Bernardino Machado
| Bernardino Machado | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. mars 1851[1] Rio de Janeiro[2] | ||
| Død | 29. apr. 1944[1] (93 år) Porto | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Coimbra | ||
| Ektefelle | Elzira Dantas Machado (1882–1942) | ||
| Parti | Partido Republicano Português | ||
| Nasjonalitet | Portugal Kongedømmet Portugal | ||
| Utmerkelser | Storkorset av Tårn- og sverdordenen (1917)[3] Storkors med kjede av Karl IIIs orden (1917)[4] Storkors av de tre ordeners ordensbånd Storkors av Frihetsordenen[3] De tre ordeners ordensbånd | ||
| Signatur | |||
 | |||
Bernardino Luís Machado Guimarães (født 28. mars 1851 i Rio de Janeiro, Brasil, død 29. april 1944 i Porto) var en kjent portugisisk politisk figur. Han satt som den tredje og åttende presidenten i Portugal fra 1915 til 1917[5][6] og igjen mellom 1925 og 1926 da han ble avsatt i et statskupp.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av António Luís Machado Guimarães som var baron og adelsmann fra den kongelige husholdning og hans andre kone Praxedes de Sousa Guimarães. Han kom til Portugal i 1860 og han ble immatrikulert ved Coimbra Universitet i 1866 der han studerte matematikk i tre år, og tok eksamen i filosofi i 1873. I 1872 valgte han å skaffe seg portugisisk statsborgerskap. Han ble tildelt doktorgraden i filosofi i 1876 og han tok eksamen i Generelt Landbruks-og Samfunnsøkonomi i 1883.
I januar 1882 giftet han seg i Porto med Elisa Dantas Gonçalves Pereira som han fikk hele seksten barn sammen med. I 1882 ble han valgt inn på det portugisiske parlamentet for distriktet Lamego, og i 1886 ble han valgt inn for Coimbra. Han debatterte ofte om å reformere den offentlige utdanningen og han har utgitt flere bøker om dette emnet.[trenger referanse]
Da den første portugisiske republikken ble proklamert i 1911 ble han utenriksminister, og han kjørte en mislykket kampanje for presidentvalget i 1911. Etterpå ble han utnevnt til ambassadør og han ble sendt til Brasil.
I 1914 gjorde han et politisk comeback og i 1915 ble han valgt inn som president i Portugal. I løpet av hans presidentperiode fikk han Tysklands krigserklæring i mars 1916 og han besøkte de portugisiske styrkene som var utplassert i slagmarkene i Frankrike.[trenger referanse]
I 1917 ble regjeringen hans avsatt ved et militærkupp som var ledet av Sidónio Pais som ble den neste presidenten i Portugal og Machado dro derfor i eksil.[7]
Machado kom tilbake til Portugal i 1919 og da ble han valgt til senator. Han var statsminister i Portugal fra 10. februar til 23. mai 1921.[trenger referanse] Nok en gang, i 1925, oppnådde han å bli tildelt president-kontoret etter den forrige presidenten Teixeira Gomes var ferdig med sin periode. Denne gangen ble Machado avsatt i et nytt statskupp i mai 1926 da Estado Novo kom til makten.[7]
Denne gangen dro han i eksil til Frankrike, hvor han flere ganger offentlig uttalte seg svært kritisk til det portugisiske regimet. Den tyske okkupasjonen av Frankrike i 1940 tvang ham til å søke beskyttelse i Portugal, der regjeringen ga ham beskyttelse mot den betingelsen at hans bevegelser var begrenset til den nordlige delen av Portugal. Det var her han døde i 1944.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6sk4z2t, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1917-6290[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wheeler, Douglas (2010). Historical dictionary of Portugal. Lanham, Maryland: Scarecrow Press. ISBN 9780810870758.
- ^ Nasjonenes historie. Oslo: Nasjonalforlaget. 1938.
- ^ a b Gyldendals konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1933.