Boeing 777
| Boeing 777 | |||
|---|---|---|---|
_AP-BGK.jpg) | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Passasjerfly | ||
| Produsent | Boeing | ||
| Passasjerer | 301 - 550 | ||
| Utviklet fra | Boeing 767 | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 63,7 - 73,9 m | ||
| Høyde | 18,5 - 18,8 m | ||
| Vingespenn | 60,9 - 64,8 m | ||
| Rekkevidde | 10 370 - 17 445 km | ||
Boeing 777 er et tomotors jetfly som blir produsert av Boeing i Seattle. Flyet finnes både i passasjer- og fraktversjoner. I passasjerversjon tar flyet mellom 305 og 550 passasjerer. Rekkevidden er på mellom 10 370 og 17 445 kilometer. Boeing 777 fløy første gang i 1994. De fleste 777-flyene er utstyrt med General Electric GE90, verdens største turbofanmotor og flymotor.
Historie og utvikling
[rediger | rediger kilde]På 1970-tallet kom Boeing med to nye modeller: tomotors-flyet 757 som var ment å erstatte den gamle arbeidshesten 727, tomotors-flyet 767 som ble lansert for å utfordre den da nye Airbus A300 og et tremotors konseptfly, kalt Boeing 777, som var ment som erstatning for de gamle DC-10 og Lockheed L-1011 Tristar.
Med basis i en 767, med en annerledes vingekonstruksjon, skulle den 275-seters 777 tilbys i to varianter: en variant med rekkevidde på 5 000 km beregnet på innenriksruter, og en variant med rekkevidde på 8 000 km som var beregnet på internasjonal trafikk.
Tomotorsflyene 757 og 767 ble en stor suksess, mens tremotorsflyet 777 ble kansellert delvis på grunn av kompleksiteten forbundet med tremotorspassasjerfly, men også på grunn av mangel på en passende motor. Kanselleringen av 777-prosjektet medførte et problem for Boeing i og med at de ikke hadde noe fly å tilby i størrelsesklassen mellom Boeing 767-300ER og Boeing 747. DC-10 og Lockheed Tristar var av 1960-talls årgang og begynte også å bli klar for utskiftning hos flyselskapene. I mellomtiden hadde Airbus utviklet A330 for å dekke nettopp denne størrelsen fly.
Det første forslaget til Boeing var bare en større variant av 767, noe som ble kalt 767-X konseptet. Konseptet var liknende 777, med et forlenget skrog og større vinger. Flyet skulle ha plass til 340 passasjerer og ha en rekkevidde på 13 500 km.
Flyselskapene lot seg ikke imponere av forslaget. De var mer interessert i et fly som hadde rekkevidde til å fly interkontinentalt, og på samme tid en kabinbredde på størrelse med Boeing 747. De ville også ha en fullstendig konfigurerbar kabin, i tillegg til lavere driftskostnader enn noen av de foreslåtte forlengede 767 variantene. Resultatet ble den nye tomotors Boeing 777.
Designfasen til 777 var forskjellig fra alle tidligere jetfly fra Boeing. For første gang hadde 8 større flyselskaper og deres passasjerer en rolle i utviklingen av flyet. Flyselskapene som ble konsultert var United Airlines, American Airlines, Delta Air Lines, ANA, British Airways, JAL, Qantas, og Cathay Pacific. Dette resulterte i at 777 var Boeings hittil mest kundeorienterte fly.
Emirates er det flyselskapet som har flest Boeing 777 i drift. De har for tiden 133 fly i drift pr 2014, hvorav 17 er av varianten 777-200/ER/LR og 116 er av varianten 777-300/ER. Videre har selskapet bestilt 48 777-300ER, med opsjon på 20 til.
Ved utgangen av april 2015 hadde 69 forskjellige kunder mottatt totalt 1 296 fly av typen Boeing 777. Det eksisterte da ordrer på ytterligere 1 852 fly av denne typen.
Boeing utvikler for tiden en mer moderne serie av Boeing 777-fly, Boeing 777X, som skal følge med nye motorer, nye vinger i komposittmateriale og teknologier fra Boeing 787. 777X er ventet å bli satt i drift i 2025.
Varianter
[rediger | rediger kilde]- 777-100 ble aldri satt i produksjon.
- 777-200, ble første gang levert i mai 1995.
- 777-300 ble levert fra mai 1998.
- 777-300ER. Modellen fløy første gang i februar 2003 og er verdens største to motorjet .
- 777F (777 Freighter) fraktversjon. Boeing fikk godkjenning for å bygge flyet 15. november 2004. Den første ordren kom fra Air France 24. mai 2005, og selskapet tok imot det første eksemplaret av 777F 19. februar 2009.[1]
- 777-9X nyere variant. lit større en 777-300er. Fly første gang i august 2020
- Referanser