Anortositt
Anortositt | |||
---|---|---|---|
Hovedmineral | Plagioklas | ||
Gruppe | magmatisk | ||
Liste over bergarter |
Anortositt er en grovkornet (fanerittisk), lys blålig grå til brunlig magmatisk bergart. Bergarten er klart dominert av plagioklas (75-95 % plagioklas er vanlig), i 1-10 cm store krystaller, med sammensetning vanligvis mellom An70 og An40. Den kan noen ganger ha labradorisering, dvs. en lysbrytning i bergarten. Denne lysbrytningen oppstår på grunn av avblanding av lameller av to typer plagioklas, disse er små og først synlig i optisk mikroskop. Både antipertitter og Böggildlameller (An48 – An56) er vanlige, de siste skaper fargespill i plagioklas, noe som er med på å gjøre anortositt attraktivt som fasade- og prydstein. Andre karakteristiske mineraler er ortopyroksen, og olivin. Bergartene kan klassifiseres som anortositter, leukonoritter, leukogabbroer, og leukotroktolitter ut fra varierende innhold av pyroksen og olivin.
Massif-type anortositter er vanligvis svært grovkornede, homogene og massive bergarter, der plagioklas kan ha en tendens til å danne en planar laminasjon. Lagning er ikke utpreget, men svak isomodal lagning kan forekomme, og man kan finne modalgradering. Disse lagningene er imidlertid lite utholdende. Orthokumulater, dvs. kumulat av ett eller flere kumulatmineral i tillegg til krystallisasjonsproduktet av interstitiell smelte, er vanlige.
Opprinnelsen og dannelsesmekanismene for massiv-type anortositter er et kontroversielt tema. Teoriene om foreldremagma kan deles inn i to grupper, enten har anortosittene krystallisert fra monzonorittisk/jotunittisk smelte dannet i nedre skorpe, eller fra mantelderivert basaltsmelte som har fraksjonert ut olivin og pyroksen på dypt nivå i skorpen, muligens kontaminert med skorpemateriale.
Gudvangen Stein AS i Aurland kommune produserer rundt 500 000 tonn anortositt i året.[2] Utvinningen har pågått siden 1950-tallet. Brytingen foregår i ei underjordsgruve i Jordalsnuten og produktene selges hovedsakelig som et industrimineral til mineralullfabrikker i Europa.[2] Det er kombinasjonen høyt innhold av aluminiumsoksid og lavt innhold av skadelige bestanddeler som gjør anortositten fra indre Sogn ettertraktet til tross for lang vei til markedene.
Ved Egersund i Rogaland er det bruddvirksomhet på denne bergarten, produktene selges som lyst asfalttilslag.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Åsnes, Aleksander (12. november 2020). «Femdoblar utsleppa om steinen må fraktast med vogntog». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 5. desember 2020. «Det er store mengder av bergarten anortositt som blir sendt ut i verda. Frå gruva i Nærøydalen går det båtar til 16 fabrikkar i ti land. Men snart kan det bli historie.»
- ^ a b Slinde, Ingeborg Grindheim (25. mai 2023). «Unesco vil fjerne gruvedrift i verdsarvfjorden Nærøyfjorden i Sogn». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 28. mai 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Anortositt - Geoportalen