Blåmeis

Blåmeis
	Nomenklatur
	Cyanistes caeruleus; (Linnaeus, 1758)
	Synonymi
	Parus caeruleus
	Populærnavn
	blåmeis
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Spurvefugler
Familie	Meisefamilien
Slekt	Cyanistes
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 LC — Livskraftig; BirdLife International (2017)
	Norsk rødliste:
	LC — Livskraftig; Artsdatabanken (2021)
	Økologi
Habitat:	løv- og blandingsskog, parker og hager
Utbredelse:

Blåmeis (Cyanistes caeruleus) er en spurvefugl i meisefamilien og utbredt i temperert strøk av det vestlige Eurasia og i kystnære strøk i Nord-Afrika. Ni underarter aksepteres. Arten er vanlig i store deler av Norge, og den er valgt til fylkesfugl i Buskerud.

Blåmeisen er tallrik og regnes internasjonalt som livskraftig av BirdLife International.^[1] Den europeiske hekkebestanden er også livskraftig og ble ganske nylig (2021) anslått til omkring 29,8–47,6 millioner par, hvorav storparten har tilhold i Spania, Frankrike, de britiske øyer og Tyskland.^[3] Den norske hekkebestanden ble i 2015 antatt å være stabil og anslått til omkring 400 000–700 000 individer,^[4] og per 2021 regnes bestanden som livskraftig.^[2]

Taksonomi

Blåmeis og kalottmeis (C. teneriffae) ble tidligere regnet til samme art, men er nå splittet i to arter.^[5] I en tid etter splittelsen ble de to rasene ultramarinus og cyrenaicae tillagt blåmeisen, men dette var feil. Begge tilhører kalottmeisen.^[5]

Det er kjent at blåmeis hybridiserer med asurmeis (C. cyanus), spesielt etter år da sistnevnte utvider utbredelsen sin vestover på en irruptiv måte.^[5] Hybridene har blitt beskrevet som et selvstendig takson, jamfør betegnelsen C. pleskii (anerkjennes ikke). Hybridisering med kjøttmeis (Parus major) er også kjent, men langt mer sjelden.^[5]

Biologi

Blåmeisen blir noe mindre enn kjøttmeisen. Lengden er cirka 11–12 cm, og vekten 7,5–14,7 g.^[6] Nominatformen er lyseblå på issen, vingene og stjerten. Brystet og buken er gul. Hunnens farger er endel blekere enn hannens. Fargene varierer dessuten noe mellom de ulike underartene. Ungfuglene har gulaktige kinn og grågrønn isse.^[6]

Arten er en hardfør, akrobatisk og svært nysgjerrig fugl. Nysgjerrigheten og oppfinnsomheten gjør at den kan finne nye ting å spise når det er nødvendig. Det fortelles at blåmeisen enkelte steder har hakket løs vinduskitt og spist dette for å overleve. Arten er sosial og holder seg sammen med andre fugler om vinteren, da den ofte leter etter mat i såkalte «meisetog» sammen med kjøttmeisen.

Blåmeisen lever først og fremst av insekter og edderkopper, samt frukt, frø (spesielt om vinteren), nektar og pollen. Kostholdet varierer med sesongmessige og andre endringer som gir matoverflod.^[3] Fuglene besøker hyppig fuglebrett og matere i vinterhalvåret, hvor de eter husholdningsrester, inkludert brød, ost, fett, peanøtter og forskjellige frø, spesielt av solsikker (Helianthus); store frø tas med til en nærliggende gren, hvor de åpnes mens de holdes i foten eller kiles inn i bark og hamres med raske nebbslag.^[5]

Fuglen hekker fra april til sent i juni, avhengig av utbredelsen. Habitatet finnes fra havnivået og opp til grensen mot snaufjellet: i hekkesesongen til opp 1 540 moh i de østerrikske alper, til 1 700 moh i Sveits (der flertallet hekker under 1 250 moh), til 1 800 moh i Pyreneene, til 1 525 moh i Hellas, Tyrkia og Nordvest-Iran (unntaksvis opp til 2 000 moh) i Hellas), og opp til minst 2 040 moh i Sørvest-Iran; i Kaukasus hekker arten opp til tregrensen ved cirka 3 500 moh; og til 1 800 moh eller høyere i Marokko.^[5]

I Norge er hekkebestanden normalt enten standfugler eller kortdistansetrekkere. Arten er vanlige i løv- og blandingsskog i lavlandet, nordover til Finnmark (der den er fåtallig).^[2]

Ofte brukte hekkeplasser er gamle hule trær, men den hekker også gjerne i fuglekasser. Blåmeisen er den fuglen som med størst intensitet tar opp kampen med fluesnapperen for å sikre seg fuglekassene om våren. Den kan også drive bort større og sterkere kjøttmeiser.

