Hopp til innhold

Anne-Kat. Hærland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Anne Kat. Hærland»)
Anne-Kat. Hærland
FødtAnne-Katrine Hegna Hærland
27. mars 1972[1][2]Rediger på Wikidata (52 år)
Oslo (Norge)
BeskjeftigelseTV-programleder, komiker, forfatter, standupkomiker Rediger på Wikidata
EktefelleEspen Hauglid (2007–2009)
Kåre "João" Pedersen (2017–2021)
NasjonalitetNorge
UtmerkelserStå opp-prisen (2009)
Gullrutens publikumspris (2007) (for verk: Nytt på nytt, tema for: Gullruten 2007)[3]
Gullrutens hederspris (2022) (tema for: Gullruten 2022)[4]
Anne-Kat. Hærland på Commons

Anne-Katrine Hegna Hærland (født 1972) er en norsk komiker og programleder, kjent fra humorprogramet Nytt på nytt på NRK. I 2005 gav hun ut den humoristiske boka Krig og fred og religion og politikk og sånn, og i 2007 gav hun og Eyvind Hellstrøm ut kokeboken Inn med sølvskje: bagatellemat gjort forståelig. Hun har også virket som standup-komiker og hatt flere sceneshow.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Hærland begynte å jobbe som lystekniker i NRK i 1993. Deretter ble hun ansatt i NRKs U-redaksjon og jobbet der en måneds tid. Høsten 1996 debuterte hun som programleder i serien Direkte lykke som gikk på NRK2. Høsten 1997 ble hun programleder i sitt eget show, Bombay Surprise (NRK2), deretter i programmet Bla, bla, bla i 2000.

Hærland er særlig kjent for sin deltakelse i programmet Nytt på nytt, hvor hun var fast paneldeltaker sammen med Knut Nærum og Jon Almaas fra 1999 til 2007. Hun fikk publikumsprisen for Nytt på nytt under Gullruten 2007.[5] I 2012 sluttet hun i NRK etter 15 år og gikk til TVNorge der hun fikk sitt eget talkshow, Anne-Kat.[6] Talkshowet hadde premiere våren 2013, men hadde lave seertall.[7] Den 2. mars 2016 ble det kjent at TVNorge ikke vil fornye kontrakten med Hærland når den går ut.[8]

Høsten 2013 var hun igjen å se som paneldeltaker i Nytt på nytt på NRK. Etter avtale med Knut Nærum, skal hun sammen med ham danne et rent Halden-panel.[9]

Våren 2022 ble Hærland tildelt hedersprisen under Gullruten 2022.[10]

På scenen

[rediger | rediger kilde]

Hærland har også opptrådt som stand-up-komiker i flere år og har vunnet klassen beste standup-artist under Komiprisen 2003, 2006 og 2009.[11][12] I 2003 hadde hun stor suksess med enmannsforestillingen Jeg er ikke Dina, og i 2006 og 2007 var hun aktuell med forestillingen Tatt av vinen. I 2008 var Hærland aktuell med forestillingen Gift, men ingen fanatiker på Latter i Oslo. I 2012 var hun aktuell med nytt show; Jakten på Ærligheten. Til høsten 2013 er det blitt satt opp tilsammen 201 forestillinger.[9] I 2024 og 2025 er hun aktuell med showet Don't Panic! En guide til kunstig intelligens. Showet handler om kunstig intelligens, noe Hærland har vært lidenskapelig opptatt av siden 2022.[13]

Familie og privat

[rediger | rediger kilde]

Anne-Kat. er barnebarn av politiker og redaktør Trond Hegna.

Hun fikk en del oppmerksomhet i 2003 da hun kjørte bil og kolliderte i alkoholpåvirket tilstand. For dette ble hun i 2004 idømt 30 dagers ubetinget fengsel, ilagt en bot på 90 000 kroner og mistet førerkortet i to år.[14] Hun hadde en promille på 1,26 og kolliderte to ganger; én gang med en parkert bil og én gang med en bil der det satt to personer.[15] Under Nytt på Nytt 14. november 2003 ble Hærlands fyllekjøring vitset med, noe som flere reagerte negativt på.[16][17][15] Hærland beklaget hendelsen og sa «Det er som et lite mareritt. Personlig er jeg bare veldig lei meg.»[15]

I 2007 giftet hun seg med journalist Espen Hauglid. De ble skilt i 2009.[18] I 2017 giftet hun seg med musiker og tidligere ungdomskjæreste Kåre "João" Pedersen.[19] De ble skilt i 2021.[20]

Hun ble i 2014 tildelt Christian Sandsdalenprisen for sitt bidrag og engasjement. Prisen blir delt ut av «Foreningen Retten til en verdig død».[21]

I 2016 ble det kjent at hun hadde øyesykdommen retinitis pigmentosa.[22] Hun fikk diagnosen på midten av 1990-tallet.[23] Sykdommen gjør synet hennes gradvis verre, og når det er mørkt kan hun nesten ikke se. Hun kan heller ikke lenger kjøre bil.

