man i menigheten forbød kvinner å be og profetere, hvilket ikke engang skriftene forbyder. En sådan makt har jeg for min del aldri mottatt av Gud.»

I oktober 1916 publiserte han et stykke til bladet Skjulte Skatter med tittelen Kvinnens stilling i menigheten, der han blant annet skriver: «Nå hender det rett ofte at kvinnen er mer åndelig enn de tilstedeværende menn. Når hun da etter sitt lys holder en profetisk tale kan kanskje mannen lære meget av den.»

Denne tradisjonen er ført videre og fremholdes i dagens BCC. Kåre J. Smith uttrykker følgende til forfatter Kjell A. Bratli i boken Korsets vei – En fortelling om Smiths Venner fra 1995 (side 153): «Vi får vår andel, vi også, av menn som misforstår dette med underordnelse. Men vi tar et klart standpunkt mot all kvinneundertrykking. Skjer noe slikt, sier vi i fra og formaner vedkommende. Ingen mennesker skal ha makt over andre mennesker.»

Johan Oscar Smith så også i Paulus' brev at han også hadde kvinnelige medarbeidere.[54] Han var derfor ikke betenkt overfor dette.[55] I flere menigheter mente han at det var kvinner som hadde mest innsikt og visdom, og da var det gjerne dem han henvendte seg til.

På BCCs historiske senter, Forumsenteret, er det en egen utstilling med 15 kvinner som har betydd særlig mye for BCC gjennom tidene.

Misjon og global utbredelse

[rediger | rediger kilde]

BCC tror på Jesu misjonsbefaling, og har derfor drevet misjon helt fra begynnelsen av. Dette har ført til en verdensomspennende utbredelse med menigheter i over 65 land, og i alle verdensdeler.

Misjonsvirksomhet

[rediger | rediger kilde]

Når det gjelder «utsendte» misjonærer har det tradisjonelt sett vært en teltmakermisjon, dvs. at utsendingene tar seg regulært arbeid på stedet de kommer til, fremfor å være lønnet av sendermenigheten. Den første utbredelsen i Norge skjedde sågar ved at grunnleggeren Johan Oscar Smith holdt møter hvor han kom i land da han arbeidet som underoffiser på nøytralitetsvakt langs norskekysten under første verdenskrig. Denne formen for misjonsarbeid har også resultert i flere bedriftsetableringer i utviklingsland der man har brukt disse som et økonomisk fundament for misjonsarbeid. Senere har misjonsarbeidet også tatt andre former, og i stor grad forflyttet seg til den digitale sfære.

Humanitær bistand

[rediger | rediger kilde]

BCC har hatt tradisjon for å yte humanitær hjelp via flere kanaler. I Tyskland har «Mission Alte Schule»[56] i flere årtier formidlet materiell bistand og kristen litteratur til titusenvis av adresser i land i fem verdensdeler, over hele Afrika, Øst-Europa, Sovjetsamveldet/Russland og Sør-Amerika m.fl. De har også mange steder bistått i opprettelse og drift av lokale bedrifter og tiltak.[57] I nyere tid ytes det i omfattende grad både materiell hjelp og arbeidskraft til steder over hele verden som vanskelig kan klare seg selv.[58]

BrunstadTV og AktivKristendom.no

[rediger | rediger kilde]

I 1997 ble det for første gang testet direkte videooverføring av et BCC-stevne i Norge via ISDN til et lokale i Nederland.[59] På samme stevne annonserte Kåre J. Smith at Brunstad Christian Church skulle satse på satelittsendinger året etter, og siden har det vært stor fokus på misjon gjennom TV-sendinger.[60] Disse sendes på flere språk verden over. I 2010 startet BCC den interne TV-kanalen Brunstad-TV som sender store deler av dagen og kvelden i hele Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. Kanalen viser stort sett egenprodusert innhold.

BCC driver videre misjonsnettsiden «AktivKristendom» som er tilgjengelig på 15 språk.[61] I 2020 ble medievirksomheten overført til stiftelsen Bcc.Media Foundation. Stiftelsen er en del av BCC-forbundet.

Youth Exchange Program (YEP)

[rediger | rediger kilde]

YEP er et frivillig internasjonalt utvekslingsprogram for ungdom mellom 18 og 25 år med tilhørighet til menigheten fra forskjellige deler av verden.[62] Formålet med YEP er ifølge BCC å gi ungdommene bedre kjennskap til menighetens trosgrunnlag og historie, gi opplæring i misjonsarbeid og menighetsliv, opplære i, og spre kunnskap om norsk språk og kultur, bidra til respekt og toleranse gjennom samarbeid i et multikulturelt miljø, og tilrettelegge for frivillig innsats på menighetens konferanser og prosjekter. YEP har et bredt spekter av undervisning og aktiviteter.[62]

Deltakere i YEP deltar på egne møter for ungdom, får bibelundervisning og har gruppearbeid i bibelstudier.

Global utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Kronologisk har misjonsarbeidet hatt fokus som følger:[63]

Vest-Europa

[rediger | rediger kilde]

I 1953 var William Gilbu fra Sandefjord på studiereise i Tyskland for å innhente inspirasjon til bygging av Sandar Yrkesskole som han var rektor for. På reisen fikk han knyttet kontakt med en gruppe kristne i Hamburg.[64] Året etter besøkte også Elias Aslaksen denne gruppen, og dette ledet videre til en invitasjon til den årlige Philadelphia-konferansen i Leonberg i Syd-Tyskland. I 1955 reiste Aslaksen til Leonberg sammen med Sigurd Bratlie og Aksel J. Smith, med ungdommene Arild Tombre og David Nielsen som henholdsvis tolk og sjåfør. De ble invitert inn i stua til Christian Röckle, grunnlegger av Philadelphia-bevegelsen. Der var også representanter fra Den Apostoliske Kirke i Danmark og England, samt predikanter fra Sveits.[65]

