Geodetisk datum

Et geodetisk datum er et referansesystem for målinger i landmåling, geodesi og navigasjon. Datumet danner grunnlaget for koordinater og høydeangivelser på kart. Gjennom å velge et datum knytter man en forbindelse mellom kartet og den virkelige verden. Et datum kan gjelde for et land, en verdensdel eller hele verden. Landmålere definerer ofte anleggsdatum som er utgangspunkt for lokale koordinat- og høydesystemer på en byggeplass eller et anleggsområde.

Horisontalt datum

Et horisontalt datum består av parametrene for en rotasjonsellipsoides størrelse og flattrykning. Eldre datum var toposentriske med et fundamentalpunkt der ellipsoiden knyttes til jordoverflaten. Nyere satellittbaserte systemer er geosentriske, og ellipsoiden er låst til jordas massesentrum, så det er ikke behov for et fundamentalpunkt.

Geoiden er en tenkt flate der alle punkter har samme potensielle energi på grunn av tyngdekraften og sammenfaller omtrent med verdenshavenes overflate. Geoiden har en uregelmessig form og er vanskelig å arbeide med. Av den grunn benytter man seg av ellipsoiden som er enklere å gjøre beregninger på. Punktene på jordoverflaten blir først overført til ellipsoiden, og deretter blir de overført til det todimensjonale kartplanet ved hjelp av en kartprojeksjon.

I Norge brukte man fram til 2009 datumet NGO1948 med fundamentalpunkt i Observatoriet i Oslo. Et annet datum som ble brukt i Norge og mange andre land i Europa var ED50. Nå brukes utelukkende EUREF89 til kart- og oppmålingsformål i Norge og Europa. GPS bruker ofte det globale datumet World Geodetic System, der siste revisjon heter WGS84. Ellipsoidene i EUREF89 og WGS84 er nesten like. I Norge ligger EUREF-ellipsoiden mellom 18 og 48 m under geoiden.

EUREF89 er en regional referanseramme for den eurasiske kontinentalplate, og en tar derfor ikke hensyn til kontinentaldrift ettersom innmålte punkter ikke vil forskyve seg relativt til hverandre. I Nord-Amerika benytter man datumet NAD83, som er en regional referanseramme for den nordamerikanske kontinentalplate.

Vertikalt datum

Et vertikalt datum er et referansepunkt (fundamentalpunkt) for høyder. Det er vanligvis knyttet til havnivået, og høyden for et punkt bør ideelt sett være avstanden mellom punktet og geoiden målt langs loddlinjen. I dagligtale bruker man begrepet meter over havet, men det er ikke entydig. Havets høyde påvirkes av bølger, vind, havstrømmer, atmosfærisk trykk, tidevann, topografi og lokale variasjoner i gravitasjonen. I Norge og andre land som var dekket av is i istiden, pågår det en landhevning der landet stiger i forhold til havet.

I Norge brukte man tidligere høydesystemet NN1954 som var knyttet til et fastmerke ved en vannstandsmåler i Tregde nær Mandal. Høyden på fastmerket var bestemt gjennom en utjevning av middelvannstanden i 1954 for sju steder i Sør-Norge. Fram til 1996 hadde Nord-Norge et eget høydesystem, NNN1957. Det fantes også lokale høydesystemer, blant annet i Oslo og Trondheim.

NN1954 ble brukt uten korreksjon for landhevning i over 60 år, og noen steder er forskjellen mellom NN1954 og egentlig høyde over geoiden 30–40 cm. Landhevningen varierer i ulike deler av landet, en ønsker å kvitte seg med de lokale høydesystemene, og det er vanskelig å bruke NN1954 sammen med satellittbaserte systemer som GPS. Et nytt høydesystem NN2000 ble derfor innført i tidsrommet 2011–2017. Det nye systemet har fundamentalpunkt i Normaal Amsterdams Peil, det samme punktet som brukes i det nye europeiske vertikale datumet EVRF2007.

Kilder

«Geodetisk datum». Store norske leksikon. Besøkt 19. juli 2016.
Bjørn Godager (5. mai 2006). «Utfordringer med EUREF (foredrag for Veidekke)» (PDF). Høgskolen i Gjøvik. Besøkt 19. juli 2016.
«Nytt høydesystem NN2000». Statens kartverk. 26. mai 2016. Besøkt 19. juli 2016.
«Norges offisielle høydesystemer og referansenivåer» (PDF). Statens kartverk. 1. desember 2009. Besøkt 19. juli 2016.
Navigasjon for maritime studier av Norvald Kjerstad, 2.utgave
Cartography: Thematic Design, sixth edition, McGraw-Hill - Dent, Torguson, Hodler.