Bandak–Norsjøkanalen
| Bandak–Norsjøkanalen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Fylke | Telemark | ||
| Grunnlagt | 1892 | ||
| Type | Skips- og fløtingskanal | ||
| Lengde | 83,3 (17,5)[1] km | ||
| Fra | Dalen (Bandak) | ||
| Til | Ulefoss (Norsjø) | ||
| Vassdrag | Skiensvassdraget (Vest-vassdraget) | ||
| Høydeforskjell | 56,7[1] m | ||
| Antall sluser | 14 + 1 | ||
| Sluseanlegg | Hogga sluser (2) Kjeldal sluse (1) Lunde sluse (1) Vrangfoss sluser (5 + 1) Eidsfoss sluser (2) Ulefoss sluser (3) | ||
| Byggeår | 1887–1892 | ||
| Kapasitet | |||
| Skipslengde | 31,4[1] m | ||
| Skipsbredde | 6,6[1] m | ||
| Dypgående | 2,5[1] m | ||
| Fri seilingshøyde | 12,8 m | ||
 Bandak–Norsjøkanalen 59°17′00″N 9°16′00″Ø | |||
Bandak–Norsjøkanalen (BNK) eller Bandakkanalen er den nyeste og høyestliggende kanalen som sammen med Norsjø–Skienkanalen utgjør Telemarkskanalen. Kanalen ligger i Vest-vassdraget, en sidegren av Skiensvassdraget og gir en forbindelse fra «Vestvannene» (Bandak, Kviteseidvatnet og Flåvatn) via Eidselva til Norsjø og den allerede eksisterende Norsjø–Skienkanalen. Kanalen ble bygget mellom 1887 og 1892 og har seks sluseanlegg med til sammen 14 slusekamre og ett flomkammer med en total høydeforskjell på 56,7 meter. Den kanaliserte strekningen langs Eidselva er på 17,5 km, mens den totale transportstrekningen mellom Dalen i enden av Bandak i vest og Ulefoss ved Norsjø i øst er på 83,3 km. Fra Dalen til Skien (inkludert Norsjø-Skien-kanalen) er det 105 km.
Kanalenanlegget forandret landskapet. Eidselva svingte seg tidligere langs den flate dalbunnen. Da elven ble rettet ut og omgjort til kanal ble mange jorder satt under vann ovenfor Ulefoss sluse. En karakteristisk bebyggelse i Lanna vokste frem med sentrumsfunksjonser som hoteller, apotek, tannlege, kafeer og dagligvareforretninger.[2]
Fra kanalens åpning og flere tiår framover var den hovedtransportåren mellom Vest-Telemark og Grenland. Passasjertrafikken med rutebåt ble lagt ned i 1956, mens godstrafikken holdt på helt til 1980-årene. I 1962 ble det startet sesongbasert turisttrafikk til erstatning for den tidligere passasjertrafikken, og opp gjennom årene har denne trafikken sammen med fritidsbåttrafikk overtatt kanalen helt. Kanalen blir ikke lenger holdt åpen vinterstid.
I forbindelse med 125-årsjubileet ble kanalen fredet av Riksantikvaren 19.juni 2017. I fredningsvedtaket inngår foruten de seks sluseanleggene med tilhørende slusevokterboliger også bryggeanleggene ved Ulefoss, Strengen, Kviteseid, Spjotsodd, Smeodden, Lårdal, Bandaksli og Dalen.[3]
På 1900-tallet har vassdraget blitt utbygget med flere kraftverk. Vrangfoss ble utbygget til kraftverk i 1962 av Cappelen sammen med Norsk Hydro. Hogga kraftverk 800 meter oppstrøms fra dammen ble satt i drift i 1987. Eidsfoss kraftverk ved Eidsfoss sluse var ferdig i 1964.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e NOU 1977, s. 6–7.
- ^ a b Lodberg-Holm, Brita (1992). Langs Telemarkskanalen fra Ulefoss til Strengen. Ulefoss: Nome kommune.
- ^ «Pressemelding: Bandakkanalen i Telemark fredet». Riksantikvaren. 19. juni 2017. Besøkt 13. januar 2019.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- NOU 1977: 42, Bandak–Norsjø- og Norsjø–Skienkanalen. Universitetsforlaget. 1977. ISBN 82-00-70390-8.
- M/S «Victoria» 100 år – i fart på Telemarksvannene, Bandakkanalen 90 år, A/S Turist-Trafikk 20 år. Turist-Trafikk. 1982.
- Dalland, Øystein; Misund, Per H. (1992). Bandak-kanalen. Telemarksforlaget. ISBN 82-91181-004.
- Lodberg-Holm, Brita (1992). Langs Telemarkskanalen fra Ulefoss til Strengen. Nome kommune.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Bandakkanalen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.