Röckle hadde arrangert konferanser i Leonberg siden 1946,[66] men utover 1950-årene var hans helse blitt svekket, og det var hans nærmeste medarbeider Eugen Belz som ledet møtene. Her var det et mangfold av både deltakere og forkynnere, og de norske gjestene fikk også taletid. Forkynnelsen deres ble godt mottatt, og førte til invitasjoner til mange kristne forsamlinger, ikke bare i Tyskland, men også i mange andre europeiske land.[67] Dette ble springbrettet til en utstrakt misjonsvirksomhet i Vest-Europa. Da det første sommerstevnet på Brunstad ble avholdt i 1957 var det installert tolkeanlegg for å kunne tilby simultantolking til de utenlandske deltakerne. Deltakelsen på konferansene i Leonberg fortsatte frem til Eugen Belz i midten av 1960-årene ble avløst av en ny møteleder som ikke ønsket et videre samarbeid.

De første kontaktene på kontinentet var imidlertid etablert før Gilbu reiste til Hamburg. To tyske soldater som tjenestegjorde i Norge under andre verdenskrig fikk uavhengig av hverandre kontakt med de norske «vennene», og etter krigen holdt de kontakten med brevveksling. Den ene var Heinz Gries som bosatte seg i Köln etter krigen. Den andre var August Schneider som satt fire år i russisk fangenskap i Sibir hvor han også reddet livet til sin medsoldat Franz Beckert som ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1936 i Berlin. Etter løslatelsen bosatte Schneider seg i landsbyen Waldhausen i kommunen Altheim, ikke langt fra Stuttgart. Da de norske brødrene reiste til Tyskland ble Schneider tilskrevet av sin kontakt i Norge slik at han kunne treffe dem i Leonberg.

Gjermund Skreosen dro også til Tyskland og bosatte seg i Pfortsheim hvor han i 1961 etablerte bladet Das Leben, tilsvarende Skjulte Skatter på norsk.

Philadelphia-bevegelsen holdt ikke bare møter i Leonberg. I 1956 deltok de norske brødrene også på et Philadelphia-møte i Bochum som ikke ligger langt fra grensen til Nederland. Der kom de i kontakt med den nederlandske predikanten Johan Braaksma som inviterte dem over til Nederland. Der traff de så engelske Reg Williams som ble en kontakt for videre misjonsvirksomhet i England.

I 1960 kom de norske brødrene i kontakt med Carl Zürcher som var fra den tysktalende delen av Sveits, og det ble starten på misjonsvirksomheten i Sveits. Zürcher reiste til Norge i 1961 og besøkte påskestevnet i Oslo. Hans sønn Christen Zürcher var også med, men budskapet de hadde hørt falt ikke i god jord hos lederne av forsamlingen Christen Zürcher tilhørte i Flawil. Det ble sågar trykket opp et flyveblad med overskriften «Warnung vor Irrlehren» der det ble advart mot læren til nordmennene.[68] En måned senere valgte Christen Zürcher å forlate sin opprinnelige forsamling og de begynte å holde egne husmøter. Utpå sommeren inviterte de danske David Nielsen til å bosette seg i Sveits for å bistå med menighetsarbeidet. I 1965 gikk Carl Zürcher til innkjøp av eiendommen Aach som han to år senere omdøpte til Sonnmatt og overførte til menigheten.[69]

Carl Zürcher hadde også kontakter i Østerrike, og i 1962 reiste sønnen Christen sammen med David Nielsen til nabolandet hvor de holdt møter i Altaussee og Gröbming. Slik startet også virksomheten i Østerrike.

I perioden 1953 til 1967 ble det gjennomført 52 misjonsreiser som er dokumentert gjennom ca. 500 reisebrev. Disse dannet grunnlaget for bokverket Menighetens utvikling i Vest-Europa som ble utgitt av Skjulte Skatters Forlag i 2014.

Øst-Europa

[rediger | rediger kilde]

BCC har drevet misjonsarbeid bak jernteppet siden 50-tallet, både i Ungarn, Polen, Romania, Jugoslavia, Tsjekkoslovakia, Sovjetsamveldet, Ukraina etc.[70] Da det var strengt forbudt med kristen virksomhet i flere av disse landene, ble kristen litteratur og annet humanitært materiell som kunne vekke mistanke om misjonsvirksomhet, ofte innbakt i vaskepulver og andre husholdningsvarer. Misjonærene booket ofte inn på hotell sammen med andre turister, og under private besøk ble bilen ofte parkert godt skjult i utkanten av bebyggelsen. Under disse vanskelige forholdene var det vekkelse. De kom sammen til såkalte 'stevner' i privathusene, men var ytterst forsiktige. De kunne ikke slippe inn mer enn to og tre av gangen, og sangene ble sunget på lavt 'volum'. På 80-tallet kunne det være opp til 200 personer til stede i samme hus.

Amerika

[rediger | rediger kilde]

Brunstad Christian Church har drevet enkel misjon i USA siden mellomkrigstiden,[13] men det ble ingen forsamlinger der før på 1960-tallet. I Amerika har BCC i dag to større stevnesteder. Utbredelsen i Canada og Sør-Amerika startet ikke før på midten av 1970-tallet, hvor det ble etablert forsamlinger i flere av de søramerikanske landene.

Afrika

[rediger | rediger kilde]

Utbredelsen i Afrika startet på 1970-tallet, men forsamlinger kom ikke før på 1980-tallet, spesielt i land som Egypt, Kenya, Kamerun, Uganda, Etiopia og Eritrea. Etter apartheids fall har også BCC hatt større vekst i Sør-Afrika.

