AutoPASS
| AutoPASS | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Bransje | Bompengeinnkreving | ||
| Eier(e) | Statens vegvesen | ||
| Land | Norge | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
AutoPASS er et norsk system for elektronisk betaling av bompenger. Det eies av Statens vegvesen.[1]
Med AutoPASS kan man som bilist passere en bomstasjon med AutoPASS uten stopp. Systemet bruker elektroniske radiosendere og -mottakere som opererer på 5,8 GHz (MD5885). AutoPASS bærer med seg en rekke muligheter for framtida og arbeidet for å innføre AutoPASS på ferje og ved parkering er i gang. Ifølge Nasjonal transportplan for 2002–2011 er målet et samordnet betalingssystem for transporttjenester. I 2014 kom påbud om obligatorisk brikke for alle kjøretøy over 3,5 tonn registrert på norske eller utenlandske foretak, stater, fylkeskommuner eller kommuner, eller som på annen måte hovedsakelig benyttes i næringsvirksomhet i Norge.
Det kan kun være registrert en avtale per kjøretøy, man kan derfor ikke tegne egen avtale om man låner eller leier et kjøretøy som allerede er registrert på en avtale. Norske leiebiler har som regel bompengebrikke registrert på utleieselskapet som så viderefakturerer kunden for bompenger, ofte med ekstra gebyr. Dette medfører dessuten moms på bompengene ettersom viderefaktureringen innebærer en momspliktig tjeneste.[3]
AutoPASS var tidligere med i EasyGo-samarbeidet.[4][5] Gjennom dette samarbeidet er EasyGo-brikker (som BroBizz) gyldige i norske AutoPASS-betalingsanlegg.[6][7] Statens vegvesen trådte i desember 2021 trådt ut av EasyGo med en overgangsperiode til 31.03.2022.[5] De norske utstederne av AutoPASS-brikker er fremdeles tilknyttet EasyGo som gjør at brikkene fremdeles kan brukes som betalingsmiddel i betalingsanlegg tilknyttet EasyGo i Skandinavia.[8]
Historie
[rediger | rediger kilde]I 1990 ble et elektronisk system for innkreving av bompenger innført i Oslo og senere i flere byer i Norge.[9] Disse brikker ble erstattet i 2002 av et nyt nasjonalt system kalt AutoPASS.[9] AutoPASS-brikkene ble tidligere levert av de norske selskapene Q-Free og Fenrits. Siden en anbudsrunde i 2013 ble brikkene levert av Kapsch og Norbit.[10] I 2016 kom det frem at Statens vegvesen har valgt Norbit og Q-Free som leverandører av Autopass-brikker de neste fire årene. Vegvesenet hadde åpnet for å inngå den nye rammeavtalen med inntil tre leverandører, men etter at anbudene var evaluert ble østerrikske Kapsch forkastet.[11]
Som del av bompengereformen overtok de regionale bompengeselskapene eierskapet til bomstasjonene (vegkantutstyret) i 2019. Tidligere hadde de kun ansvar for drift og vedlikehold gjennom service- og vedlikeholdsavtaler med leverandørene av utstyret, mens Statens vegvesen var formelle eiere.[12]
Alle lyssignal i bomstasjoner ble fjernet 6. april 2019, som ett av flere tiltak i forbindelse med gjennomføringen av den pågående bompengereformen. Det blir heretter ikke satt opp lysstolper på nye anlegg, og opplysning om passering og priser fås via Min side.[13] Min side ble oppgradert den 27. februar 2018, og integrert med motorvognregisteret og sentralsystemet for bompengeinnkreving.[14] Tilgang til den nye selvbetjeningsløsningen ligger på AutoPASS' hjemmeside, og på de ulike bompengeselskapenes nettsider. For å logge inn benyttes ID-porten.[15]
Den 1. mai 2021 ble nye systemløsninger for bompenger i Norge lansert.[16] Fra samme dato tok EPASS24 over ansvaret for "Visitor's payment", som er en ordning hvor man kan registrere utenlandske kjøretøy som ikke har gyldig AutoPASS/EasyGo-avtale. I bommer som er miljødiffesensierte er man nødt til å registrere utenlandske kjøretøy for å ikke bli belastes høyeste takst.[17][18] Fører av utenlandske leiebiler bør også registrere seg for å bli fakturert direkte, fremfor at utleieselskapet må viderefakturere leietaker for bompenger, ofte med tilleggsavgift.
