Den gylne ape
Den gylne ape | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Sjanger | Barneserie | ||
Prod.land | Norge | ||
Sendeår | 1996 | ||
Episoder | 7 | ||
Lengde | 30 (per episode) | ||
Språk | Norsk | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Debbie Hempel, Lars Høibo | ||
Bak kamera | |||
Manus | Eyvind Skeie | ||
Tittelmusikk | Ragnar Bjerkreim | ||
Musikk | Ragnar Bjerkreim | ||
Sending | |||
Periode | 6. juli–17. august 1996 | ||
TV-kanal | NRK1 | ||
Den gylne ape var en norsk TV-serie skrevet av forfatteren Eyvind Skeie og produsert av filmselskapet Penelope Film AS for NRK, Barne TV. Serien ble sendt sommeren som en del av sommerkinoen i Barne-TV og innimellom programmet ble det vist innslag av tegneserier.[1] Musikken er skrevet av komponist Ragnar Bjerkheim. Regi:Trine Bjørnæs Aune
TV-serien handlet om Den gylne ape som var en fiktiv ape som ble innlemmet i den da nye attraksjonen Tåkeskogen i Kristiansand Dyrepark. Budskapet med serien var at barn skulle forstå at vi skulle være snill mot alle dyrene.
Det ble også utgitt spin-off-produkter som bok og lydbok i kjølvannet til TV-serien.
Handling
[rediger | rediger kilde]Lotte har fått sommerjobb som dyrepasser. Lillebroren Lars er for ung til å få jobb, men blir et plagsomt og masete påheng til søsteren.
Men Dyreparken er ikke bare dyr, Kaptein Sabeltann, politimester Bastian og Kardemomme by. Der finnes også en kjempemystisk skog – Tåkeskogen. Der bor en mystisk figur som er omringet av gåtefull røyk. Den hårete figuren, som etter hvert viser seg å være en ape, har en gullbok der den skriver ned et lite budskap til barna. Lars begynner etterhvert å forstå at Den gylne ape vil ha kontakt. I skyggene lusker de to skurkene Gulrot og Lakris rundt fordi de vil fange apen for så å selge den for flere millioner. Samtidig jakter de på Kaptein Sabeltanns-skatt.
Medvirkende
[rediger | rediger kilde]- Debbie Hempel som Lotte
- Nikolai Høibo som Lars
- Rina Kelly som Synne
- Olav H. Benestvedt som Den gylne ape
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. januar 2016. Besøkt 20. mai 2016.