Asia

[rediger | rediger kilde]

I 1970-årene fikk BCC kontakter i India, og senere har det vært drevet misjonsvirksomhet i blant annet Kina og Singapore. De arrangerer nå også årlige stevner i Israel.[71]

Sigurd Bratlie regnes av mange som en av de største misjonærene i BCC.[72][73] Han hadde en omfattende misjonsvirksomhet i hele verden. Høsten 1978 ble han innbudt til Bagdad i Irak av egypteren og atomfysikeren Sobhi Youssef som han hadde truffet i Tyskland noen måneder før. Bratlie var på misjonsreise, hadde nylig vært i India, og var på vei til Egypt, da han tok innom sin nye venn Youssef i Bagdad[74], som var utdannet atomfysiker ved universitetet i Kairo, og hadde en stilling ved det prestisjetunge Al-Mustansiriya University.[75] Her drev han forskning og underviste den irakiske eliten i kjernefysikk. Når Bratlie kom, holdt de møter i Youssefs hjem på kveldstid i flere dager.[76] Det kom mellom 20 og 50 personer på disse møtene hver kveld. En kveld ble imidlertid alle møtedeltakerne arrestert av det irakiske politiet, noe som innledet en svært vanskelig tid for Bratlie, som da snart var 74 år. Han ble satt på glattcelle over lang tid, forhørt og truet. Han selv satt det hele i et større perspektiv, så det som en del av sin åndelige utdannelse, og sa senere med humoristisk snitt[77] "Så blir du kommandert med ansiktet mot veggen, bind for øyet, hva skal de nå? Da spørs det da. Det er en prøve altså, javel. … Kommer du til hvile, da kan de kommandere og greie akkurat som de vil. Så kan de også sette revolveren i panna på deg. Du vet de skyter ikke uten Gud vil". Bratlies fengslingsopphold resulterte i en økende interesse for BCCs budskap verden over. Men også i Norge ble det mye oppmerksomhet både i medier og hos de norske myndighetene, og selv kongen sendte et telegram til myndighetene i Irak med anmodning om frigivelse for Bratlie. Både Knut Frydenlund, Thorvald Stoltenberg og Finn Kristensen var senere på Brunstad for å lære BCC og stevnestedet bedre å kjenne.[78]

Oseania

[rediger | rediger kilde]

BCC har tre menigheter i Australia og en på New Zealand.

Organisasjon

[rediger | rediger kilde]
Full sal under et møte på Oslofjord Convention Center i Vestfold.
Foto: BCC Media, 2008

Den norske foreningen BCC Norge ledes av et sentralt styre på tre, som per 2021 består av to menn og en kvinne. Styret velges av BCC Norges landsmøte som består av representanter valgt fra de norske lokalmenighetene. Hver lokalmenighet ledes av én tilsynsmann (forstander) eller flere menighetsforstandere som vanligvis ikke har en teologisk utdanning,[79] og hver menighet har sitt eget årsmøte og lokale styre. Menigheten har demokratiske prosesser i flere praktiske organer i sin organisasjon,[80] mens innsetting av forstandere samt bibelske eller åndelige spørsmål blir avgjort ved konsensus. BCC mener selv dette gir en bedre og grundigere saksprosess enn ved ren demokratisk avstemning.[81] Forstandere i BCC lønnes ikke for oppgaver som forkynnelse og sjelesorg.[14]

De vanligste vervene i en lokalmenighet er menighetsforstander, ungdomsleder, søndagsskoleleder og musikkleder, samt et stort utvalg av andre mer eller mindre praktiske oppgaver.

Brunstad Christian Church er tilknyttet et forlag, Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, med ansvarlig redaktør Sigurd Johan Bratlie, som i hovedsak utgir bøker og skrifter som er skrevet av fremtredende og historiske personer innen BCC. Forlagets sentrale publikasjon er bladet Skjulte Skatter, som har kommet ut månedlig siden 1912.[14] I tillegg utgis Mandelblomsten, et blad rettet mot barn og unge.

Dugnad er en av de viktigste bærebjelkene i driften av menigheten lokalt og internasjonalt, og har lang tradisjon i BCC.

Mens det har vært betydelig medieoppmerksomhet rundt lederskapet i BCC, har det vært magrere med faglig tilnærming. I 2015 skrev Are Fjøsne en masteroppgave ved Det teologiske menighetsfakultet der tema var lederskap i Brunstad Christian Church. Han fant at ledelsen var nokså urokkelig når det gjaldt teologi, men at det i praktiske spørsmål var tilrettelagt for en desentralisert beslutningstakning ved at medlemmene i stor grad ble gitt mulighet til å ta del i beslutningsprosessene.[82]

Samarbeid med andre kristne

[rediger | rediger kilde]

Da Johan O. Smith omvendte seg som ungdom, oppsøkte han flere kristne forsamlinger, men fant ingen som delte hans oppfatning av Bibelen. De kristne ledere han snakket med, ristet også på hodet av det de kalte vrangforestillinger. Da han lot seg døpe i en kristen forsamling skal han ha fått dette vitnesbyrdet fra Erik A. Nordquelle som utførte dåpsritualet: «Deg, Smith, blir det aldri noe greie på».[11] Rundt 1910 hadde han et gryende samarbeid med Thomas Ball Barratt i pinsebevegelsen, men var uenig med ham i deler av forkynnelsen, særlig rundt dette med at «syndelegemet blir borttatt ved Åndens dåp», noe Pinsebevegelsen senere har gått tilbake på.[83] Selv om ulikhetene førte til avstand mellom Smith og Barratt, beholdt de likevel respekten for hverandre. Utover 1920- og 1930-årene ble det imidlertid skarpere ordskifte mellom de to frikirkelige bevegelsene, noe som i 1937 kulminerte i boken Jesus - den syndfrie der pinseforstander Sveinung H. Lærum gikk til angrep på kristologien til Johan O. Smith og hans venneflokk. Barratt var ikke enig i alle av forfatterens karakteristikker,[84] men skrev etterord i boken hvor han formulerte seg slik: «Det er mitt håb at alle kristne venner vil reise sig mot denne urene sed, dette villgress som søker å bane sig vei blandt de kristne».[85] Elias Aslaksen skrev et skarpt tilsvar til dette, og selv om de aldrende herrer Smith og Barratt unngikk å gå i direkte personlig konfrontasjon med hverandre, var uforsonligheten nå dyptgående.[86]

