Ledhund
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Ledhund eller bandhund er en jakthund som føres med en kort line (lengden varierer med terrenget – jo åpnere jo lengre) i en brystsele. Ledhunden skal lokalisere byttet og «leder» hunderføreren (jegeren) på skuddhold så raskt som mulig, og uten at viltet oppdager ekvipasjen. Ledhunder lokaliserer viltet gjennom såkalt vitring (overvær, svevende lukt), lyder og bevegelser som viltet genererer.
Ledhunder kan sies å være motstykket til skjellende hunder. Typiske ledhunder er hunder som bruker både syn, lukt og hørsel aktivt, men som ikke skjeller. Slike hunder finner man først og fremst blant såkalte pariahhunder og spisshunder, men man kan selvsagt også bruke andre hunder med hell. Å trene en god ledhund tar tid, kanskje 2–3 år. Hunderføreren må også være spesielt god til å lese de signaler hunden gir, noe som også tar tid å lære.
En god ledhund kan markere vilt på 2–3 km avstand om forholdene tillater det, selv om dette snarere er unntaket enn reglen. Når ekvipasjen nærmer seg viltet går hunden med løs line og avanserer så stille som mulig. På skuddhold skal hunden markere intenst (lydløst), gjennom å stirre direkte mot viltet. Ørene rettes gjerne direkte mot målet, som kan «siktes inn» i en rett linje mellom ørene og snutespissen på hunden. Noen hunder synker også gjerne noe sammen i bakparten og retter ut halen, slik fuglehunder gjerne gjør når de tar stand.
Ledhunder brukes helst til elgjakt, men også rein, hjort, rådyr og bjørn kan jaktes med ledhund. Jakt med ledhund er imidlertid best i kupert terreng, der ekvipasjen lettere kan holde seg skjult for viltet. Ledhundjakt i åpent terreng er nærmest umulig.