Klamydia

Klamydia
	Livmortappen til en kvinne med klamydiainfeksjon
Område(r)	Infeksjonsmedisin
	Ekstern informasjon
ICD-10-kode	A55-A56.3
ICD-9-kode	099.41
DiseasesDB	2384
eMedicine	214823
MeSH	D002690

Klamydia er en seksuelt overførbar infeksjon forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. Ordet klamydia brukes også om selve bakterien.

Typer

Det er hovedsakelig tre typer chlamydia-infeksjoner som er viktige hos mennesker:

Trakom som er en meget utbredt øyesykdom i varme strøk, hyppig årsak til blindhet og skyldes Chlamydia trachomatis
Urogenital infeksjon (seksuelt overførbar infeksjon) med Chlamydia trachomatis
Luftveisinfeksjoner og Lungebetennelse med Chlamydophila pneumoniae og Chlamydophila psittaci (ornitose/psittakose).

Forekomst

Infeksjonen rammer i hovedsak unge voksne. Årlig avlegges i underkant av 20 000 positive klamydiaprøver i Norge. Dette gir imidlertid sannsynligvis et altfor lavt tall på antall smittede, da en studie gjort av studenthelsetjenesten på Blindern viste at 1 av 6 var infisert. Klamydia er den hyppigste kjønnsykdommen i Norge blant både kvinner og menn. ^[1]

Symptomer

Infeksjonen kan arte seg med relativt lette symptomer som svie ved vannlating (dysuri) og av og til også lett utflod. Feber og smerter i underlivet kan forekomme som del av en bekkeninfeksjon. Infeksjonen gir ingen symptomer i 60-80 % av tilfellene, noe som gjelder begge kjønn.^[2] Dette medfører at en stor andel av de infiserte ikke søker legehjelp og slik bidrar til videre spredning.

Patogenese

Klamydia kan ramme urinrøret, endetarmen, konjunktiva eller skape en systemisk infeksjon hos begge kjønn, og bartholinkjertlene eller livmorhalsen hos kvinner.

Ved ubehandlet infeksjon, kan den hos kvinner bre seg opp til egglederne og forårsake en betennelse (salpingitt), og hos menn bre seg via sædlederne til bitestiklene og forårsake en betennelse (epididymitt). Disse betennelsene kan i verste fall føre til infertilitet, med større risiko for kvinner enn for menn.

Ubehandlet klamydiainfeksjon er en av de vanligste årsakene til ufrivillig barnløshet hos kvinner.

Diagnose

Diagnosen mistenkes på bakgrunn av sykehistorie med typiske symptomer, seksualanamese og klinisk undersøkelse som omfatter en gynekologisk undersøkelse. Påvisning av Chlamydia gjøres på grunnlag av PCR, som avslører klamydiabakteriens DNA i cellerester fra urinrøret, eller skjeden. Prøvemateriale kan enten tas med vattpinne som et utstryk fra skjeden eller mormunnen, eller ved en første-stråle urinprøve.

Behandling

Infeksjonen behandles med antibiotika. Førstevalget er behandling med Doxycyclin. Det er også mulig å behandle med engangsdose Azitromycin, men det bør unngås på grunn av fare for resistensutvikling. Behandling av seksuelt overførbare infeksjoner er gratis i Norge. Pasienter som ikke vil at opplysning om deres kjønnssykdom skal gis til HELFO (Helsetjenesteforvaltningen) eller apotek, velger likevel ofte å betale egenandel og medisin, selv om de har rett på gratis behandling.

Referanser

^ «Klamydia». www.farmasiet.no (på norsk). Arkivert fra originalen 11. august 2020. Besøkt 23. januar 2020.
^ «Klamydiainfeksjon i kjønnsorganene». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 29. november 2009. Besøkt 12. august 2007.

Eksterne lenker

Fakta om klamydia^{[død lenke]} fra Nasjonalt folkehelseinstitutt
Kjønnssykdom-epidemi herjer i Norge
Klamydia Test

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1] «Klamydia». www.farmasiet.no (på norsk). Arkivert fra originalen 11. august 2020. Besøkt 23. januar 2020.

[2] «Klamydiainfeksjon i kjønnsorganene». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 29. november 2009. Besøkt 12. august 2007.

[1]

[2]