Parene er normalt monogame, men polygame hanner er ikke sjeldne. Hunnen legger typisk 7–13 egg i Europa, men lenger øst er snittet 6–8 egg.^[5] Hunnen forestår rugingen, mens hun mates av hannen.^[5] Inkubasjonen tar normalt 12–16 dager, hvoretter ungene mates i reiret av begge foreldrene de neste 16–23 dagene. To årlige kull er vanlig i deler av Europa. Hekkesuksessen er nært knytet til tidspunktet for fremvekst og overflod av larver (spesielt Tortrix-møll).^[5]

Egg, Larvik 22. mai
Foto: Arnstein Rønning
Fugl (hunn) på reir, Larvik 22. mai
Unger - 1 dag gamle, Larvik 29. mai
Unger - 19 dager gamle, siste dag i reiret 16. juni

Inndeling

Inndelingen og rekkefølge følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman Lovette (2020).^[7] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).^[8]^[9]

Treliste

Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
  - Passerida
    - Paroidea
      - Hyliotidae, hyliotafamilien
      - Stenostiridae, kvisthopperfamilien
      - Paridae, meisefamilien
        Cyanistes
        C. caeruleus, blåmeis
        C. c. obscurus, De britiske øyer
        
        C. c. caeruleus (nominatformen), Skandinavia, Finland og det kontinentale Europa sør til Spania, Italia, Hellas og det nordlige Lilleasia
        
        C. c. ogliastrae, sør på Den iberiske halvøy, Korsika og Sardinia
        
        C. c. balearicus, Mallorca
        
        C. c. calamensis, Sør-Hellas, Kykladene, Kreta og Rodos
        
        C. c. orientalis, sørøsteuropeisk Russland
        
        C. c. satunini, Krimhalvøya, Kaukasus, Øst-Tyrkia, Nord-Jordan, Nordvest-Iran og muligvis også Sørøst-Tyrkia, Nordvest-Syria og Nord-Irak
        
        C. c. raddei, Nord-Iran og det ekstremt sørvestre Turkmenistan
        
        C. c. persicus, Sørvest-Iran
        
        C. teneriffae, kalottmeis
        
        C. cyanus, asurmeis

Blåmeisens utvikling i bilder fra nyklekt til flyvedyktig

Her følger en bildeserie av et blåmeispar med syv unger i en fuglekasse juni 2012 i Nittedal.

Bilder 2. juni 2012. Egg nr 1 og 2 klekkes.

Ca 1/2 time etter klekking av første egg.
Ca 1/2 time etter klekking av første egg.
Andre egg nettopp klekket. Blåmeismor spiser skallet.
Eldste er ca. 2.5 timer gammel.

Bilder 3. juni 2012. Egg nr 3, 4 og 5 klekkes.

Magen til blåmeismor.
Begge mater.
Femte egg er nettopp klekket og blåmeismor spiser skallet.
Totalt fem av syv egg klekket.

Bilder 4. juni 2012. Egg nr 6 klekkes.

Bilder 5. juni 2012. Siste egg nr 7 klekkes.

Bilder 6. juni 2012. Yngste i kullet er 1 dag gammel, eldste er 4 dager gammel.

Tegn på at fjærdrakten begynner å komme.
Hun forsvarer kullet mot noe på utsiden av fuglekassen.
Øynene har fått sprekk for å danne øyelokk.
Mating fra ca. kl 4 om morgenen til ca. kl 20 på kvelden.

Bilder 7. juni 2012. Yngste i kullet er 2 dager gammel, eldste er 5 dager gammel.

Avføringen kommer i poser.
Tegn til at øynene skal åpnes og ører på sidene.
Begynnende fjærdrakt på arm/vinge.
Behov for å slå ut armene/vingene.

Bilder 8. juni 2012. Yngste i kullet er 3 dager gammel, eldste er 6 dager gammel.

