Borgerlig vigsel
 | Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
.jpg)
En borgerlig vigsel eller vielse er inngåelse av ekteskap uten medvirkning fra et religiøst trossamfunn eller annet livssynssamfunn. En borgerlig vigsel er altså en livssynsnøytral seremoni og en rettslig handling. Vilkårene for å inngå ekteskap og rettsvirkningene av ekteskapsinngåelsen i Norge fremgår av ekteskapsloven av 1991. Inntil 2017 var det notarius publicus, dsv. en dommer, dommerfullmektig eller annen tjenestemann i tingretten som utførte borgerlige vigsler. Fra 2018 er borgerlig vigsel et kommunalt ansvar. Vigselen kan utføres av ordførere, varaordførere og andre kommunalt ansatte eller folkevalgte slik som kommunestyret bestemmer.[1]
Vigselen inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede, skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Minst to vitner skal være til stede under vigselen.
Formen på den borgerlige vigselen
[rediger | rediger kilde]Det er gjort et offentlig vedtak om den nærmere formen for borgerlig vigsel. Bokmålsversjonen lyder slik:
Kjære brudepar -Navnet på brudeparet
Dere har kommet hit i dag for å bli viet til ektepar. Jeg vil minne dere om hvilken stor og viktig begivenhet det er når to mennesker velger å leve sammen i ekteskap. Ved å inngå ekteskap, lover dere hverandre samhold og støtte i alle livets forhold, både i medgang og i motgang.
Men dere lover hverandre mer: Ekteskapet innebærer at dere lover hverandre kjærlighet og troskap. Det å love hverandre kjærlighet for resten av livet, er det vanskeligste løfte vi kan gi et menneske. Det krever at dere setter dere høye mål for samlivet, og det krever deres oppriktige vilje til å strekke dere mot disse målene, i dag og i tiden som ligger foran. Det er dette dere lover hverandre her i dag.
Ved å inngå ekteskap, blir dere en enhet, men dere fortsetter også å være to selvstendige og likestilte mennesker. Det er ingen motsetning mellom kjærlighet og samhold på den ene siden, og frihet og selvstendighet på den andre. Kjærlighet er også å vise respekt for hverandre.
Det er en rett jeg har, men også en plikt som er pålagt meg etter loven, å legge dere to nå alvorlig på hjertet at dere skal leve etter det løftet som dere gir hverandre her.
Og nå: (vigsleren sier til kvinnen i det heterofile paret/den yngste personen i det homofile eller lesbiske paret) Jeg spør deg først (det fulle navnet på kvinnen eller den yngste personen) Vil du ha (det fulle navnet på mannen eller den eldste personen i det homofile eller lesbiske paret), som står ved din side til din ektefelle?
(Når kvinnen eller den yngste personen i det homofile eller lesbiske paret har svart ja, sier vigsleren til mannen eller den eldste personen i det homofile eller lesbiske paret):
Så spør jeg deg, (det fulle navnet på mannen eller den eldste personen i det homofile eller det lesbiske paret):
Vil du ha (det fulle navnet på kvinnen eller den yngste personen i det homofile eller det lesbiske paret), som står ved din side til din ektefelle?
(Når mannen eller den eldste i det homofile paret eller det lesbiske paret har sagt ja sier vigsleren): Siden dere nå – i vitners nærvær – har lovet hverandre å leve sammen i ekteskap, erklærer jeg dere med dette for å være rette ektefolk.
Vigsleren ønsker til lykke etter at vigselboken er undertegnet og ekteparet har fått vigselattesten.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Barne- og likestillingsdepartementet (1. september 2017). «Endringer i ekteskapsloven: Kommunale vigsler». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 1. januar 2018.