I mange år var forsamlingen fortsatt liten og fikk beskjeden oppmerksomhet i kristen-Norge. Dette endret seg på 1930-tallet i forbindelse med en vekkelseskampanje i Valdres, hvor blant andre den musikalske og karismatiske Elihu Pedersen trakk mengder av mennesker og særlig ungdom til vekkelsesmøter. I Bagn oppsto en skarp strid i bygda der både lensmann og prest med flere engasjerte seg. Oppmerksomheten spredte seg til sentrale kristne autoriteter og resulterte i en serie med meningsutvekslinger i avisene, og statskirkelige - som egentlig betraktet pinsebevegelsen som et brysomt utskudd - brukte plutselig Barratt og Lærum som teologisk referanse for «vranglæren disse smithevennene førte med seg».[85] Elias Aslaksen holdt senere en rekke møter i Oslo og hadde flere disputter med ledere av andre dissentermenigheter.[87][88] Dessuten møtte Sigurd Bratlie motbør fra flere av sine slektninger innen pinsebevegelsen.

Smiths Venner er såpass særpreget i sin lære at det ikke faller naturlig med samarbeide med de andre kirkesamfunnene.

Asbjørn Svartvasmo, Prost i Trondenes Prosti, 1978[89]

Det var i hovedsak teologisk uenighet som skapte konflikt og isolasjon.[90] I midten av 1940-årene utkom boken «Falsk lære» av indremisjonsforkynner og stortingspolitiker Endre Vestvik hvor «smithianernes» teologiske villfarelser og utspekulerte sjelefiske fikk det glatte lag.[91] I boken Sekter i søkelyset beskrev Sofus Anker-Goli i 1950 Smith-vennene som et sektvesen som brukte andre kristne forsamlinger som misjonsmark, og beskyldte dem for å så splittelse og spre vranglære blant andre kristne.[92] Tilsvarende retorikk ble anvendt hos Indremisjonsselskapet.[93] Blant Norsk Luthersk Misjonssamband ble det distribuert tydelige advarsler mot «smithianerne» og deres «uhyggelige villfarelse» i et skriv forfattet av skolestyrer Øyvind Andersen ved den kristne skolen Fjellhaug Misjonshøgskole i 1942.[94] Disse advarslene førte til at de som bekjente seg til Johan O. Smiths lære ble utestengt fra bedehus og forsamlingslokaler.[95][96] Dissenterloven ble tidvis også brukt til å forby utleie skoler og andre offentlige lokaler.[97] Tilsvarende advarsler har blitt distribuert i andre land.[68]

I 1990 vakte det reaksjoner i lokalsamfunnet at biskop Håkon E. Andersen nektet BCC å bruke Borre kirke under en begravelse.[98] Avgjørelsen ble forsvart av prost Astor Kvistad som samtidig proklamerte at Smiths Venners «fantasifulle idéer» sto så fjernt fra Den norske kirkes kristologi at de ikke skulle lyde i et vigslet kirkehus.[99][100] I 1992 gikk kapellan Audun Erdal ut med sterke advarsler mot BCC og mente at trossamfunnet var på randen av oppløsning.[101]

De steile frontene medførte at BCC ble holdt utenfor økumenisk arbeid og samarbeid på tvers av kirkesamfunnene i Norge.[102][103] I 1989 ble det på årsmøtet fremmet et forslag til vedtektsendring i Norges Frikirkeråd som ville ha gitt BCC muligheten til å bli tatt opp som medlem, men forslaget ble nedstemt.[104] Innad i BCC var det imidlertid ingen skuffelse over å ikke å bli tilbudt deltakelse i et slikt samarbeid, og isolasjonen fant sitt motstykke i forkynnelsen der man priste seg lykkelige over å være utskilt fra «den religiøse verden». Fra slutten av 1800-tallet var det hyppige offentlige ordskifter mellom statskirkelige og frikirkelige der man yndet å karakterisere motparten som den store skjøge,[105] og Sigurd Bratlie adopterte deler av denne retorikken da han i 1946 skrev boken Bruden og Skjøgen og de siste tider.[106] Fra nøytralt religionsvitenskapelig hold har disse læremessige forskjellene blitt tonet ned.[107]

Utover 2000-tallet ble forholdet til andre kristne gradvis myket opp.[108] Blant annet samarbeider BCC med Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.[109] I 2016 ble tidligere styremedlem i BCC Bernt Aksel Larsen spaltist i den kristne avisen Vårt Land i spalten Fra sidelinjen, senere ble han avløst av Berit Hustad Nilsen som styreleder og informasjonsansvarlig. Trossamfunnets stevnesenter Oslofjord Convention Center har også blitt hyppig brukt av andre kristne bevegelser.[110]

I 2019 ble BCC tatt opp i Norges Kristne Råd som medlem med observatørstatus.[111] Da det i 2021 ble aktuelt å ta BCC opp som fullverdig medlem, stilte både Den norske kirke og Pinsebevegelsen seg negativ til dette, og ville beholde BCCs som observatørmedlem. Da spørsmålet skulle avgjøres hadde Pinsebevegelsen snudd,[112] og BCC ble innvilget fullverdig medlemskap.[113]

Kritikk

[rediger | rediger kilde]

Helt siden starten har Brunstad Christian Church blitt møtt med kritikk, både fra kristne miljøer og fra sekulært hold. Idag møter BCC fortsatt kritikk fra flere hold.

