Klemens X
Klemens | |||
---|---|---|---|
Født | Emilio Bonaventura Altieri 13. juli 1590[1][2][3][4] Roma, Italia | ||
Død | 22. juli 1676[1][2][5][3] (86 år) Roma, Italia | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, katolsk prest (1624–), katolsk biskop (1627–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | La Sapienza Gregoriana | ||
Far | Lorenzo Altieri[6] | ||
Mor | Vittoria Delfini[6] | ||
Søsken | Giovanni Battista Altieri | ||
Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
Gravlagt | Peterskirken Tomb of Clemens X | ||
Dåpsnavn | Emilio Bonaventura Altieri | ||
Innsatt | 29. april 1670 | ||
Saligkåret | Ikke saligkåret | ||
Helligkåret | Ikke helligkåret | ||
Festdag | Ingen | ||
Forgjenger | Klemens IX | ||
Etterfølger | Innocent XI | ||
Våpenskjold | |||
Se også liste over paver |
Klemens X eller Clemens X (opprinnelig Emilio Altieri; 1590–1676), født Emilio Bonaventura Altieri, var pave fra 29. april 1670 til 22. juli 1676.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Emilio Altieri var tredje sønn av Lorenzo Altieri og hans andre hustru Vittoria, datter av Mario Delfini. En eldre bror, Giovanni Battista (1589–1654) var kardinal og hadde gjort tjeneste i Peterskirken i Vatikanet i ungdommen. Slekten Altieri var romersk adel fra 1400- til 1600-tallet da den døde ut på mannssiden; som pave lot Klemens imidlertid adoptere sin kvinnelige slektnings make, og den grenen levde videre med navnet.
Altieri studerte ved jesuittenes Collegio Romano i Roma. Han tok doktorgrad i 1611 i rettsvitenskap, og trådte inn i kirkens tjeneste som Giambattista Pamfilis (senere Innocens X) advokat. Han virket i Sacra Romana Rota, og ble satt inn som apostolisk legat til Polen, og nuntius til Napoli.
Prest, biskop, kardinal
[rediger | rediger kilde]I 1624 ble han persteviet, i 1627 bispeviet. Pave Alexander VII utnevnte ham til sekretær for bispekongregasjonen, og av Klemens IX ble han utnevnt til superintendent over det pavelige skattkammer. Han virket som biskop helt til pave Klemens IX på sitt dødsleie utnevnte den ti år eldre Altieri til kardinal.
Pave
[rediger | rediger kilde]Etter en konklave som varte i nesten fem måneder, ble til slutt kardinalkollegiet enige om å velge den aldrende kardinal Altieri til pave, den 29. april 1670. Han tok pavenavnet Klemens X.
I praksis styrte kardinal Paoluzzi-Altieri hans pontifikat,[trenger referanse] som med Ludvig XIV begynte striden om regalieretten (retten til å under biskoppelige vakanser gi bort ledige prebender og få innkomstene av stiftene). Kardinal Paoluzzi-Altieri var farbror til den inngiftede slektning som paven adopterte.
Pave Klemens saligerklærte blant andre Johannes av korset og Pius V, og helligkåret Rosa av Lima med flere. Da Polen ble invadert av tyrkerne bistod Klemens de kristne økonomisk. Han dekorerte Ponte Sant'Angelo med ti englestatuer i marmor og lot anlegge to fontener ved Peterskirken.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) * bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X ( 1475-1521) *1513
- Pave Paul III (1468-1549) *1519
- Kardinal Francesco Pisani (1494-1570) *1527
- Kardinal Alfonso Gesualdo di Conza (Gonza) (1540-1603) *1564
- Pave Paul V (1523-1621) *1597
- Kardinal Scipione Caffarelli-Borghese (1576-1623) *1610
- Pave Klemens X (1590-1676) *1627[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 1669, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 31831, oppført som Klement X.[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Clement, Find a Grave-ID 8820046[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Klemens (Klemens X.), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id klemens-klemens-x, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Climent X, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0018241[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ catholic-hierarchy.org alti, lest 31. januar 2022
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]