Hopp til innhold

Sviknott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ceratopogonidae»)
Sviknott blir vanligvis bare kalt knott og må ikke forveksles med knott (simuliidae).
Sviknott
Nomenklatur
Ceratopogonidae
Populærnavn
sviknott[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
Økologi
Antall arter: mer enn 75 arter i Norge
omtrent 6 300 arter i verden.
Habitat: terrestrisk, larvene oftest i fuktig jord
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i
  • Ceratopogoninae
  • Forcipomyiinae

Sviknott (Ceratopogonidae), vanligvis bare kalt knott (alternativt smekke eller smikke), er en ganske artsrik familie av veldig små mygg. Noen arter er blodsugere, men ikke alle artene suger blod, noen er også aktive rovdyr som driver jakt på andre små insekter. Sviknottene klekkes i fuktig jord og er særlig tallrike i myrområder.

Sviknott-familien omfatter omtrent 6 000 beskrevne arter i verden. I Norge er den dårlig undersøkt, men det ser ut til at vi har en god del arter. En enkelt undersøkelse av faunaen i trekroner i furuskog, ble det funnet 56 arter av sviknott. Til nå er det registrert ca. 75 arter i Norge, men det finnes sikkert mange flere.

Noen er blodsugere

[rediger | rediger kilde]

Det er særlig slekten Culicoides man legger merke til, da flere av disse artene biter mennesker og kan være meget plagsomme.

Ikke alle sviknott suger blod. Hunnene av artene i underfamilien Ceratopogoninae, bortsett fra slekten Culicoides, er alle rovdyr som fanger ulike små, flyvende insekter. I denne gruppen er det vanlig at hunnen spiser hannen under paringen. Noen sviknott, for eksempel Forcipomyia eques, er så små at det kan leve av å suge «blod» (kroppsvæske) fra andre insekter.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Sviknottene er veldig små til små mygg, mellom 1 og 5 mm lange. De ligner fjærmygg, men er vanligvis mer tettvokste og kan skilles fra fjærmyggene på detaljer i vingeårenettet.

Kroppen er vanligvis nokså kraftig. Hodet er stort, litt kortere enn bredt, med store, nyreformede fasettøyne, men uten punktøyne (ocelli). Antennene er ganske lange og tynne med kranser av lange hår på hvert ledd. De innerste leddene er vanligvis forstørret. Munndelene er ikke forlenget til en sugesnabel, men omfatter skarpe stikkeredskaper. Beina er vanligvis slanke, men noen arter har fortykkede baklår. Vingene er forholdsvis korte og brede, ofte tydelig hårete, og har gjerne mørke flekker eller tverrbånd.

Larvene kan variere mye i utseende, men har alltid en tydelig hodekapsel. Noen grupper, for eksempel slektene Bezzia og Culicoides, er svært lange og tynne, mens andre, som slekten Atrichopogon, er kraftige med fingeraktige utvekster på ryggen.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Larvene til sviknotten lever i ulike slags fuktige miljøer, særlig i fuktig jord eller mudder. Noen arter kan finnes under barken på døde trær. Larvestadiet kan vare bare noen få dager hos enkelte arter, men kan også vare flere måneder.

De voksne myggene flyr helst fra sent på ettermiddagen og utover kvelden og natten, men på overskyede og fuktige dager kan de være i aktivitet hele dagen.

De blodsugende artene finner trolig offeret sitt ved å gå etter karbondioksid i utåndingsluften. Som hos alle mygg er det bare hunnene som stikker. De trenger proteinene fra blod for å utvikle eggene.

Sviknottene er så små at man lett overser dem, noen er så små at de kan krype gjennom myggnett. Bittene er meget irriterende og forårsaker kløe. Der hvor sviknottene i slekten Culicoides er tallrike utgjør de et stort trivselsproblem. I Skottland regner man disse myggene som det største problemet for turistnæringen, ettersom folk som har blitt kraftig angrepet, ofte ikke kommer tilbake. I Norge er problemene særlig store der det finnes mye myrlendte områder. Sviknottene flyr ikke der det er vind, så leplantinger kan i noen tilfelle øke sviknott-plagen kraftig.

