Hopp til innhold

Belgfrukt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Belgvekst»)
Et utvalg av belgfrukter.
Ertebelger.

Belgfrukter er frukter fra planter i erteblomstfamilien (Fabaceae). Kjente belgfrukter inkluderer erter, bønner, linser, kikerter, peanøtter, lupiner og soyabønner. Belgfrukter er en viktig kilde til protein, fiber og ulike næringsstoffer i kostholdet og spiller en sentral rolle i landbruket på grunn av deres evne til å binde nitrogen i jorda.

Botaniske egenskaper

[rediger | rediger kilde]

Belgfrukter utvikler seg fra én enkelt fruktknute og modnes til en tørr frukt som vanligvis åpner seg langs to sømmer (buksømmen og ryggsømmen) for å slippe ut frøene.[1] Denne frukttypen kalles en belg. Plantene i erteblomstfamilien varierer i form og størrelse, fra små urteaktige planter til store trær.

Nitrogenfiksering

[rediger | rediger kilde]

En av de unike egenskapene til belgfruktplanter er deres evne til å inngå symbiose med nitrogenfikserende bakterier, spesielt av slekten Rhizobium. Disse bakteriene lever i knoller på røttene til belgfruktplantene og omdanner atmosfærisk nitrogen (N₂) til ammoniakk (NH₃), som planten kan bruke til vekst.[2] Dette beriker jorda med nitrogen og reduserer behovet for syntetisk gjødsel, noe som gjør belgfrukter viktige i bærekraftig landbruk.

Landbruksmessig betydning

[rediger | rediger kilde]

Belgfrukter dyrkes over hele verden og er essensielle i mange landbrukssystemer. De brukes ofte i vekstskifte for å forbedre jordfruktbarheten og redusere jordtretthet.[3] Belgfrukter kan også bidra til å kontrollere ugress og skadedyr, samt redusere erosjon.

Ernæringsmessig verdi

[rediger | rediger kilde]

Belgfrukter er rike på protein, komplekse karbohydrater, fiber, vitaminer og mineraler som jern, magnesium og folat.[4] De er en viktig kilde til plantebasert protein, spesielt i dietter som begrenser eller ekskluderer animalske produkter, slik som vegetarianisme og veganisme.

Bruk i matlaging

[rediger | rediger kilde]

Belgfrukter er allsidige i matlaging og brukes i en rekke retter over hele verden:

  • Erter: Brukes i supper, stuinger og som tilbehør.
  • Bønner: Inkluderer varianter som kidneybønner, svarte bønner og limabønner, og brukes i retter som chili, salater og gryteretter.
  • Linser: Vanlige i indiske dal-retter, supper og salater.
  • Kikerter: Brukes til å lage hummus, falafel og curryer.
  • Soyabønner: Prosesseres til tofu, tempeh og soyamelk.
  • Peanøtter: Spises som snacks, eller brukes i peanøttsmør og sauser.

Historie og domestisering

[rediger | rediger kilde]

Belgfrukter har vært en del av menneskelig kosthold i tusenvis av år. Arkeologiske funn viser at linser og erter ble dyrket i Midtøsten så tidlig som 7000 f.Kr.[5] Fra Asia spredte dyrkingen av belgfrukter seg til Europa og Afrika, og senere til Amerika. Belgfrukter har spilt en viktig rolle i utviklingen av jordbrukssamfunn ved å tilby en pålitelig kilde til protein og forbedre jordkvaliteten.

Kulturell betydning

[rediger | rediger kilde]

I mange kulturer er belgfrukter en grunnleggende del av kostholdet. For eksempel er ris og bønner en vanlig kombinasjon i Latin-Amerika, mens linser og ris (kichdi) er en stift i India. Belgfrukter har også en symbolsk betydning i visse tradisjoner; for eksempel spises svarte øyebønner i USA på nyttårsdag for å bringe lykke.

Belgfrukter i Norge

[rediger | rediger kilde]

I Norge dyrkes belgfrukter som erter og bønner i begrenset omfang, hovedsakelig for fôr og i noen grad for menneskelig konsum. Det er økende interesse for å dyrke flere typer belgfrukter i Norge på grunn av deres miljøfordeler og økende etterspørsel etter plantebaserte proteinkilder.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Fægri, K. (2007). Den Store Nordiske Flora. Gyldendal. ISBN 9788205377279 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  2. ^ Burns, R.C.; Hardy, R.W.F. (1975). Symbiotic Nitrogen Fixation in Plants. Springer-Verlag. ISBN 978-3642652901 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  3. ^ Peoples, M.B.; Herridge, D.F.; Ladha, J.K. (1995). «Biological nitrogen fixation: An efficient source of nitrogen for sustainable agricultural production?». 174 (1–2 utg.): 3–28. doi:10.1007/BF00032239.  Parameteren |journal= støttes ikke av malen. (hjelp)
  4. ^ Messina, V. (1999). Legumes and soybeans: overview of their nutritional profiles and health effects. 70 (3 Suppl utg.). American Journal of Clinical Nutrition. s. 439S–450S. doi:10.1093/ajcn/70.3.439s. 
  5. ^ Zohary, D.; Hopf, M. (2000). Domestication of Plants in the Old World. Oxford University Press. ISBN 978-0198503560 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  6. ^ NIBIO. «Belgvekster i norsk landbruk». Besøkt 5. november 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]