Til sjøs

[rediger | rediger kilde]

I februar 2015 ble det kjent at hun skulle seile til Antarktis med Jarle Andhøy i hans nye båt etter tapet av Berserk II.[24] Seilasen ble filmatisert og sendt på TVNorge under tittelen Berserk – i pionerenes farvann.[25] Etter at Andhøy ble tiltalt for brudd på meldeplikten i forbindelse med sine seilaser til Antarktis måtte Hærland vitne i retten i februar 2016.[26]

TV- og radioprogrammer

[rediger | rediger kilde]
TV
Radio
  • Herreavdelingen på NRK P1 (innslag)

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]
Pris Kategori For verk Resultat
Gullruten 2003 Beste kvinnelige programleder Bla, bla, bla Nominert
Komiprisen 2003 Beste stand up-artist Vant
Stå opp-prisen 2003 Stå opp-prisen Nominert
Gullruten 2006 Beste kvinnelige programleder Nytt på nytt Nominert
Komiprisen 2006 Beste stand up-artist Vant
Stå opp-prisen 2006 Stå opp-prisen Nominert
Gullruten 2007 Publikumsprisen Nytt på nytt Vant
Komiprisen 2009 Beste stand up-artist Gift, men ingen fanatiker Vant
Årets morsomste Nominert
Stå opp-prisen 2009 Stå opp-prisen Vant
Gullruten 2010 Beste kvinnelige programleder Lyngbø og Hærlands Big Bang Nominert
Gullruten 2011 Beste kvinnelige programleder Lyngbø og Hærlands Big Bang Nominert
Gullruten 2022 Hedersprisen Vant

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Anne-Kat._Hærland[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0379034, besøkt 9. januar 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ VG, «Gullruten 2022: Publikums favoritt»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Her er tv-vinnerne». aftenbladet.no. 11. mai 2007. Besøkt 8. mai 2022. 
  6. ^ Geir Håkonsund (17. januar 2012). «Anne-Kat. slutter i NRK». TV 2. Besøkt 6. juni 2018. 
  7. ^ Merete Skogrand, Thea Steen (27. februar 2013). «- Et program som dette bør ha 300 000 seere, og nå ligger det på halvparten. Det er altfor dårlig». Dagbladet. Besøkt 6. juni 2018. 
  8. ^ Tommy H.S. Brakstad (2. mars 2016). «Anne-Kat. ferdig i TVNorge». Nettavisen. Besøkt 2. mars 2016. 
  9. ^ a b Thorkil Holger Lindskog (15. oktober 2013). «Anne-Kat. Hærland er tilbake i «Nytt på Nytt»». Besøkt 6. juni 2018. 
  10. ^ AS, TV 2 (7. mai 2022). «Anne-Kat. Hærland vant hedersprisen under årets Gullruten». TV 2 (på norsk). Besøkt 7. mai 2022. 
  11. ^ «Norges morsomste». nrk.no. 30. august 2003. Besøkt 8. mai 2022. 
  12. ^ «Her er årets Komipris-vinnere». nrk.no. 16. august 2006. Besøkt 8. mai 2022. 
  13. ^ Ingebrigtsen, Julia Renate; Vågenes (foto), Hallgeir (24. februar 2024). «(+) Anne-Kat.: – Ikke tålmodig med voksne mennesker som er tjukke i huet». VG (på norsk). Besøkt 3. februar 2025. 
  14. ^ «Hærland dømt til 30 dagers fengsel». NRK. NTB. 7. juni 2004. Besøkt 2. mars 2016. 
  15. ^ a b c «Promille på 1,26». VG. 15. november 2003. Besøkt 21. mars 2019. 
  16. ^ «Fyllekjøring og fleip». Forbundet mot Rusgift. 15. november 2003. Besøkt 21. mars 2019. 
  17. ^ Anders W. Hagen, Ingvild Wedaa Tennfjord (15. november 2003). «- NRKs moral svikter». Dagbladet. Besøkt 21. mars 2019. 
  18. ^ Guro Holmene (10. mars 2009). «- Kan saksøke Anne-Kat.». Nettavisen. Besøkt 6. juni 2018. 
  19. ^ Henriette Eilertsen (19. august 2017). «Anne Kat. Hærland giftet seg i hemmelighet med ungdomskjæresten». Dagbladet. Besøkt 6. juni 2018. 
  20. ^ Jørstad, Thale Kristensen, Jonas (10. mai 2022). «Skilte seg i all hemmelighet». Se og Hør (på norsk). Besøkt 20. januar 2024. 
  21. ^ rvd (18. november 2014). «Christian Sandsdalen- prisen 2014». Foreningen retten til en verdig død. Besøkt 25. mai 2024. 
  22. ^ Lena Storvand (23. juli 2016). «Har båret på sykdommen i hemmelighet: Anne-Kat. kan miste synet». VG. Besøkt 6. juni 2018. 
  23. ^ Angelica Martinsen (23. juli 2016). «Anne-Kat. kan bli blind». Dagbladet. Besøkt 21. mars 2019. 
  24. ^ Jane Throndsen, Kristine Hellem Aanstad, Catherine Gonsholt Ighanian (26. februar 2015). «Anne Kat. Hærland med på ny Berserk-ekspedisjon». VG. Besøkt 2. mars 2016. 
  25. ^ Tommy H.S. Brakstad (19. februar 2016). «Skuffende start for Jarle Andhøy og Anne Kat.». Nettavisen. Besøkt 2. mars 2016. 
  26. ^ Thor Harald Henriksen, Øystein David Johansen (17. februar 2016). «Anne-Kat. vitnet i retten: – Hvis Jarle hadde søkt tillatelse, ville han ikke fått det». VG. Besøkt 2. mars 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anne-Kat._Hærland&oldid=24953491»