Frem til 1990-årene var det i hovedsak teologiske spørsmål som skapte kritikk mot BCC. En vanlig misoppfatning som ble formidlet om BCCs kristologi var at det ble forkynt at Jesu forsoningsverk ikke var tilstrekkelig, og at de kristne selv måtte ordne med sin egen forsoning.[114] Mange mente også at man ved å forkynne at Jesus hadde en menneskenatur benektet Jesu guddommelighet.[87]

Det var en større konflikt på begynnelsen av 1990-tallet, da ca. 450 medlemmer forlot BCC.[115] Hovedårsaken var uenighet om hvem som skulle inngå i menighetens lederskap.[116]

Noen tidligere medlemmer har gjort seg bemerket gjennom å publisere kritiske utsagn om BCC. Blant disse er Alf Gjøsund og Johan Velten. Velten skrev i 2002 boken Ansatt av Gud - Et kritisk søkelys mot Smiths venner.[117] Alf Gjøsund har vært kritisk til Brunstad Christian Churchs teologi, og skildrer i sin bok Seier likevel den vanskelige prosessen med å skille sant fra usant i tankegodset han bar på.[118] Gjøsund ble senere redaktør for religion og debatt i den kristne avisen Vårt Land og har gitt BCC ros for det han har kalt «en stille revolusjon» på grasrotplan i bevegelsen hvor det er tatt et oppgjør med mange av de ytre særtrekk som i mange tiår hadde vært trossamfunnets kjennetegn utad.[119] I forbindelsen med debatten om opptak av BCC som fullverdig medlem av Norges kristne råd karakteriserte Gjøsund de siste tiårenes utvikling i BCC for «et mirakel».[120]

De senere år har trossamfunnet gjentatte ganger vært utsatt for beskyldninger om at sentrale ledere har beriket seg på medlemmenes bekostning. Med dette som bakgrunn valgte Økokrim i 2017 å iverksette en hemmelig etterforskning av Kåre J. Smith og Bernt Aksel Larsen.[121] I 2020 ble de begge renvasket av Økokrim som valgte å henlegge saken som «intet straffbart forhold bevist».[122]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Brunstad Christian Church

Kritikere

  • Gjøsund, Alf. Seier likevel : min vei ut av trossamfunnet Smiths venner. Lunde, 2004 ISBN 82-520-4596-0
  • Velten, Johan. Ansatt av Gud : et kritisk søkelys på Smiths venner. Genesis, 2002 ISBN 82-476-0249-0
  • Velten, Johan. Smith's venner : minner og refleksjoner : et personlig tilbakeblikk fra en som valgte å gå i 1972. Eget forlag, 1992

Akademisk

  • Block-Hoell, Nils. «Smiths venner : en eiendommelig norsk dissenterbevegelse». I: Tidsskrift for Teologi og kirke, 1956
  • Erdal, Audun. «Smiths venner : innblikk i en norsk frimenighets oppkomst og egenart». I: Tidsskrift for Teologi og Kirke 2/1987
  • Lie, Geir. «Kristologien i Den kristelige menighet: en misforstått impuls fra Keswickbevegelsen?». artikkel fra tidsskriftet Baptist
  • Kringleboth Sødal, Helje. Barn med ulik tro: Møte med livssynsmangfoldet i skole og barnehage HøyskoleForlaget, 2000 ISBN 82-7634-291-4
  • Moe, Steinar. De skal støtes ut : utstøtelse i Den Kristelige Menighet i møte med en luthersk tankegang. Refleks publ., 2007 ISBN 82-996599-5-7
  • Moe, Steinar. Hva lærer Smiths venner? : et bidrag til konfesjonskunnskap Færder forlag, 2002 ISBN 82-7911-038-0
  • Moe, Steinar. «Smiths venner : trossamfunnet uten navn» I: Humanist, nr 1 (2001)
  • Moe, Steinar. Fokus på Smiths Venner
  • Moe, Steinar. Evangelieforståelsen i Den kristelige menighet trykt I: Tidsskrift for Teologi og Kirke 2/1996
  • Streiker, Lowell D. «Living Faith: The Truth about Smith's Friends»; Smith's Friends : a "religion critic" meets a free church movement . Westport, Conn. : Praeger, 1999 ISBN 0-275-96084-6

