Dagligvareforretning

En SPAR-butikk i Bredevoort i Nederland

Foto: Andre Engels

ICA-butikk i Norrköping

Foto: Thuresson

Dagligvareforretning eller dagligvarebutikk er en butikk som selger dagligvarer til husholdninger. Butikkmedarbeidere jobber i dagligvareforretninger. I tillegg til dagligvareforretninger, selges dagligvarer også av spesialbutikker og gjennom servicehandel. Man regner at vel 80 % av dagligvarene i Norge selges gjennom dagligvareforretninger.

Dagligvareforretninger i bystrøk ble tidligere gjerne kalt for kolonialforretninger. Dette navnet oppstod fordi forretningene blant annet førte kolonialvarer, dvs. varer fra koloniene, og at det i større grad fantes spesialbutikker som bakerier, melkeutsalg, tobakksforretninger og fruktbutikker. På landet fantes butikker med et mer assortert vareutvalg, og disse gikk under betegnelsen landhandlerier.

I de senere årene har det blitt vanlig å organisere kjeder av dagligvareforretninger som er knyttet til ulike grossister, og får sine leveranser derfra.

Norske forhold

I Norge er det både norske og internasjonale butikkonsepter innen dagligvare. 99 % av omsetningen går gjennom kjedetilknyttede dagligvareforretninger, innen NorgesGruppen, Coop og Reitangruppen.

Den typiske butikken i Norge er et lite supermarked (under 1 000 m²). I dag bygges også stadig flere hypermarkeder i Norge (20 000 m²+). I en rekke andre land er det hypermarkedene som dominerer dagligvarehandelen.

Omsetningen i Norge (2006), ca. 110 milliarder kroner, fordeler seg slik mellom de forskjellige butikktypene:

• 9,6 % andel på hypermarkeder
• 19,7 % store supermarkeder (1001–2 500 m²)
• 50,7 % små supermarkeder (401–1 000 m²)
• 19,7 % supretter (101–400 m²)

Det finnes ikke egne tall for dagligvarebutikker på 100 m² og mindre, butikktypen som kalles små dagligvareforretninger . I Norge brukes også navnet Brustadbu om dagligvarebutikker på 100 m² og mindre. Dagligvarebutikker av denne størrelsen kan være søndagsåpne.

Grossistgrupperinger og kjeder

• NorgesGruppen, som er størst, har kjedekonseptene: Kiwi, Meny, Spar, Eurospar, Joker, Nærbutikken og Jacob's (to matbutikker på Holtet og Majorstuen i Oslo som ligner på Meny).

Og er med dette den største dagligvarekjeden i Norge totalt sett. Også Bunnpris er tilknyttet Norgesgruppens distribusjonskanal. Den første butikken 1979 (Kiwi).

• Coop har kjedene: Obs, Extra, Coop Mega, Coop Prix, Coop Marked og Matkroken. Første butikken var Obs, fra 1968.
• Reitangruppen har bare ett konsept innen dagligvarer, Rema1000, men dette er den største lavpris-dagligvarekjeden i Norge. Rema1000s første butikk kom i 1979, da under navnet Remi500 og deretter Rema600 - henvisende top antallet varer i sortimentet. Konseptet er bygget på det tyske Aldi.
• Iceland Foods er en britisk dagligvarekjede som åpna sin første butikk i Norge i 2018.
• I.K. Lykke, er et aksjeselskap. Selskapet eier blant annet Bunnpris-kjeden, som er en norsk dagligvarekjede. Bunnpris sin første butikk kom i 1981.

Tidligere grossistgrupperinger

Tyrkia

• ICA Norge stod bak Rimi, ICA Nær, ICA Supermarked, ICA Maxi og Matkroken. Var i Norge fra 1993 til 2014. I oktober 2014 kjøpte Coop Norge opp ICA Norge med 553 butikker for 2,5 mrd kroner.
• Lidl som prøvde seg på det norske markedet fra 2004 til 2008 før driften ble oppgitt. Lidl hadde også bare ett konsept, men forble klart minst med en andel på mellom 1 og 2 %. (Lidl ble 14. mars 2008 kjøpt av Reitangruppen.)

Andre

I større byer i Norge har mange mindre kolonial- og dagligvareforretninger blitt overtatt av personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk, noe som ofte har ført til et større vareutvalg. Butikkene uten kjedetilknytning har imidlertid svært liten økonomisk betydning i den store sammenhengen.