Kuhegre
| Kuhegre | |||
|---|---|---|---|
 Kuhegre i paringsdrakt
| |||
| Nomenklatur | |||
| Bubulcus ibis Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| kuhegre | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Pelikanfugler | ||
| Familie | Hegrefamilien | ||
| Slekt | Bubulcus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | våtmarksområder | ||
| Utbredelse: | |||
 bare hekking både hekking og overvintring bare overvintring | |||
Kuhegre (Bubulcus ibis) er eneste art i slekten Bubulcus. Den tilhører hegrefamilien.
Habitat og næringsgrunnlag
[rediger | rediger kilde]Fuglen hekket opprinnelig i sørlige Spania og Portugal, og i deler av Afrika og Asia. På slutten av 1800-tallet begynte den å utvide utbredelsesområdene i Afrika og Eurasia. Etter hvert etablerte den seg i Amerika, Australia og New Zealand, og arten forekommer nå i nesten alle tropiske til varmt tempererte områder.
Fuglen hekker på store våtmarker i varme strøk. Kuhegren hekker i kolonier, ofte sammen med andre vadefugler. Næringssøket foregår i relativt tørre områder med gress, i motsetning til de fleste andre hegrer, som finner føden i grunt vann. Den lever av insekter, særlig gresshopper, og oppholder seg ofte sammen med kyr, hester, bøfler og andre større dyr, som forstyrrer insektene, som hegren deretter fanger.
Observasjoner i Norge
[rediger | rediger kilde]Den er observert i Norge kun noen få ganger, første gang i 1988.[1] I november 2015 dukket kuhegre opp på et jorde i Inderøy i Trøndelag. Man antar dette er femte eller sjette gang fuglen er sett i Norge.[2] Den 6. oktober 2018 ble kuhegre observert på Tangvall i Søgne kommune.[3] Den 19. april 2021 ble det observert en kuhegre i Bygland i Agder.[4] Kuhegre ble også observert i Steinsvika naturreservat (Steinsfjorden) i Hole kommune den 23. april i 2021. En kuhegre ble observert i Rissa i Trøndelag i april 2022. [5]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til Martínez-Vilalta & Motis (2018).[6] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[7][8] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men kun foreløpige beskrivelser.
- Pelecaniformes, pelikanfugler
- Threskiornithidae, ibisfamilien
- Ardeidae, hegrefamilien (19 slekter, 69 arter)
- Zonerodius (monotypisk)
- Tigriornis (monotypisk)
- Tigrisoma (3 arter)
- Agamia (monotypisk)
- Cochlearius (monotypisk)
- Zebrilus (monotypisk)
- Botaurus (4 arter)
- Ixobrychus (10 arter)
- Gorsachius, (dvergnatthegrer), (3 arter)
- Calherodius (monotypisk)
- Nycticorax, (typiske natthegrer), (5 arter)
- Nyctanassa, (amerikanske natthegrer), (2 arter)
- Butorides (monotypisk)
- Ardeola, (damhegrer), (6 arter)
- Bubulcus (monotypisk)
- B. ibis, kuhegre
- Ardea (14 arter)
- Syrigma (monotypisk)
- Pilherodius (monotypisk)
- Egretta (12 arter)
- Scopidae, skyggefuglfamilien
- Balaenicipitidae, treskonebbfamilien
- Pelecanidae, pelikanfamilien
Noter
[rediger | rediger kilde]- A. brachyrhyncha og A. plumifera ble tidligere regnet som underarter av A. intermedia (duskhegre), men disse er nå skilt ut som selvstendige arter. De er imidlertid ikke navngitt på norsk enda.
- Kritthegre og hvithalshegre ble tidligere av og til regnet til Ardea, men disse er nå plassert i Egretta
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Nygård, Marit Ytterland (21. juni 2009). «Sjeldent syn i Flatanger?». adressa.no. Adresseavisa. Arkivert fra originalen 19. april 2021. Besøkt 19. april 2021. «Kun tre ganger tidligere er fuglearten kuhegre observert i Norge.»
- ^ Egge, Julie Haugen (10. november 2015). «Dette sjeldne synet dukket opp i Inderøy». NRK. Besøkt 19. april 2021. «Kuhegra er et sjeldent syn i Norge, men søndag kveld dukket den opp i Nord-Trøndelag. Dette er sjette gang fuglen er observert i landet noensinne.»
- ^ «Kuhegre-alarm på Tangvall - N247 - Nyheter fra Søgne, Songdalen og Flekkerøy». www.n247.no. N 24/7. 6. oktober 2018. Arkivert fra originalen 26. september 2020. Besøkt 19. april 2021. «Lørdag ettermiddag satt 92 år gamle Jacob Faye og så ut over Tangvall-jordene. Han så en hvit fugl på størrelse med en middels måke, men så fort at dette ikke kunne være sjøfuglen. Han varslet så kjente som igjen varslet fuglefotografene Børge Mørk Simonsen og Svein Almedal som rykket ut og gjenkjente fuglen som en kuhegre. Dermed gikk observasjonsalarmen i fuglefotograf- og ornitologmiljøet.»
- ^ Aas, Tarald Reinholt (19. april 2021). «Den er sett sju ganger i Norge: – Vel, nå er det åtte». Agderposten. Arkivert fra originalen 19. april 2021. Besøkt 19. april 2021.
- ^ https://www.nrk.no/trondelag/den-sjeldne-fuglen-kuhegre-dukket-opp-under-ploying-i-rissa-i-trondelag-1.15944314.
- ^ Martínez-Vilalta, A. & Motis, A. (2018). Herons (Ardeidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52203 on 6 June 2018).
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) kuhegre – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) kuhegre i Encyclopedia of Life
- (en) kuhegre i Global Biodiversity Information Facility
- (no) kuhegre hos Artsdatabanken
- (sv) kuhegre hos Dyntaxa
- (en) kuhegre hos Fauna Europaea
- (en) kuhegre hos ITIS
- (en) kuhegre hos NCBI
- (en) Kategori:Bubulcus ibis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Bubulcus ibis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Bubulcus ibis – detaljert informasjon på Wikispecies
