Arbil

Det historiske citadellet er hjertet av Arbil

Arbil (også kalt Erbil eller Irbil; kurdisk: هه‌ولێر, Hewlêr; arabisk: اربيل (Arbil), tyrkisk: Erbil, assyrisk: Arbela) er Iraks fjerde største by og ligger rundt 80 km nordøst for Mosul. Byen er hovedstad i den autonome regionen Kurdistan og provinsen Arbil. Byens befolkning er anslått til å være rundt en million mennesker. Den eldste delen er av byen er Qala, et citadell som er en ca. 4000 år gammel festning. Citadellet ble i 2014 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Qala er en viktig kilde til Kurdistans tradisjonelle byarkitektur, som har overlevd og har blitt et symbol for nasjonal identitet. Arbil blir bygget som en sirkel påvirket av Qalas form og beliggenhet. Byen har flere universiteter, det største er Salahaddin-universitet.

Befolkning

Frukt og grønnsaker i basaren i Arbil

Arbil er en flerkulturell by og er sammensatt av flere etniske grupper, den største er kurdere og de neste er turkmenere, assyrere og arabere. Byen hadde også et stort antall av jøder som har flyttet til Israel etter Israel ble dannet. Byen er hovedstad i det kurdiske autonome området. Historisk var Qala bebodd av turkmenere, mens kurdere, arabere, jøder og assyrere hadde sine områder utenfor Qala.

Flesteparten av Arbils innbyggere er sunnimuslimer. Arbil rommer dessuten mange religiøse minoriteter, og i bydelen Enkawa der de fleste er kristne, har den kurdiske regjeringen finansiert en ny katedral i moderne stil, St. Joseph-katedralen.^{[trenger referanse]}

Historie

Forhistorie

Arbil er en av de eldste byene i verden. Den har en dokumentert bosetting fra før 6000 f.Kr. I Ur-III-tiden het byen Urbilum, i gammelbabylonsk tid var det Urbel, mens assyrerne brukte navnet Arbail.

Det arameiske navnet Arbile betyr «fire guder» fra den semittiske roten «arba» (4) og «ile» (gud). I løpet av tiden under Assyria ble den kjent som Arbela og var et viktig religiøst senter for kulten rundt gudinnen Ishtar.^{[trenger referanse]}

Allerede på Aššur-reš-iši Is tid var byen mål for assyriske felttog.^{[trenger referanse]}

Da Arbil var under medisk herredømme, flyttet Kyaxares I hit sagartierstammer fra Zagrosfjellene.^{[trenger referanse]}

Persisk styre

Slamstein med navn av kong Ur-Nammu funnet i Arbil. Han var en sumerisk hersker som regjerte cirka 2112 f.Kr. (Arbil Museum, Irak).

Arbil var en del av Det persiske rike i mange århundrer. Mederen Phraortes ledet et opprør mot Dareios I, men Dareios slo ned opprøret i 521 f.Kr. og lot denne seieren fastholde for ettertiden i Behistun-innskriften.^{[trenger referanse]}

Byens navn blir noen ganger knyttet til slaget 1. oktober 331 f.Kr. som ble utkjempet mellom Aleksander den store og Dareios III av Persia ved Gaugamela 100 km unna. Det endte med et katastrofalt tap for de persiske styrkene og Persia ble absorbert i Aleksanders kortvarige imperium.^{[trenger referanse]}

Etter at Alexanders rike brøt sammen ble området innlemmet i Partia. Senere ble Arbil styrt av sassanidene, og forble i mange århundrer en del av det persiske imperiet.^{[trenger referanse]}

Arbil var et viktig senter for assyrisk kristendom, med mange kirker og katedraler. Kristendommens rolle ble sterkt redusert etter at byen ble erobret av Timur Lenk i 1397.^{[trenger referanse]}

I middelalderen ble Arbil etter tur styrt av umajjadene, abbasidene, buwayhidene og seldsjukkene. Under atabegene i Arbil (1131–1232) var byen hovedstad i en turkmensk stat, senere kom fler arabiske og tyrkiske dynastier.^{[trenger referanse]}

Osmaner og briter

Restaurert tak detalje fra Kaysari (Ottomansk periode)

Arbil var en del av Det osmanske rikets Mosul Vilayat fram til første verdenskrig, da regionen ble erobret av britiske styrker. Tyrkia gjorde krav på området, men det ble i 1926 innlemmet i det britiske protektoratet Irak. Befolkningen motsatte seg å bli innlemmet i en arabisk stat, og byen ble et senter for den kurdiske motstanden mot britene og seinere mot de arabiske regimene i Bagdad.^{[trenger referanse]}

Kurdisk selvstyre

Etter at forhandlingene med Mustafa Barzani, leder for KDP, og Saddam Hussein som generalsekretær for Baath-partiet, brøt sammen, ble Arbil i 1970 ensidig utropt av Baatpartiet til administrasjonsenter for en kurdisk autonom region, og det ble opprettet et kurdisk parlament med sete i byen.^{[trenger referanse]} Dette ble i praksis kontrollert av Saddam Hussein inntil det kurdiske opprøret på slutten av gulfkrigen i 1991.^{[trenger referanse]}

Det ble avholdt frie valg i 2002 etter at Saddam Hussein trakk sine styrker ut av tre kurdiske provinser i kjølvannet av den første gulfkrigen.^{[trenger referanse]} Parlamentet sluttet å fungere i midten av 1990-årene da kamper brøt ut mellom de to kurdiske hovedfraksjonene, Kurdistans demokratiske parti (KDP) og Kurdistans patriotiske union (PUK).^{[trenger referanse]} Byen ble erobret av KDP i 1996 med assistanse av Saddam Hussein. PUK opprettet deretter en parallell administrasjon i byen Suleimania lenger øst.^{[trenger referanse]}

Fra januar 2006 er de to administrasjonene igjen forent, slik at det kurdiske parlamentet i Arbil bare har én kurdisk regjering å forholde seg til.^{[trenger referanse]}

Dagens situasjon

I oktober 2017, stemte kurderne i Irak ja for uavhengighet, men irakiske myndigheter har ikke godtatt som ble utviklet til konflikt mellom Kurdistans myndigheter og Irakiske myndigheter.

Utdanning

Arbils gamle minaret

Arbil fikk et eget kurdiskspråklig universitet i 1981, da det kurdiske universitetet i Suleimaniyah ble flyttet hit og omdøpt til Salahaddin University.^{[trenger referanse]} Det er planlagt et stort nytt universitetsanlegg som de norske arkitektkontorene Narud Stokke Wiig og Snøhetta er engasjert i.^{[trenger referanse]} Byen har flere private engelsksråklige universiteter.^{[trenger referanse]}

Økonomi

Økonomien i byen blomstrer, hovedsakelig basert på inntekter fra den irakiske oljeeksporten.^{[trenger referanse]} Det har likevel foregått omfattende gjenoppbygging etter ødeleggelsene fra Saddam-perioden.^{[trenger referanse]} Det er likevel store økonomiske forskjeller.^{[trenger referanse]}

Samferdsel

I løpet av middelalderen ble Arbil et betydelig handelssenter på ruten mellom Bagdad og Mosul.^{[trenger referanse]} I dag er byen sentrum for veinettet i den kurdiske regionen.^{[trenger referanse]} Det foreligger planer om å gjenåpne jernbanen som har vært ute av drift siden 1980-årene.^{[trenger referanse]}

Den moderne internasjonale flyplassen har regulære forbindelser med en rekke destinasjoner i Europa og Midtøsten foruten andre flyplasser i Irak.^{[trenger referanse]}