Balkhasjsjøen
| Balkhasjsjøen | |||
|---|---|---|---|
 Balkhasjsjøen: NASA-bilde, tatt 18. april 2000 av SeaWiFS | |||
| Land | Kasakhstan | ||
| Areal | 16 996 km² | ||
| Høyde | 341,4 moh. | ||
| Lengde | 605 km | ||
| Bredde | 74 km | ||
| Dybde | 25,6 m (maks) | ||
| Volum | 106 km³ | ||
| Nedbørfelt | 413 000 km² | ||
| Tilløp | Ili, Karatal, Aksu, Lepsi, Bjan, Kapal, Koksu | ||
| Posisjon | |||
 Balkhasjsjøen 46°32′27″N 74°52′44″Ø | |||
Balkhasjsjøen (kasakhisk: Балқаш Көлі – Balqaş Keli, russisk: Озеро Балхаш – Ozero Balkhasj) er en innsjø i Kasakhstan. Den er Sentral-Asias nest største innsjø, etter Aralsjøen. Den er en endorheisk innsjø, og ligger i det samme bekkenet som også inkluderer Det kaspiske hav og Aralsjøen.
Historie
[rediger | rediger kilde]Helt siden 103 f.kr. og opp til 700-tallet var Balkhasj-regionen kjent for kineserne som Pu-Ku/Bu-Ku. Fra 700-tallet var landet sør for innsjøen, mellom den og Tien Shan-fjellene, kjent som «Sju elver» (Jetisu på tyrkiske språk, Semiretsje på russisk). Det var et land hvor nomadiske tyrkere og mongoler fra steppene blandet sin kultur med de bofaste folkeslagene i Sentral-Asia.[1] Under Kinas Qing-dynasti (1644 – 1911), utgjorde innsjøen imperiets nordvestre grense. I 1864 ble innsjøen og området rundt avstått til Keiserdømmet Russland. Gjennom oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 ble innsjøen en del av Kasakhstan.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Innsjøen har for tiden et areal på 16 996 km², men i likhet med Aralsjøen krymper den på grunn av at vann blir ledet bort fra sjøen og elvene som renner inn i den.[2] Innsjøen har en midlere dybde på 5,8 meter, og en maksimal dybde på 25,6 meter. Den vestlige halvdelen av sjøen er ferskvann, mens den østlige er saltholdig.[3] Middeldybden i den østlige halvdelen er 1,7 ganger hva den er i den vestlige delen. Sjøen er islagt fra november til mars.
Balkhasj-bekkenet drenerer til Balkhasjsjøen via sju elver, hvorav den viktigste er Ili, som bidrar med mesteparten av overflatevannføringen til sjøen. Andre elver, som Karatal bidrar med både overflate- og underjordisk vannføring. Ili får sitt vann fra nedbør (hovedsakelig snøsmelting) fra fjellene i Kinas Xinjiang-provins. Balkhasj-bekkenet er i seg selv endorheisk, det er intet utløp, og Balkhasj lider under de samme problemene som andre endorheiske innsjøer.
Økonomisk utvikling
[rediger | rediger kilde]Vannet i Ili og Balkhasjsjøen er av avgjørende økonomisk betydning for Kasakhstan. Ili er oppdemt for vannkraft ved Kaptsjagajskoje, og elvas vann er i stor utstrekning ledet bort for irrigasjon og industri. Balkhasjsjøen selv har et betydelig fiskeri.
Miljømessige og politiske problemer
[rediger | rediger kilde]Etter som befolkningen og graden av industrialisering i det vestlige Kina øker, og med tradisjonelt dårlige politiske forbindelser mellom Kasakhstan og Folkerepublikken, så er det sannsynlig at konflikten over Ilis begrensede vannressurser bli mere intens. Lignende internasjonale disputter over bruk av vann i tørre regioner har blant annet ført til uttørkingen av Aralsjøen, og Balkhasj ser ut til å følge en lignende vei.[4]
Vannforurensingen i Balkhasj intensiveres etter hvert som urbaniseringen og industrialiseringen i regionen vokser hurtig. Utrydding av dyrearter i sjøen som følge av inntørking og overfiske gir grunn til bekymring blant miljøorganisasjoner over hele verden.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Soucek, Svat (2000) A History of Inner Asia, Princeton: Cambridge University Press, p. 22.
- ^ Lake Balkhash Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Kawabata, Yoshiko et al. (March 1997) "The phytoplankton of some saline lakes in Central Asia" International Journal of Salt Lake Research 6(1): pp. 5-16;
- ^ BBC NEWS | World | Asia-Pacific | Kazakh lake 'could dry up'
- ^ «Water Resources eAtlas – Watersheds of the World». Arkivert fra originalen 23. april 2007. Besøkt 13. september 2008.