Antonio Yapsutco Fortich
| Antonio Yapsutco Fortich | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Født | 11. aug. 1913 Dumaguete | ||
| Død | 2. juli 2003 (89 år) Bacolod | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1944–), katolsk biskop (1967–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Ateneo de Manila University | ||
| Nasjonalitet | Filippinene | ||
| Utmerkelser | Ramon Magsaysay-prisen (1973) Bantayog ng mga Bayani honoree[1] | ||
Antonio Yapsutco Fortich (født 11. august 1913 i Sibulan på øya Negros på Filippinene, død 2. juli 2003 i Bacolod) var en katolsk biskop og sosial aktivist som residerte i Bacolod i Negros Occidental på Filippinene.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Fortichs fødeby Sibulan er i østre del av øya Negros, i Negros Oriental. Han gikk på barne- og videregående skole i Dumaguete, og fortsatte til Ateneo de Manila for college og teologiske studier (San Jose-Minor- og San Jose-Major-seminarene). Foreldrene hans, Ignacio og Rosalia Yapsutco Fortich, var velstående bønder, og han var den eldste og eneste sønnen i deres familie.
Prest
[rediger | rediger kilde]Den 4. mars 1944, på høyden av andre verdenskrig, ble Fortich presteviet av Michael J. O'Doherty, erkebiskop av Manila. Hans første postering var til Bacolod og han var aktiv i arbeid som styrket de fattiges situasjon.
Biskop
[rediger | rediger kilde]Pave Paul VI utnevnte ham den 13. januar 1967 til biskop av Bacolod. Bispevielsen ble foretatt av erkebiskopen av Manila, kardinal Rufino Jiao Santos, den 24. februar samme år; medkonseratorene var Antonio José Frondosa, biskop av Capiz, og Epifanio Surban Belmonte, biskop av Dumaguete.
Han var en myndig forsvarer av menneskerettighetene, særlig under de første årende av krigstilstanden som var blitt utropt på Filippinene av president Ferdinand Marcos. Han var en av «The Magnificent 7», en gruppe pro-aktive katolske biskoper som uten frykt tidlig lot sin kritikk av og opposisjon mot Marcos-regimet gjenlyde i samfunnet[2] ved et protestbrev de forfattet og offentliggjorde i 1972. De andre biskopene var Felix Perez, Orlando Quevedo, Jesus Varela, Francisco Claver, Federico O. Escaler og Julio Xavier Labayen.
Biskop Fortich var kjent av sine tilhengere som «kommandant Tony». Allerede forut for Jaime L. Sin, kardinal-erkebiskop av Manila, var han en aktiv motstander av Marcos. Biskop Fortich talte mot de strenge dommerne i Manila kjent som Guillotine Club, fordi de ofte ila dødsstraffer. Han var en av de første som varslet regjeringen om ulovlige tømmerhogst, og om hvem det var slik la bar hundrevis av dekar skogområder i Negros.
Han støttet valget av Joseph Estrada som president på Filippinene. Da det ble klart at Estrada brukte sin posisjon til å akkumulere personlig formue, trakk biskopen tilbake sin støtte.
Biskop Fortich opprettet kooperativer sammensatt av små grunneiere og sukkerarbeidere, for å bryte gjeldssyklusen som filippinske sukkerarbeidere slet med. Ved å gjøre dette motarbeidet biskopen store grunneiere, som kongressmedlem Armando Gustilo, som på et tidspunkt forsøkte å skremme ham ved å slenge en håndgranat inn i huset hans.
Den 31. januar 1989 innvilget pave Johannes Paul II hans aldersbetingede avskjedssøknad.
Biskop Fortich døde 2. juli 2003 som følge av diabetes, i en alder av 89 år.[3]
Hans navn er innskrevet på Wall of Remembrance at the Philippines (Bantayog ng mga Bayani - Monument of Heroes), som heder for hans opposisjon særlig mot utskridelser under president Ferdinand Marcos' mest diktatoriske år.[4]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Erkebiskop Ignazio Busca (1731-1803) *1775
- Erkebiskop John Thomas Troy, O.P. (1739-1823) *1777
- Erkebiskop Daniel Murray (1768-1852) *1809
- Erkebiskop John MacHale (1791-1881) *1825
- Erkebiskop John MacEvilly (1818-1902) *1857
- Erkebiskop John Healy (1841-1918) *1884
- Erkebiskop Michael James O'Doherty (1874-1949) *1911
- Kardinal Rufino Jiao Santos (1908-1973) *1947
- Biskop Antonio Yapsutco Fortich (1913-2003) *1967[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ bantayogngmgabayani.org, besøkt 18. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Church mourns death of Bishop Labayen, ‘a strong voice of the poor’». CBCP News. Archived from the original on 3. mai 2016. Besøkt 14. juni 2018.
- ^ Lopez, Antonietta (3. juli 2003). «Bishop Fortich, 89». Philstar. Besøkt 28. juli 2020.
- ^ «FORTICH, Antonio Y». 11. august 2016.
- ^ www.catholic-hierarchy.org fortich, lest 31. desember 2022