Statens vegvesen har i desember 2021 trådt ut av EasyGo med en overgangsperiode til 31.03.2022. Norske AutoPASS-utstedere må bli EETS-godkjent og søke den enkelte operatør om å bli godkjent utsteder, for at brikken skal fungere der etter overgangsperioden.[19]
AutoPASS-utstedere
[rediger | rediger kilde]En utsteder har ansvar for AutoPASS-avtaler, og hovedoppgaven for et utstederselskap er å håndtere AutoPASS-avtale, brikkedistribusjon og fakturering for bompasseringer.[20] Per juli 2022 har følgende selskaper tillatelse til å utstede brikker i AutoPASS Samvirke[21]
- BroBizz
- Flyt
- Fremtind Service
- SkyttelPASS
- ØresundPay
- Tolltickets
- Leaseplan
Som del av Bompengereformen ble det i Meld. St. 25 (2014–2015) tydeliggjort at utstederrollen skal skilles ut fra bompengeselskapene for å etablere uavhengige utstedere. Dette medfører at bompengeselskaper med integrert utstedervirksomhet må skille denne ut i egne juridiske personer, eller avhende kundeporteføljen. Forskrift om utstedervirksomhet for bompenger og ferjebilletter (utstederforskriften) ble vedtatt 14. desember 2018 med ikrafttredelse 1. januar 2019. Selskapene som opererte som utstedere før forskriften trådte i kraft fikk dispensasjon fra forskriften frem til 1. juli 2020, og i løpet av denne perioden må de avhende sin utstedervirksomhet.[22][23]
Skyttel, Tolltickets, DKV, BroBizz og Øresundsbron søkte om godkjenning som utsteder (etter §21 og §22 i utstederforskriften). Vegdirektoratet planla å starte testplanlegging i september 2019, og at de første AutoPASS-utstederne tidligst kunne være klare for operativ drift i løpet av første kvartal i 2020.[24] I desember 2019 oppgav Staten vegvesen at de var midt i godkjennelsesprosessen.[25] På grunn av at kun et fåtall utstedere søkte om å bli Autopass-utstedere, og at disse sikter mot å tilby tjenester til tunge kjøretøy gav Samferdselsdepartementet gitt tilbakemelding om at de regionale bompengeselskapene får mulighet til å skaffe egne løsninger for utsteder. Statens vegvesen tilrådet også at overgangsperioden ble forlenget.[26] Samferdselsdepartementet bad Statens vegvesen om å utarbeide høringsutkast og utkast til ny revidert forskrift med forslag til sluttdato for dispensasjon for integrert utsteder.[27] Utstederforskriften § 37 gir mulighet til å gi dispensasjon frem til 31. desember 2020.[28] Fristen ble siden forlenget til 31. desember 2021.[29]
Obligatorisk brikke for tunge kjøretøy
[rediger | rediger kilde]I forskrift fastsatt 10. oktober 2014 kom påbud om obligatorisk brikke for alle kjøretøy over 3,5 tonn registrert på foretak, stat, fylkeskommune eller kommune, eller som på annen måte hovedsakelig benyttes i næringsvirksomhet i Norge. Ordningen gjelder for alle nevnte norske og utenlandske kjøretøy på hele det norske, offentlige vegnettet. Politi, Tollvesen og Statens vegvesen har kontrollmyndighet og vil kontrollere brikke langs vegen. Manglende brikke vil resultere i et gebyr på 8 000 NOK. Det øker til 12 000 NOK hvis gebyret ikke er betalt innen tre uker. Ved gjentakelse innen to år ilegges et gebyr på 16 000 NOK.[30]
AutoPASS på ferjer
[rediger | rediger kilde]Det første ferjesambandet med AutoPASS var Flakk–Rørvik, der systemet ble innført 4. januar 2010,[31] og fra 1. januar 2017 benyttes AutoPASS også på fergesambandet Moss–Horten.[32] Det arbeides nå med å innføre AutoPASS på alle riksferjesamband.[33] Med AutoPASS tar man på ferjene betalt per kjøretøy, ikke per passasjer. Siden man ikke kan endre dette midt i avtaleperiodene med ferjeselskapene, vil innføringen av betaling med AutoPASS på ferjer derfor foregå over noe tid.[32]
