Black Panthers
Black Panthers | |||
---|---|---|---|
Land | USA | ||
Leder(e) | Huey P. Newton | ||
Grunnlegger(e) | Huey P. Newton | ||
Grunnlagt | 15. oktober 1966[1] | ||
Nedlagt | 1982 | ||
Hovedkvarter | Oakland | ||
Ideologi | Svart nasjonalisme Antirasisme antikapitalisme antiimperialisme maoisme antifascisme Revolusjonær sosialisme Panafrikanisme afrosentrisme nasjonal befrielsesbevegelse intercommunalism (1970–) | ||
Politisk posisjon | Venstreekstremisme | ||
Flagg | |||
Black Panther Party (opprinnelig Black Panther Party for Self-Defense), forkortet BPP og også omtalt som Black Panthers, var en borgerrettighetsgruppe av afroamerikanere som organiserte seg politisk som et revolusjonært, sosialistisk parti. Gruppen ble startet i 1966 av Huey P. Newton (1942–89) og Bobby Seale (født 1936)[2] i Oakland i California.
Organisasjonen var en del av svart makt-bevegelsen som kjempet for afroamerikaneres rettigheter i USA. Black Panther Partys formål var å fremme bedre boligforhold, bedre utdannelsesmuligheter og fritt yrkesvalg for afroamerikanere.[3] Referert i pressen fremstod bevegelsen ofte som en fanatisk gruppe rasister, trolig grunnet en forveksling med SNICK, organisasjonen til aktivisten Stokely Carmichael (1941-98) fra Bronx,[4] som avviste samarbeid med hvite anti-rasister på grunnlag av hudfargen deres.[5]
Når Black Panthers i starten kalte seg Black Panthers Party for Self-Defense, skyldtes det fokus på politivold mot afroamerikanere. Bevæpnede «pantere» tok til å patruljere politiets patruljer i afroamerikanske bydeler, og resulterte i mange sammenstøt. Partiet stilte krav om lokal kontroll med politiet, ved at politifolk skulle komme fra lokalsamfunnet de tjenestegjorde i, dvs. «hvite» politifolk i «hvite» bydeler, og «svarte» politifolk i «svarte» bydeler. Ut fra lovens krav om at juryer skal bestå av tiltaltes peers («likemenn»), krevde partiet juryer med bare afroamerikanere når en afroamerikaner stod tiltalt.[6]
En spesielt vellykket reform var Free Breakfast for Children Program, der partiet skaffet afroamerikanske skolebarn frokost før skoledagen tok til: Sjokolademelk, egg, kjøtt, frokostblanding og friske appelsiner.[7]
En av lederne, Eldridge Cleaver, meldte seg som kandidat til presidentvalget i USA 1968. På denne tiden var det rundt 2 000 medlemmer i gruppen, men arrestasjoner av lederne, indre rivalisering og utvidet deltagelse av svarte i det institusjonaliserte politiske livet bidrog etter hvert til å svekke organisasjonens slagkraft.
Bevegelsen ble motarbeidet av FBI og deres COINTELPRO-program, ofte gjennom ulovlige operasjoner. I 1969 ble Fred Hampton (1948–69), en av Black Panthers-lederne i Chicago, skutt og drept i en politiaksjon.[8] FBIs fokus på å undergrave Black Panthers ved å arrestere lederne, samt disses indre rivalisering - parallelt med at afroamerikanere i økende grad vant anerkjennelse det politiske liv - svekket partiets innflytelse, og i løpet av 1972 var det redusert til en lokal Oakland-organisasjon. Partiet ble oppløst i 1982.[9]
Black Panthers er med i noen få scener i den amerikanske underholdningsfilmen Forrest Gump mot slutten av filmen. De ses også i en liten del av filmen The Butler.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.thenation.com, besøkt 1. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Bobby Seale», Britannica
- ^ Jahr, Ida; Store norske leksikon (2005-07): «Black Panthers» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2024 fra [1]
- ^ «Stokely Carmichael», snccdigital.org
- ^ Finn Gustavsen: «USA - mot diktatur eller revolusjon?» Samtiden nr 10 i 1970
- ^ Finn Gustavsen: «USA - mot diktatur eller revolusjon?» Samtiden nr 10 i 1970
- ^ Programmet for gratis skolefrokost, history.com
- ^ Drapet på Fred Hampton, digitalchicagohistory.org
- ^ Jahr, Ida; Store norske leksikon (2005-07): «Black Panthers» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2024 fra [2]
Se også
[rediger | rediger kilde]- New Black Panther Party, amerikansk parti stiftet 1989
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Black Panther Party – kategori av bilder, video eller lyd på Commons