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret». Brønnøysundregistrene. 
  2. ^ «Fakta om Brunstad Christian Church». Brunstad Christian Church. 
  3. ^ Regjeringen (13.05.2022). «Antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn i 2022» (PDF). regjeringen.no. Besøkt 11. mars 2023. 
  4. ^ «Slik er BCC-forbundet organisert». BCC. Besøkt 11. mars 2023. 
  5. ^ «Oversikt over BCCs menigheter». BCC. Besøkt 11. mars 2023. 
  6. ^ «Brunstad Christian Church har i dag menigheter i 56 forskjellige land og teller rundt 20 000 medlemmer» (på norsk). 21. mai 2016. Besøkt 28. juli 2023. 
  7. ^ «Smiths venner heter de ikke». Østlendingen. 2. mars 1982. «De kaller seg ikke Smiths venner sjøl. Det er andre som bruker dette navnet på dem.» 
  8. ^ Nilsen, Andreas (12. februar 1964). «Smiths Venner». Porsgrunns Dagblad. «Vi er en uorganisert kristelig menighet. Ikke «Smiths Venner».» 
  9. ^ «200 fra Grenland på internasjonal leir». Porsgrunns Dagblad. 11. juli 1975. «Det var min far som i sin tid startet denne menigheten, og det er årsaken til at vi gjerne blir kalt «Smiths Venner», men vi bruker ikke selv dette navnet.» 
  10. ^ Kåre J. Smith. Hyrde og profet ISBN 82-92493-13-1 «Johan O. Smith sa på sin 70 årsdag at han i all sin tjeneste hadde lagt vinn på å lede de enkelte personer i forbindelse med hodet, Kristus, og aldri samlet noen til sin egen person.»
  11. ^ a b Larsen, Bernt Aksel (7. juli 2016). «Johan Oscar Smith: En forunderlig historie – del 2». Bernt Aksel Larsen | Blogg. Besøkt 4. juni 2024. 
  12. ^ En underlig familiehistorie, Grimstad Adressetidende, 24. februar 2007
  13. ^ a b Brunstad Christian Church. «Vår historie» (på norsk). Brunstad.org. Arkivert fra originalen 30. desember 2010. Besøkt 27. januar 2011. 
  14. ^ a b c «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. juni 2024. 
  15. ^ Kjell Arne Bratli. Seilas mot Himmelens Kyst
  16. ^ «Den Kristelige Menighet har overtatt Vesle-Hauan». Sandefjords Blad. 3. oktober 1967. 
  17. ^ «Tinglyste eiendomsoverdragelser». Norges Handels og Sjøfartstidende. 11. januar 1973. 
  18. ^ «Handel med eiendommer i Stokke og Andebu». Sandefjords Blad. 7. juni 1956. 
  19. ^ Smith, Aksel J. (21. desember 1996). «Den Kristelige Menighet». Dagen. 
  20. ^ Røren, Ingunn (21. juli 1994). «Vil ha åndelig oppbygging - ikke ferie». Drammens Tidende. 
  21. ^ «Brunstad Christian Church». Fylkesmann i Vestfold og Telemark. Arkivert fra originalen 3. mars 2020. Besøkt 3. mars 2020. 
  22. ^ Geir Ove Fonn (8. januar 1997). «Kjente ikke til regler - gikk glipp av millioner». Vårt Land. 
  23. ^ «Bare ett kirkesamfunn matcher Den norske kirkes lønnsnivå». Dagen. 8. desember 2021. 
  24. ^ «Bilder – Brunstadstiftelsen». Besøkt 18. januar 2023. 
  25. ^ «Kan ha tapt på Bolærne-salget». Tønsberg Blad. 03.03.2005. [død lenke]
  26. ^ «Private Mossad for hire». The New Yorker. 11. februar 2019. 
  27. ^ «Norsk journalist lurt til å hjelpe israelsk etterretningsagent med å sverte Smiths venner». Vårt Land. 23. april 2019. 
  28. ^ «Hovedkilde i NRK-dokumentar om Brunstad Christian Church dømt for bedrageri». Dagen. 21. april 2022. 
  29. ^ a b c d e f «Vår tro». Brunstad Christian Church. Arkivert fra originalen 21. september 2015. Besøkt 18. desember 2015. 
  30. ^ «Konstitusjon for BCC-forbundet» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. juli 2022. Besøkt 6. juli 2022. 
  31. ^ Paulus' andre brev til Timoteus 3,16-17: «Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet, forat det Guds menneske kan være fullkommen, duelig til all god gjerning.»
  32. ^ «Den nye sannheten om Smiths venner». Vårt Land. 3. mai 2019. 
  33. ^ «menighetslivet». www.Brunstad.org. Arkivert fra originalen 5. mars 2011. Besøkt 4. februar 2011. 
  34. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. juni 2024. 
  35. ^ «Jesus hadde en syndig natur». 20. mai 1986. s. 3. 
  36. ^ Peters første brev 2,22 Bibel.no «Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn.»
  37. ^ «Peters andre brev, 1,4». Arkivert fra originalen 28. januar 2012. 
  38. ^ «Efeserbrevet 4,6». [død lenke]
  39. ^ Elias Aslaksen (1940). Kristus åpenbart i kjød. Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag.  «Sønnen var Faderen lik fra evighet av, og ved Sønnen var det at alle ting ble til. Kol. 1, 15-17. Men for å frelse oss, for å sone for vår synd, og for å bane en vei for oss like inn i helligdommen, gav han avkall på å være Gud lik, og ble i stedet «i alle ting sine brødre lik.» Hebr. 2, 17. I sine kjøds dager var han altså ikke lik Faderen, men lik sine brødre. Da han til slutt ble fullendt, Hebr. 5, 9 og 10, ble han igjen lik Faderen.»
  40. ^ «Her kan du lese BCCs nye trosdokument». Vårt Land. 21. november 2019. 
  41. ^ Living Faith: The Truth about Smith's Friends; Lowell D. Streiker, Ph.D. s. 6