Noen sviknott-arter kan spre sykdommer som virus og ulike parasitter, men problemene med dette er relativt små i Nord-Europa.

Systematisk inndeling / norske arter

[rediger | rediger kilde]

Inndeling og artstall følger [2]

Treliste
  • Orden Tovinger, Diptera
    • Underorden Mygg, Nematocera
      • Overfamilie Chironomoidea
        • Familie sviknott Ceratopogonidae
          • Underfamilie Austroconopinae - ikke i Europa, noen ganger slått sammen med Leptoconopinae
          • Underfamilie Leptoconopinae - ikke i Europa
          • Underfamilie Forcipomyiinae
            • Stamme Forcipomyiini
              • Slekten Atrichopogon Kieffer, 1906- 527 arter, i Norge:
                • Atrichopogon griseolus (Zetterstedt, 1855)
                • Atrichopogon lucorum (Meigen, 1818)
                • Atrichopogon minutus (Meigen, 1830)
              • Slekten Forcipomyia Meigen, 1818- 1154 arter, i Norge:
              • Forcipomyia acidicola (Tokunaga, 1937)
                • Forcipomyia albostyla Remm, 1979
                • Forcipomyia bipunctata (Linnaeus, 1767)
                • Forcipomyia brevipennis (Macquart, 1826)
                • Forcipomyia ciliata (Winnertz, 1852)
                • Forcipomyia eques (Johannsen, 1908)
                • Forcipomyia fuliginosa (Meigen, 1818)
                • Forcipomyia hygrophila Kieffer, 1925
                • Forcipomyia kaltenbachi (Winnertz, 1852)
                • Forcipomyia monilicornis (Coquillett, 1905)
                • Forcipomyia nigra (Winnertz, 1852)
                • Forcipomyia nigrans Remm, 1962
                • Forcipomyia palustris (Meigen, 1804)
                • Forcipomyia titillans (Winnertz, 1852)
            • Underfamilie Dasyheleinae
              • Stamme Dasyheleini
                • Slekten Dasyhelea Kieffer, 1911 - 622 arter, i Norge:
                  • Dasyhelea bensoni Edwards, 1933
                  • Dasyhelea biunguis Kieffer, 1925
                  • Dasyhelea europaea Remm, 1962
                  • Dasyhelea flavoscutellata (Zetterstedt, 1850)
                  • Dasyhelea ledi Remm, 1993
                  • Dasyhelea luteiventris Goetghebuer, 1934
                  • Dasyhelea modesta (Winnertz, 1852)
                  • Dasyhelea norvegica Szadziewski og Hagan, 2000
                  • Dasyhelea parallela Remm, 1962
          • Underfamilie Ceratopogoninae - 106 slekter og 3800 arter
            • Stamme Culicoidini
              • Slekten Culicoides Latreille, 1809 - 1368 arter, i Norge:
                • Culicoides alatavicus Smatov og Isimbekov, 1971 – kjent fra Sigdal i Buskerud
                • Culicoides albicans (Winnertz, 1852) – kjent fra Buskerud og Hordaland
                • Culicoides chiopterus (Meigen, 1830) – spredt over hele Norge
                • Culicoides circumscriptus Kieffer, 1918
                • Culicoides clintoni Boorman, 1984 – kjent fra Buskerud og Hordaland
                • Culicoides comosioculatus Tokunaga, 1956 – kjent fra Sigdal i Buskerud
                • Culicoides dewulfi Goetghebuer, 1936 – spredt over hele Norge, vanligst på Vestlandet
                • Culicoides fascipennis (Stæger, 1829) -kjent fra Oppland og Nord-Norge
                • Culicoides grisescens Edwards, 1939 – ser ut til å mangle på Vestlandet
                • Culicoides heliophilus Edwards, 1921 – kjent fra Telemark og Aust-Agder i Norge
                • Culicoides impunctatus Goetghebuer, 1920 – spredt over hele landet, den vanligste arten på Vestlandet. I Storbritannia kjent som "the Highland midge", skaper store problemer i Skottland.
                • Culicoides kibunensis Tokunaga, 1937 – kjent fra Buskerud og Hordaland
                • Culicoides newsteadi Austen, 1921
                • Culicoides obsoletus (Meigen, 1818) – spredt over hele Norge
                • Culicoides pulicaris (Linnaeus, 1758) – spredt over hele Norge
                • Culicoides punctatus (Meigen, 1804) – kjent fra Østlandet og Møre og Romsdal
                • Culicoides reconditus Campbell og Pelham-Clinton, 1959 – kjent fra Østfold, Telemark og Møre og Romsdal
                • Culicoides riethi Kieffer, 1914 – bare kjent fra Østfold i Norge
                • Culicoides salinarius Kieffer, 1914 – bare kjent fra Østfold i Norge
                • Culicoides scoticus Downes og Kettle, 1952 – spredt over hele landet, vanlig mange steder på Sør-og Østlandet
                • Culicoides sphagnumensis Williams, 1955 – funnet på Østlandet, suger blod fra fugler
                • Culicoides stigma (Meigen, 1818) – kjent fra Akershus, Buskerud og Hordaland
                • Culicoides vexans (Stæger, 1839) – kjent fra Sigdal i Buskerud
              • Slekten Paradasyhelea Macfie, 1940
              • Slekten Washingtonhelea Wirth & Grogan
            • Stamme Ceratopogonini
            • Fossile slekter
            • Stamme Hebetulini - én slekt
              • Slekten Hebetula Wirth & Debenham - 22 arter
            • Stamme Heteromyiini - 7 slekter
            • Stamme Johannsenomyiini - 17 slekter
            • Stamme Palpomyiini - 6 slekter
              • Slekten Amerohelea Grogan & Wirth, 1981
              • Slekten Bezzia Kieffer, 1899- 324 arter, i Norge:
                • Bezzia affinis (Stæger, 1839)
                • Bezzia bicolor (Meigen, 1804)
                • Bezzia nigrita Clastrier, 1962
                • Bezzia nigritula (Zetterstedt, 1850)
                • Bezzia rhynchostylata Remm, 1974
                • Bezzia solstitialis (Winnertz, 1852)
              • Slekten Clastrieromyia
              • Slekten Pachyhelea Wirth
              • Slekten Palpomyia Meigen - 271 arter, i Norge:
                • Palpomyia aterrima Goetghebuer, 1921
                • Palpomyia concoloripes Clastrier, 1962
                • Palpomyia pubescens Kieffer, 1919
                • Palpomyia serripes (Meigen, 1818)
              • Slekten Phaenobezzia Haeselbarth - 34 arter
            • Stamme Sphaeromiini - 11 slekter
            • Stammen Stenoxenini - 2 slekter
          • Underfamilien †Atriculicoidinae Szadziewski, 1996
          • Underfamilien †Lebanoculicoidinae Borkent, 2000