Det var planlagt at AutoPASS skulle innføres på ferjer i løpet av 2018, og 1. januar 2019 var det oppstart av nytt nasjonalt billetteringskonsept for ferje, kalt "AutoPASS for ferje". Konseptet erstattet den gamle ordningen med nasjonalt "Ferjekort" (verdikort og storbrukerkort) og gjelder på de samme ferjesambandene som ferjekortet, i tillegg til ferjesambandet Flakk - Rørvik (som allerede brukte AutoPASS men fra denne datoen gikk over til den nasjonale ordningen). Det ble etablert en myk overgangsordning som gav mulighet til å betale med gamle verdikort og storbrukerkort en stund inn i 2019.[34] Fergesambandet Moss-Horten har fortsatt eget takstregulativ, hvor man kan oppnå 30% rabatt ved å inngå tilleggsavtale med Bastø Fosen.[35] Både Moss-Horten og den nasjonale AutoPASS for ferje ordningen driftes av Skyttel AS.[36]
Ferjestrekninger fylkeskommunene har ansvaret for vil også bli oppfordret til å ta i bruk AutoPASS-regulativet, men dette bestemmer fylkeskommunene selv.[37]
AutoPASS-regulativ for ferjetakster ("AutoPASS for ferje")
[rediger | rediger kilde]Statens vegvesen innførte AutoPASS-regulativ som betalingsmiddel den 1. januar 2019. AutoPASS-regulativ for ferjetakster gjelder for alle riksvegferjesamband der AutoPASS-brikkebetaling er innført, unntatt ferjesambandet Moss-Horten som har eget takstregulativ. Staten vil kreve bruk av automatisk lengdemåling og innføring av AutoPASS-regulativet når det inngås nye kontrakter for ferjestrekningene.[37]
Trafikanter kan tegne rabattavtale, og man kan betale med AutoPASS-ferjekort eller AutoPASS-brikker på de ferjesambandene som har innført det.[38] Med gyldig AutoPASS-brikke uten rabattavtale gis det 10% rabatt på ferjer. Ved behov får kan man få tilsendt et AutoPASS-ferjekort til bruk på de sambandene som er omfattet av den nasjonale ferjekortordningen, hvor AutoPASS-brikkebetaling ikke er innført. For å oppnå rabatter kreves det forhåndsinnbetaling til AutoPASS-ferjekonto.[39][40]
AutoPASS-ferjekonto er en nettbasert selvbetjeningsløsning som håndterer alle ferjetransaksjoner, uavhengig av om det betales med brikke eller AutoPASS-ferjekort. Ved å betale inn et forskuddsbeløp, får man høyere rabatt ved overfart:
- Privatkunder: 50% rabatt
- Firmakunder: 40% rabatt[41]
Etter innføringen har det kommet frem at mange fergepassasjerer på samband som bruker AutoPASS-ferjekort klager på at kvitteringen som produseres på stedet ikke har med beløp. "Kvitteringen" er imidlertid ikke en kvittering, men et reisebevis. På grunn av at ferjekontoen er felles for ferjekort og eventuell tilknyttet AutoPASS-brikke ligger ikke saldoen ligger i selve kortet, men i baksystemet. Det hadde dermed vært nødvendig med tilgang til systemet til enhver tid for å kunne skrive ut kvittering. Nettdekning er krevende mange steder, og de som trenger en ordentlig kvittering kan derfor skrive den ut ved å logge seg inn på nettsiden til Autopass for ferje i ettertid.[42]
Samband
[rediger | rediger kilde]AutoPASS-brikke
|
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bompenger i Norge
- ^ a b «Ny mal for skilting i automatiske bomstasjoner (AB)». Vegdirektoratet. 2019.
- ^ Ekstra moms på Norgesturen
- ^ «Dette må du huske med Autopass bombrikke». NAF. Arkivert fra originalen 31. januar 2018. Besøkt 30. januar 2018.
- ^ a b «EasyGO-samarbeidet opphører 31.3.2022». AutoPASS (på norsk). Arkivert fra originalen 18. januar 2022. Besøkt 16. januar 2022.
- ^ Enonic. «Bruk AutoPASS-brikken i Skandinavia - AutoPASS». www.autopass.no (på norsk). Arkivert fra originalen 31. januar 2018. Besøkt 30. januar 2018.
- ^ «Om EasyGo | EasyGo». easygo.com. Besøkt 5. mai 2022.
- ^ «Utstedere | EasyGo». easygo.com. Besøkt 5. mai 2022.
- ^ a b URBAN TOLLING IN NORWAY – PRACTICAL EXPERIENCES, SOCIAL AND ENVIRONMENTAL IMPACTS AND PLANS FOR FUTURE SYSTEMS
- ^ «Her er den nye bompengebrikken». Tu.no (på norsk). Besøkt 16. januar 2018.
- ^ Lynum, Sissel (21. oktober 2016). «Millionkontrakt til trøndersk elektronikkbedrift». adressa.no. Arkivert fra originalen 17. januar 2018. Besøkt 16. januar 2018.