  42. ^ Geir Lie (2004). «Kristologien i Den kristelige menighet: en misforstått impuls fra Keswickbevegelsen?» (PDF). Refleks Publishing. Arkivert fra originalen (PDF) 25. mars 2009. 
  43. ^ «Menighetslivet - www.brunstad.org». Arkivert fra originalen 10. februar 2012. Besøkt 5. februar 2012. 
  44. ^ Kjell Arne Bratli Korsets vei – En fortelling om Smiths Venner, 1995, side 167
  45. ^ «Paulus' første brev til Korinterne, 14,16». [død lenke]
  46. ^ Kjell Arne Bratli "Korsets vei - En fortelling om Smiths Venner", 1995, side 167
  47. ^ «Bygget TV-studio og flyttet påskeleir til nett». Vårt Land. 10. april 2020. 
  48. ^ «Salmenes Bok 127,3». [død lenke]
  49. ^ Living Faith: The Truth About Smith's Friends – Lowell D. Streiker, Ph.D. s. 4
  50. ^ «Outdoor Challenge». Arkivert fra originalen 29. april 2011. Besøkt 8. februar 2012. 
  51. ^ «Brunstad-TV». Besøkt 8. februar 2012. 
  52. ^ Kåre J. Smith. Hyrde og profet, side 86, ISBN 82-92493-13-1
  53. ^ Forumsenteret BCC, utstillingen: Kamp mot undertrykkelse.
  54. ^ «Paulus brev til Romerne, kap 16». [død lenke]
  55. ^ Johan Oscar Smiths etterlatte brev Brev til Elias Aslaksen 16. januar 1916
  56. ^ «Mission Alte Schule». Arkivert fra originalen 30. juni 2013. Besøkt 7. februar 2012. 
  57. ^ Kjell Arne Bratli "Korsets vei – En fortelling om Smiths Venner", 1995, side 213
  58. ^ «Til Ukraina for å jobbe». Arkivert fra originalen 22. april 2012. Besøkt 7. februar 2012. 
  59. ^ «Brunstadstevne gikk utenriks». Sandefjords Blad. 2. april 1997. 
  60. ^ «Profetisk satsing på satellitt-TV». brunstad.org. 17. juli 2010. Arkivert fra originalen 19. april 2012. Besøkt 4. februar 2011. 
  61. ^ «AktivKristendom - Om oss». 
  62. ^ a b «YOUTH EXCHANGE PROGRAM». bcc.no. Besøkt 4. juli 2018. 
  63. ^ «BCC – Vår historie». Arkivert fra originalen 10. februar 2012. Besøkt 7. februar 2012. 
  64. ^ «DCG Hamburg». DCG Deutschland. 
  65. ^ Memoarer fra Arild Tombre
  66. ^ «Philadelphia-Bewegung». Religio. 
  67. ^ «Mon hva det blir av denne mann? - Aslaksen i Leonberg». Arkivert fra originalen 6. november 2011. Besøkt 7. februar 2012. 
  68. ^ a b Kiene, Paul F. Warnung vor Irrlehren. «En traktat kom oss i hende, der den norske forfatteren Elias Asaksen fremsetter uhørte karakteristikker av vår herre og frelser Jesus Kristus.» 
  69. ^ ««Norweger» feierten Jubiläum». Tagblatt. 10. september 2015. 
  70. ^ Forumsenteret BCC, utstillingen: 'Misjon i Øst-Europa'
  71. ^ «Ditt lovede land – stevne i Israel». Brunstad.org. Arkivert fra originalen 31. oktober 2010. Besøkt 27. januar 2011. 
  72. ^ «Sigurd Bratlie – En Guds apostel». brunstad.org. Arkivert fra originalen 9. november 2011. Besøkt 7. februar 2012. 
  73. ^ Kåre J. Smith. Hyrde og profet, side 60, ISBN 82-92493-13-1
  74. ^ Forumsenteret BCC, utstillingen: 'Bratlie i Bagdad'.
  75. ^ Sørensen, Inge (9. februar 1979). «Ny ambassadør til Bratlie». VG. 
  76. ^ Kjell Arne Bratli "En Herrens Tjener" side 219, ISBN 82-91305-83-8, 2003
  77. ^ Kjell Arne Bratli "En Herrens Tjener", 2003, side 230, Bratlies tale på Brunstad når han kom tilbake
  78. ^ Kjell Arne Bratli "En Herrens Tjener", 2003, side 241, Politikere på besøk
  79. ^ «Menighetslivet». Brunstad Christian Church. Arkivert fra originalen 5. mars 2011. Besøkt 4. februar 2011. 
  80. ^ «Med demokratisk flertall inn i fremtiden». brunstad.org. Arkivert fra originalen 6. oktober 2012. Besøkt 23. juli 2012. 
  81. ^ Steinar Moe & Kåre J. Smith (2007). De skal støtes ut. REFLEX-Publishing. ISBN 82-996599-5-7.  [Side 197–200]
  82. ^ Fjøsne, Are: Lederskap i Brunstad Christian Church Arkivert 1. november 2016 hos Wayback Machine., Det teologiske menighetsfakultet, 2015
  83. ^ Gjermund Kvamme. «Pinsevekkelsen i det 19 århundre». vekterropet.com. Arkivert fra originalen 1. februar 2014. Besøkt 26. februar 2012. 
  84. ^ Utsyn. Oslo: Norsk luthersk misjonssamband. 1937. s. 4. 
  85. ^ a b «„Den mest åpenbare vranglære“». Ringerikes Blad. 2. februar 1937. 
  86. ^ Bratli, Kjell Arne (1997). Seilas mot himmelens kyst. Skjulte skatters forl. s. 211. ISBN 8291305323. 
  87. ^ a b «Bøker». Velgeren. 27. mai 1946. s. 4. «Bjerkreim påviser at deres største avvikelse fra Bibelens lære er deres lære om Kristi guddom. De nekter likefrem at Jesu var Gud.» 
  88. ^ Bratli, Kjell Arne (1998). En Herrens kriger. Tananger: Skjulte skatters forl. s. 116. ISBN 8291305412. 
  89. ^ Fra bispedømmets eldste kirke til «Den hellige familie», Nordlys, 9. juni 1978
  90. ^ Hønefoss. Ringerike kommune. 2. januar 1968. s. 29. «Men deres lære om Kristus og om forsoningen skaper et markert skille mellom dem og alle andre kristne samfunn i Norge. Gruppen er også sterkt eksklusiv og polemisk mot andre. Dette skaper avstand og uforstand og hindrer at Smiths venner får innflytelse i bysamfunnet.» 
  91. ^ «Falsk lære». Utsyn. 27. januar 1946. 
  92. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. juni 2024. 
