Danske Kancelli
Foto: Hege Brit Randsborg (2008)
Danske Kanselli var et felles forvaltningsorgan for Danmark og Norge frem til Kielfreden i 1814. I Danmark besto Danske Kanselli frem til grunnlovens innføring i 1848.
Fra tidlig på 1500-tallet og fram til 1660 ble alle brev mellom sentralmyndighetene i Danmark og embetsmenn og enkeltpersoner i Norge ekspedert gjennom Danske Kanselli. Danske Kanselli - eller Kanselliet som det blir kalt fram til ca. 1650 - var kongens sekretariat og behandlet derfor de fleste saker innenfor det offentliges virkeområde. Statens økonomiske saker og regnskapsrevisjon var lagt til Rentekammeret, men brev herfra ble med få unntak også utstedt av Danske Kanselli. Bare brev til hertugdømmene og en del utenrikssaker falt utenfor Kanselliets virkeområde. De ble tatt hånd om av Tyske Kanselli. Her var administrasjonsspråket tysk, mens alle brev som Danske Kanselli ekspederte til mottakere i Danmark og Norge, ble skrevet på dansk.
Danske Kanselli ble fram til 1660 ledet av kongens kansler. Ansvaret for den daglige virsomheten lå hos oversekretæren, som under seg hadde flere adelige sekretærer (kansellijunkere) og underordnet kontorpersonale.
Med statsomveltningen i 1660 ble Danske Kanselli ett av flere regjeringskontorer eller kollegier. Hvert kollegium fikk ansvar for sitt saksområde og ekspederte sine brev selv. Danske Kanselli kom heretter til å behandle saker som gjaldt rettsvesen, kirke og skole og sosiale spørsmål. I tillegg kom en del næringslivs- og kjøpstadsaker, samt visse saksområder i tilknytning til forsvar og militærvesen. Forordning 19.1.1661 fastsatte saksfordelingen mellom Danske Kanselli og Rentekammeret, og denne ble nærmere presisert i patent 10.3.1700.
Fra 1660 og utover på 1700-tallet grep staten inn og regulerte stadig flere sider av samfunnets virksomhet og den enkeltes liv. I takt med dette økte også saksmengden i regjeringskollegiene. Før 1660 var ikke Kanselliet større enn at det kunne følge kongen på hans reiser. Mot slutten av 1700-tallet hadde det vokst til en institusjon med mange ansatte og en komplisert intern organisasjon. Veksten i saksmengden førte til at avgrensede saksområder ble skilt ut og overført til nyopprettede kollegier (Misjonskollegiet 1714 og Generalkirkeinspeksjonskollegiet 1737).
Alle innkomne saker skulle i prinsippet drøftes av kollegieembetsmennene før de ble lagt fram for kongen. I spissen for kollegiet sto kansleren og visekansleren, mens den daglige virksomheten som før ble ledet av en oversekretær - periodevis to. I kollegiet var det dessuten et antall kanselliråder og assessorer.
Fra ca. 1700 opphørte den kollegiale saksbehandlingen i Danske Kanselli. Avgjørelsene ble i stedet tatt i Geheimekonseilet, et overordnet organ som særlig behandlet saker fra Danske og Tyske Kanselli. Geheimekonseilet ble opphevet i 1770 og erstattet av Geheimestatsrådet fra 1773 som behandlet saker fra alle kollegiene fram til 1848.
To kansellikontorer - Justiskontoret og Gratialkontoret - var tillagt ansvar for saker som kom inn til behandling. Fra 1699 skulle Justiskontoret stå for mottak og registrering av de alminnelige kansellisakene i supplikkboka. Fra 1706 ble det i Gratialkontoret ført egne protokoller over alle søknader om embeter, rang og titler.
Kanselliet hadde varierende fullmakt til å avgjøre og ekspedere saker ad mandatum regis, dvs. på kongens vegne med hans segl, men uten hans egenhendige underskrift. Fullmakten gjaldt opprinnelig bare stevninger til Høyesterett. Senere kom de viktigste ad mandatum-sakene også til å omfatte f.eks: bevillinger til ekteskap mellom nære slektninger, ekteskap uten trolovelse og lysing, tilståelser av fri sakførsel, fritak for bruk av stemplet papir, fritak for offentlig skriftemål, bevillinger i forbindelse med vergemål og formynderskap, rett til å sitte i uskiftet bo, konfirmasjon på testamenter, laugsopptak, apotekbevillinger m.v.
I Struensee-perioden (1771-1773) ble Danske Kanselli inndelt i fire departementer etter geografiske skillelinjer (kabinettsordre 20.03.1771 og instruks 20.4.1771), der tredje departement tok seg av de norske sakene. En del saker av økonomisk art ble overført til det nyopprettede Finanskollegiet, f.eks.spørsmål i tilknytning til oppebørsel, kjøpsteder og næringer, laugsvesen og håndverk, bevillinger og privilegier, helse- og medisinalvesen, innkvartering og innrullering.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Danmarkshistorien Aarhus universitet
- Digitalt fortalt: «Barselkvinner og Kongens menn» (skrevet av Nina Hveem Carlsen, Riksarkivet) (besøkt 30. mars 2012)