Almoravidene
Almoravidene var et berbisk dynasti som på sitt høydepunkt omkring år 1100 hersket over Maghreb og al-Andalus. Dynastiet startet som en muslimsk asketisk bevegelse rundt 1040, men utviklet seg snart i en militaristisk retning. I løpet av 1050-årene ekspanderte almoravidene til de kontrollerte et område tilsvarende det moderne Marokko. Marrakech ble grunnlagt som rikets hovedstad i 1062. Nabostaten Tlemcen falt i 1080.
I løpet av 1090-årene ble også al-Andalus (dagens Spania) erobret. Her ble almoravidene ønsket som redningsmenn av befolkningen etter flere tiår med strid og splittelse under de såkalte taifa-kongedømmene.
Allerede på 1130-årene begynte riket å falle sammen etter en rekke nederlag mot de kristne. Almohadenes erobring av Marrakech i 1147 markerer sluttpunktet på almoravidenes herredømme.
Herskere[rediger | rediger kilde]
- Yusuf ibn Tashfin (1061–1106)
- Ali ibn Yusuf (1106–42)
- Tashfin ibn Ali (1142–46)
- Ibrahim ibn Tashfin (1146)
- Ishaq ibn Ali (1146–47)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Almoravid dynasty – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
