Protektoratet Bechuanaland
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Protektoratet Bechuanaland | |||
|---|---|---|---|
| Bechuanaland Protectorate | |||
|
| |||
| Grunnlagt | 1885 | ||
| Opphørt | 1966 | ||
| Hovedstad | Mafikeng | ||
| Styreform | Konstitusjonelt monarki | ||
| Statsoverhode | Den britiske monarken | ||
| Offisielle språk | Engelsk | ||
| Eksisterte | 1885–1966 | ||
| Valuta | Sørafrikansk rand (1961–) | ||
.svg)
Protektoratet Bechuanaland var et protektorat som ble etablert 31. mars 1885 av Storbritannia i det sørlige Afrika. Det ble Republikken Botswana den 30. september 1966.
Bechuanaland betydde landet til bechuana, nå skrevet batswana eller tswana. Bechuanaland ble delt i to. Den sørlige, kjent som Britisk Bechuanaland, ble senere del av Kappkolonien og er nå del av Sør-Afrika. Dette er området rundt Mafikeng (tidligere kalt Mafeking). Protektoratet Bechuanaland utgjorde den nordlige delen. Dets territorium ble ekspandert nordover i 1890.
Storbritannias regjering forventet opprinnelig å overføre administrasjonen av protektoratet til Rhodesia eller Sør–Afrika, men opposisjon fra tswanaene førte til at protektoratet forble under britisk styre til uavhengigheten i 1966.
Protektoratet Bechuanaland var teknisk sett et protektorat fremfor en koloni. Opprinnelig beholdt de lokale tswanaherskerne makten, og den britiske administrasjonen begrenset seg til en politistyrke for å beskytte Bechuanalands grenser mot andre europeiske koloniforetak. Men den 9. mai 1891 overførte den britiske regjeringen administrasjonen til høykommissæren for det sørlige Afrika. Han begynte å utnevne embetsmenn i Bechuanaland, og med dette tok de facto uavhengighet i Bechuanaland slutt.
Protektoratet ble administrert fra Mafikeng, noe som skapte den unike situasjonen at hovedstaden til territoriet lå utenfor det. Da protektoratet ble erklært i 1885, gikk den nordlige grensen til Bechuanaland ved 22. sørlige breddegrad. Området ble i 1894 utvidet til å inkludere Ngamiland i nord som var dominert av tswanastammen.
Den østlige delen av protektoratet ble opprinnelig gjort krav på av Matabeleland, og i 1887 skaffet Samuel Edwards som arbeidet for Cecil Rhodes, seg rettigheter til gruvedrift. British South Africa Company forsøkte i 1895 å skaffe seg kontroll over området, men tre tswanahøvdinger besøkte London for å protestere og lyktes i å avverge BSACs plan.
Protektoratet var en av «høykommissærens territorier». De andre var Basutoland (nå Lesotho) og Swaziland. Embetsmannen med guvernørens myndighet var høykommissæren. Dette embetet ble først holdt av guvernøren i Kappkolonien, så av generalguvernøren for Sør–Afrika, gjennom britiske høykommissærer og ambassadører til Sør–Afrika frem til uavhengigheten. Konsekvensen var at administrasjonen i hvert territorium ble ledet av en residerende kommissær som dermed hadde omtrent samme funksjon som en guvernør, men med litt mindre myndighet.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Thomas Tlou og Alec Campbell, History of Botswana
- Neil Parsons, New History of Southern Africa
- Fred Morton og Jeff Ramsay (red.), The birth of Botswana : a history of the Bechuanaland Protectorate from 1910 to 1966.