Bakhtiarere
Bakhtiarere (kurdisk: بختیاری) er en kurdisk folkegruppe som hovedsakelig lever i provinsen Chahar Mahaal og Bakhtiari i det vestlige Iran, samt i deler av Khuzestan, Luristan og Isfahan. Bakhtiarerne snakker bakhtiari, en subdialekt innenfor lurisk, som er en av de kurdiske dialektene[1][2].
Bosettingsområde[rediger | rediger kilde]
Bakhtiarerne er hovedsakelig bosatt i den iranske provinsen Chahar Mahaal og Bakhtiari, men også i deler av Khuzestan, Luristan og Isfahan, der de i sistnevnte er hovedsakelig konsentrert i den østlige delen.
Livsstil[rediger | rediger kilde]
En liten prosent av bakhtiarerne er fortsatt nomader som driver med sauehold og er på vandring mellom sommerboplassene (sardsīr eller yaylāq) og vinterboplassene (garmsīr eller qishlāq).
Språk[rediger | rediger kilde]
Språket bakhtiari er en subdialekt av lurisk[3] og deler mange likhetstrekk med andre kurdiske dialekter. Det er en del av den sørvestlige iranske språkgruppen.[4]
Religion[rediger | rediger kilde]
Bakhtiarerne er overveiende sjia-muslimer, i likhet med mange andre kurdere i regionen.
Kultur og samfunn[rediger | rediger kilde]
Bakhtiarernes kultur er rik og variert, med sterke tradisjoner innen pastoralisme, musikk, dans og kunsthåndverk. Nomadisme har vært en viktig del av deres livsstil, selv om mange bakhtiarere nå lever i fast bosetting.
Opprinnelse[rediger | rediger kilde]
Bakhtiarerne er en del av den større kurdiske etniske gruppen. Ifølge Sharafnama[5] av Sharaf Khan Bidlisi, var bakhtiarerne opprinnelig en kurdisk familie fra lurisk klan som har utviklet seg til en betydelig folkegruppe i regionen. Deres nærmeste etniske slektninger inkluderer andre kurdiske stammer og klaner.
Historiske teorier[rediger | rediger kilde]
- Ifølge ehnologen Lorimer er deres språk kurdisk, og deres bosteder i fjellene har forhindret utblanding med andre folk som arabere og tyrkere.
- Encyclopaedia of Islam nevner at bakhtiarerne var kjent som storlurer fram til 1400-tallet og antyder en mulig kurdisk opprinnelse.
- Ifølge Sharafnama ble bakhtiarerne anerkjent som en betydelig kurdisk stamme som hadde en viktig rolle i regionen[6].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kreyenbroek, Philip G.; Allison, Christine, red. (1996). Kurdish culture and identity. London ; Atlantic Highlands, N.J: Zed Books. ISBN 978-1-85649-329-1.
- ^ McDowall, David (2021). A modern history of the Kurds (Fourth edition utg.). London New York Oxford New Delhi Sydney: I.B. Tauris. ISBN 978-0-7556-0077-9.
- ^ McDowall, David (2021). A modern history of the Kurds (Fourth edition utg.). London New York Oxford New Delhi Sydney: I.B. Tauris. ISBN 978-0-7556-0077-9.
- ^ Edmonds (1. juni 1967). Pilgrimage to Lalish. BRILL. ISBN 978-90-04-04428-9.
- ^ Bidlīsī, Sharaf Khān; Izady, Mehrdad R. (2005). The Sharafnama, or, The history of the Kurdish nation, 1597. Costa Mesa, Calif: Mazda. ISBN 978-1-56859-074-5.
- ^ Bidlīsī, Sharaf Khān; Izady, Mehrdad R. (2005). The Sharafnama, or, The history of the Kurdish nation, 1597. Costa Mesa, Calif: Mazda. ISBN 978-1-56859-074-5.