Berowelf
Berowelf, også Berowolf (født i 729/før 729; død 26. september 800[1]) var frankisk biskop i Würzburg fra 768 eller mer sannsynlig begynnelsen av 769 og til sin død.[1] Han ble bispeviet i mars 769.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Etterfølger etter biskop Megingaud
[rediger | rediger kilde]Berowelf var en munk fra Andreasklosteret i Würzburg.[2] Biografien hans begynner i 769, samme år som Megingaud av Würzburg abdiserte og trakk seg tilbake til sitt benediktinerkloster i Neustadt am Main. Det virker tvilsomt at Megingaud, som Vita Burkardi viser, hadde valgt sin etterfølger selv. Snarere er man nå av den oppfatning at Berowelf ikke var helt uskyldig i abdikasjonen av sin forgjenger; han er til og med anklaget for å ha utvist Megingaud.
Som biskop introduserte han Chrodegangs regel som erstatning for den gitt av Bonifatius.[1]
Reise til Roma
[rediger | rediger kilde]Kort tid etter innsettelsen reiste Berowelf til Roma, der han deltok i Lateransynoden i 769 sammen med tolv andre frankiske biskoper.
Misjon
[rediger | rediger kilde]Berowelfs aktiviteter strakk seg langt videre enn Würzburg og omegn. For eksempel er han nevnt som misjonær i de vendisk-slaviske områdene rundt den øvre delen av elven Main og langs elven Regnitz. og han var tilsynelatende også virksom der som kirkegrunnlegger.Beowelf hadde tett relasjon til Karl den Store (regjerte 768–814), og misjonsoppgaven var blitt gitt ham av denne den gang frankiske konge.[2]
En annen stor fortjeneste biskop Berowelf tillegges er forberedelsen av grunnleggelsen av bispedømmet Paderborn. Han fikk dette oppdraget i 779.[2] Bispedømmet Paderborn ble formelt opprettet i 799 av pave Leo III, og den daværende frankiske kong Karl den Store. Paderborns to første biskoper, Hathumar og Badurad, ble sendt til[Würzburg for å utdannes ved den katedralskole Berowulf hadde etablert der.[1] Han også forøkte dens scriptorium, og den første fortegnelsen over katedralbibliotekets bøker er fra hans tid. Mesteparten av listen er ført av en angelsaksisk hånd rundt år 800. En senere tilføyelse, foretatt av en tysk hånd, nevner fem bøker som var blitt utlånt til Holzkirchen og klosteret i Fulda. I alt nevnes 35 bøker.[3] Kompilasjonen ble foretatt etter 787 — ettersom den har en kopi av Karl den stores brev De litteris colendis av dette år — men kopien er neppe så sent foretatt som i 800.[4]
Ifølge Alfred Wendehorst er det svært sannsynlig at Megingauds familie også omfatter Megingoz, som var biskop av Osnabrück i 804 (?). Ble han også opplært i Neustadt-klosteret?
Oppkjøp for bispedømmet Würzburg
[rediger | rediger kilde]Det er sikkert at det ble foretatt mange anskaffelser for bispesetet under biskop Berowelf, men det gis bare fragmentariske rapporter om dem. Anskaffelsen av Ansbachklosteret, som sebere ble byttet mot Martinskirche i Brendlorenzen (tilsynelatende en del av palassinnredningen for salt), skal ha vært en viktig del av avgrensningen av bispedømmets område. Likeledes kan lenene tilliggende biskopen i Worms, som kongen overførte til Würzburg, sees på som den første avgrensningen mot bispedømmet Worms.
Selv om det er få kilder å støtte seg til, kan man anta at det var biskop Berowelf som fullførte flyttingen av bispesetet og dermed innviet den nye katedralen på stedet for dagens Neumünster. Denne nye bispekirken og det biskoppelige palass danner hjørnesteinen for den videre kirkelige og også urbane utvikling av Würzburg.
I oktober 788 kunne Berowulf bringe den hellige Kilians relikvier til katedralen, som bærer hans navn.[2] I 787 forsøkte Berowulf uten hell å få biskoppelig kontroll over Fulda.[2]
Hans etterfølger i Würzburg var den obskure biskop Liuttrit (800–803).[1]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Wilhelm Engel: «Berowelf.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 146 (digitalisering).
- Peter Kolb, Ernst-Günter Krenig (utg.): Unterfränkische Geschichte. Bind 1: Von der germanischen Landnahme bis zum hohen Mittelalter. Echter, Würzburg 1989, ISBN 3-429-01263-5.
- Heinrich Wagner: Die Würzburger Bischöfe von 741–842. I: Würzburger Diözesangeschichtsblätter 65, 2003, ISSN 0342-3093, s. 17–43.
- Alfred Wendehorst: Das Bistum Würzburg. Die Bischofsreihe bis 1254. (Germania Sacra; NF 1). De Gruyter, Berlin 1962, S. 31–34 (Digitalisat)
- McKitterick, Rosamond (1983). The Frankish Kingdoms under the Carolingians, 751–987. London: Longman.
- Lowe, Elias Avery (1928). «An Eighth-Century List of Books in a Bodleian MS. from Würzburg and Its Probable Relation to the Laudian Acts». Speculum. 3 (1): 3–15. doi:10.2307/2848117.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e McKitterick 1983, s. 204.
- ^ a b c d e Engel 1955, s. 146.
- ^ McKitterick 1983, s. 204. The list appears on folio 236r of the manuscript Laud misc. 126 in the Bodleian Library..
- ^ Lowe 1928, s. 12.