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 27. mars 2021. Besøkt 27. mars 2021. 
  2. ^ Art Borkent (2017) Ceratopogonidae (Biting midges). Side 733-812 i: A.H. Kirk-Spriggs og B. J. Sinclair (red): Manual of Afrotropical Diptera. Volume 2. Nematocerous Diptera and lower Brachycera. Suricata 5. South African National Biodiversity Institute, Pretoria

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Boorman, J. 1997. Family Ceratopogonidae. Side 349-368 i: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Volume 2. Science Herald, Budapest.
  • Hagan, D.V., Hassold, E., Kynde, B., Szadziewski, R., Thunes, K.H., Skartveit, J. og Grogan, W.L.,Jr. 2000. Biting midges (Diptera: Ceratopogonidae) from forest habitats in Norway. Polskie Pismo Emtomologiczne 69: 465-476.
  • Mehl, R. 1996. Ceratopogonidae – Culicoides. Blodsugende sviknott. Side 249-251 i: Aagaard, K. og Dolmen, D. (red.): Limnofauna norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir Forlag, Trondheim.
  • Szadziewski, R., Krzywinski, J. og Gilka, W. 1997. Diptera Ceratopogonidae, Biting Midges. Side 243-263 i: Nilsson, A.N. (red.): Aquatic Insects of North Europe. A Taxonomic Handbook. Apollo Books, Stenstrup.


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sviknott&oldid=23960003»