  93. ^ «Vranglærene behandlet på Indremisjonsselskapets arbeidsmøte i Oslo.». Totens Blad. 17. januar 1952. «Felles for dem alle er også at de hovedsakelig driver sin virksomhet ved kolportasje og at de er svært ivrige og pågående.» 
  94. ^ Rundskriv av Øyvind Andersen, Fjellhaug Misjonshøgskole «Derfor er det en uhyggelig villfarelse når smithianerne hevder troen som forutsetning for å gjøre lovgjerninger eller definerer den som å bestå i å gjøre lovgjerninger. Etter Guds ord står det å tro og det å gjøre lovgjerninger i den skarpeste motsetning til hverandre.»
  95. ^ Follesø, Thomas: Askøy samskipnad av N.L.M. gjenom 50 år, 1912-1962, s. 80-81
  96. ^ «Uenighet om bruken av det planlagte bedehus i Breiskallen». Samhold. 15. mars 1954. «Sektene dukker opp som sopp etter regnvær i alle slags avskygninger - Jehovas Vitner, Mormoner, Smith-venner og snart får vi jesuitter, - og hvis alle disse skal kunne disponere huset får vi snart strid og uro i kretsen.» 
  97. ^ «Bare medlemmer av statskirken får bruke Solstad skole på Andørja som møtelokale». Harstad Tidende. 8. januar 1955. 
  98. ^ «Ble nektet Borre kirke». Gjengangeren. 10. januar 1990. 
  99. ^ «Kirkehuset og kirkens kristus-tro». Gjengangeren. 16. januar 1990. «Forhåpentligvis sto det tydelig for de fleste av leserne hvor stor avstanden er fra disse fantasifulle ideer og over til den bekjennelse til Kristus og frelsen som kristenheten til alle tider har gjenfunnet i Den hellige skrift.» 
  100. ^ «Reaksjoner på avvisningen i Borre kirke». Gjengangeren. 22. januar 1990. «Endelig nevnte prosten at kapellet, som kommunalt lokale, er åpent for alle forsamlinger, også Jehovas Vitner som ved siden av Smiths Venner er de som står fjernest fra kirken i Kristus-læren.» 
  101. ^ «Kapellan advarer mot Smiths Venner». Stavanger Aftenblad. 21. oktober 1992. 
  102. ^ Statskirken og dissentere samles på Park Hotel til konferanser, Sandefjords Blad, 10. mars 1963 «Sekter som Jehovas Vitner, Mormonerne, Smiths Venner og adventistene skal ikke delta.»
  103. ^ Hamars største felleskirkelige arrangement, Hamar Arbeiderblad, 15. november 1989 «Avstanden til Den katolske kirke, Adventistene og Smiths Venner er åpenbart for stor til at det har falt seg naturlig å tilby disse en plass i selskapet.»
  104. ^ Kirken må være med på Lillehammer-OL, Fædrelandsvennen, 15. februar 1989 «Årsmøtet avviste et lovendringsforslag om å stryke ordet «evangelisk» fra lovene. Det betyr at katolske kirkesamfunn, adventister, Smiths Venner og en del andre mindre grupperinger og menigheter fortsatt ikke kan søke om medlemskap.»
  105. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. juni 2024. 
  106. ^ Bratlie, Sigurd: Bruden og skjøgen og de siste tider Skjulte Skatters Forlag, 1945, ISBN 8291305633
  107. ^ Sørøst-Norge, Universitetet i; Skålid, Jon Olav (26. august 2007). «Smiths venner og utstøtelse». www.forskning.no. Besøkt 4. juni 2024. 
  108. ^ «BCC og andre kristne». Vårt Land (på norsk). 19. februar 2018. Besøkt 4. juni 2024. 
  109. ^ «Smiths Venner – Brunstad Christian Church – Nasjonal konferanse om seksuelle overgrep». web.archive.org. 29. juni 2018. Arkivert fra originalen 29. juni 2018. Besøkt 4. juni 2024. 
  110. ^ «Pinsebevegelsen:LED 15». web.archive.org. 29. juni 2018. Arkivert fra originalen 29. juni 2018. Besøkt 4. juni 2024. 
  111. ^ «Brunstad Christian Church inn i NKR». Norges Kristne Råd. 
  112. ^ «Pinsebevegelsen snur: Ønsker BCC velkommen». Dagen. 15. september 2021. 
  113. ^ «Brunstad Christian Church tatt opp som fullverdig medlem av Norges Kristne Råd». Vårt Land. 15. september 2021. 
  114. ^ «Smith-vennene samles på internasjonalt stevne i Stokke». Porsgrunns Dagblad. 30. juni 1959. s. 5. «Hvis ikke Kristus hadde et syndig kjød, kunne han ikke være vårt forbilde, sier Smith-vennene. Vi må bringe i stand vårt eget forsoningsverk. Gjerninger er hovedsaken.» 
  115. ^ Kjell A. Bratli Korsets Vei 1995, ISBN 82-91305-23-4, side 205
  116. ^ Kjell A. Bratli Korsets Vei 1995, ISBN 82-91305-23-4, side 201 – 205
  117. ^ Johan Velten (2002). Ansatt av Gud, et kritisk søkelys på Smiths venner. Genesis. ISBN 978-82-476-0249-2.  [En kritisk betraktning av Brunstad Christian Church, skrevet av et tidligere medlem som forlot bevegelsen i 1972]
  118. ^ Alf Gjøsund (2004). Seier likevel. Lunde. ISBN 9788252045963.  [En kritisk betraktning av Brunstad Christian Churchs teologi]
  119. ^ «En sjanse til Smiths venner». Vårt Land (på norsk). 16. oktober 2017. Besøkt 4. juni 2024. 
  120. ^ «– Norges Kristne råd kan stanse et mirakel». Vårt Land. 13. september 2021. 
  121. ^ «Økokrim-sak mot tidligere Smiths Venner-ledere henlagt». Dagens Næringsliv. 17. august 2020. 
  122. ^ «Økokrim etterforsket BCC-profiler for grov økonomisk utroskap – nå er de renvasket». Vårt Land. 17. august 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brunstad_Christian_Church&oldid=24833169»