- ^ «Bompengeselskapene får større ansvar». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 28. desember 2019. Besøkt 10. januar 2020.
- ^ «Lysene slukkes 6. april 2019 - AutoPASS». www.autopass.no. Arkivert fra originalen 6. april 2019. Besøkt 6. april 2019.
- ^ Enonic. «Ny Min side er lansert - AutoPASS». www.autopass.no (på norsk). Arkivert fra originalen 28. februar 2018. Besøkt 27. februar 2018.
- ^ Enonic. «Ny selvbetjeningsløsning for deg som er AutoPASS-kunde - AutoPASS». www.autopass.no (på norsk). Arkivert fra originalen 21. februar 2018. Besøkt 21. februar 2018.
- ^ «1. mai ble nye systemløsninger for bompenger i Norge lansert - Fjellinjen». www.fjellinjen.no (på norsk). Besøkt 4. mai 2021.
- ^ «Visitors' Payment - AutoPASS». www.autopass.no. Arkivert fra originalen 6. april 2019. Besøkt 14. april 2020.
- ^ «Fra 1.mai vil det skje endringer som kan påvirke deg som kunde | AutoPASS-avtale | Vegamot AS». www.vegamot.no. Arkivert fra originalen 4. mai 2021. Besøkt 4. mai 2021.
- ^ «Nyheter». AutoPASS (på norsk). Arkivert fra originalen 22. desember 2021. Besøkt 22. desember 2021.
- ^ «Om utstedervirksomheten - AutoPASS». www.autopass.no. Arkivert fra originalen 20. januar 2021. Besøkt 26. februar 2021.
- ^ «Kontakt et utstederselskap». AutoPASS (på norsk). Arkivert fra originalen 7. juli 2022. Besøkt 20. juli 2022.
- ^ «Forskrift om utstedervirksomhet for bompenger og ferjebilletter (utstederforskriften) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 21. april 2019.
- ^ «Om utstedervirksomheten - AutoPASS». www.autopass.no. Arkivert fra originalen 21. april 2019. Besøkt 21. april 2019.
- ^ «Rapport 2019- 2» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 7. november 2019.
- ^ oppdatert: 18.12.2019, Peter Raaum Sist. «Liten interesse for å kreve inn bompenger». motor.no (på norsk). Besøkt 22. desember 2019.
- ^ «Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til samferdselsministeren». Stortinget (på norsk). 13. desember 2019. Besøkt 22. desember 2019.
- ^ «Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til samferdselsministeren». Stortinget (på norsk). 13. desember 2019. Besøkt 22. desember 2019.
- ^ https://11tr432ibyvh9djx73x7d3z6-wpengine.netdna-ssl.com/wp-content/uploads/2020/04/Ferde_årsmelding_2019_lowres.pdf[død lenke]
- ^ «Forskrift om endring i utstederforskriften - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 17. februar 2021.
- ^ Obligatorisk brikke for tunge kjøretøy, besøkt 8. januar 2015
- ^ «Automatisk betaling på Flakk–Rørvik» (PDF). AutoPASS/Statens vegvesen. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mai 2014. Besøkt 4. mai 2014.
- ^ a b «Vil ha autopass på ferja». NRK.no. 25. mars 2014. Besøkt 4. mai 2014.
- ^ Enonic. «Ferjer - AutoPASS». www.autopass.no (på norsk). Arkivert fra originalen 28. februar 2018. Besøkt 24. februar 2018.
- ^ «Ferjekort.no». www.ferjekort.no. Arkivert fra originalen 19. desember 2018. Besøkt 18. desember 2018.
- ^ «AutoPASS‐regulativ for riksvegferjesambandet Moss‐Horten 2018» (PDF). Bastø Fosen.
- ^ «Spørsmål om bompengeprosjekter». skyttel.no. Arkivert fra originalen 1. november 2019. Besøkt 3. november 2019.
- ^ a b «Gradvis innføring av nye ferjetakster | Bobilverden.no». Bobilverden.no. 25. mai 2017. Besøkt 24. februar 2018.
- ^ «AutoPASS på (nesten) alle ferjer». tungt.no (på norsk). Besøkt 2. mars 2018.
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 22. februar 2018. Besøkt 21. februar 2018.
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 22. februar 2018. Besøkt 21. februar 2018.
- ^ «Spørsmål og svar». AutoPASS-ferje. Besøkt 28. februar 2019.
- ^ ««Kvitteringer» som dette irriterer vettet av fergepassasjerene». NRK. 12. oktober 2019. Besøkt 13. oktober 2019.