Rett etter å ha fått mat løfter de opp baken.
Ører på sidene. Ungene begynner lager små korte pipelyder.
Begynnende fjærdrakt på arm/vinge.
Bruker armer/vinger mer og mer.

Bilder 9. juni 2012. Yngste i kullet er 4 dager gammel, eldste er 7 dager gammel.

Bilder 10. juni 2012. Yngste i kullet er 5 dager gammel, eldste er 8 dager gammel.

Bilder 11. juni 2012. Yngste i kullet er 6 dager gammel, eldste er 9 dager gammel.

Bilder 12. juni 2012. Yngste i kullet er 7 dager gammel, eldste er 10 dager gammel.

Bilder 13. juni 2012. Yngste i kullet er 8 dager gammel, eldste er 11 dager gammel.

Bilder 14. juni 2012. Yngste i kullet er 9 dager gammel, eldste er 12 dager gammel.

Bilder 15. juni 2012. Yngste i kullet er 10 dager gammel, eldste er 13 dager gammel.

Bilder 16. juni 2012. Yngste i kullet er 11 dager gammel, eldste er 14 dager gammel.

Steller seg.
Regnvær ute.
Steller seg.

Blåmeismor overnatter ikke lenger i fuglekassen.

Bilder 17. juni 2012. Yngste i kullet er 12 dager gammel, eldste er 15 dager gammel.

Bilder 18. juni 2012. Yngste i kullet er 13 dager gammel, eldste er 16 dager gammel.

Referanser

^ ^a ^b BirdLife International. 2017. Cyanistes caeruleus (amended version of 2016 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T103761667A118689415. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-3.RLTS.T103761667A118689415.en. Accessed on 12 October 2023.
^ ^a ^b ^c Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av blåmeis Cyanistes caeruleus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27737
^ ^a ^b BirdLife International. 2021. Cyanistes caeruleus (Europe assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2021: e.T103761667A200218007. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2021-3.RLTS.T103761667A200218007.en. Accessed on 12 October 2023.
^ Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2. https://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2015_02_NOF.pdf
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Gosler, A., P. Clement, and D. A. Christie (2020). Eurasian Blue Tit (Cyanistes caeruleus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.blutit.01
^ ^a ^b Gosler, A., Clement, P. & Christie, D.A. (2017). Common Blue Tit (Cyanistes caeruleus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). [Handbook of the Birds of the World Alive]. Lynx Edicions, Barcelona
^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Tits, Chickadees, and Titmice (Paridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.parida1.01
^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

(en) blåmeis i Global Biodiversity Information Facility
(no) blåmeis hos Artsdatabanken
(sv) blåmeis hos Dyntaxa
(en) blåmeis hos ITIS
(en) blåmeis hos NCBI
(en) Kategori:Cyanistes caeruleus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cyanistes caeruleus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cyanistes caeruleus – detaljert informasjon på Wikispecies

[BirdLife_International_(2017)-1] BirdLife International. 2017. Cyanistes caeruleus (amended version of 2016 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T103761667A118689415. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-3.RLTS.T103761667A118689415.en. Accessed on 12 October 2023.

[Stokke_et_al._(2021-11-24)-2] Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av blåmeis Cyanistes caeruleus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27737

[BirdLife_International_(2021)-3] BirdLife International. 2021. Cyanistes caeruleus (Europe assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2021: e.T103761667A200218007. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2021-3.RLTS.T103761667A200218007.en. Accessed on 12 October 2023.

[Shimmings_&_Øien_(2015)-4] Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2. https://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2015_02_NOF.pdf

[Gosler,_Clement_&_Christie_(2020)-5] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Gosler, A., P. Clement, and D. A. Christie (2020). Eurasian Blue Tit (Cyanistes caeruleus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.blutit.01

[Gosler_''et_al.''_(2017)-6] Gosler, A., Clement, P. & Christie, D.A. (2017). Common Blue Tit (Cyanistes caeruleus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). [Handbook of the Birds of the World Alive]. Lynx Edicions, Barcelona

[Winkler,_Billerman_Lovette_(2020)-7] Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Tits, Chickadees, and Titmice (Paridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.parida1.01

[Syvertsen_''et_al.''_(2008)-8] Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

[Syvertsen_''et_al.''_(2017)-9] Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]