Hopp til innhold

Adelheid Seyfarth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Adelheid E. Gulbrandsen»)
Adelheid Seyfarth
Født22. mars 1963Rediger på Wikidata (61 år)
Bærum
BeskjeftigelseJournalist, skribent
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
UtmerkelserTanums kvinnestipend (2006)
Aschehougs debutantstipend (2005) (for verk: Fars hus)
Nedreaasstipendet (2021)[1]

Adelheid Eshitok Seyfarth Gulbrandsen (født 22. mars 1963 i Bærum) er en norsk forfatter med kenyansk far og norsk mor.

Hun er oppvokst i Grue og er litteraturviter fra Universitetet i Oslo, og har også studert politisk filosofi, fransk, estetikk, jus og handelsfag, blant annet i Sveits. Hun har arbeidet som journalist og har bidratt med essays og artikler i tidsskrifter som Mennesker og Rettigheter, Samtiden m.v. Hun har vært spaltist i Aftenposten og er fra 2020/21 spaltist i LO-Aktuelt og Klassekampen. Fra 2021 sitter hun i Det litterære Råd, Den norske Forfatterforening.

Hun arbeidet flere år i presse- og internasjonal avdeling i LO, satt i Arbeiderbevegelsens nordiske kulturkomité, hun sitter i LO/Forfatterforbundets jury som tildeler arbeiderlitteraturprisen.. Hun har hospitert ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, senere ved Europarådet (Strasbourg), og vært prosjektleder i Hedmark fylkeskommune. I perioden 2013/14 var hun rådgiver ved Nordisk råds kulturfond. 2018/19 arbeidet hun med flyktninger og nyankomne til Norge. I denne perioden fikk hun, ved hjelp av Norsk kulturminnefond, gjenreist et verneverdig tømmerhustun, på grensen til Finnskogene. Fra 2022 er hun tilknyttet Den levende katalog i a/nordi/c, et nordisk forankret internasjonalt profilert forum for inviterte kunstnere, forskere og kunstaktører. A/nordi/c´s administrasjon knytter og utfører sitt arbeid og tenkning til institusjoner som UNESCO, mv. Seyfarth Gulbrandsen er også tilknyttet styret i Innlandet forfatterlag.

Hun debuterte skjønnlitterært i 2005 med romanen Fars hus, som hun blant annet fikk Aschehougs debutantstipend for. Hun har utgitt en rekke andre kritikerroste romaner, og er ofte opptatt av å ivareta særegne norske kulturuttrykk, som dialekter og annen kulturarv. Hennes tidlige romaner har i stor grad utspilt seg i afrikanske land, mens senere litteratur ikke minst har formidlet (norsk) bygde- og arbeiderklasseliv.

I perioden 2010–2020 har Seyfarth gitt ut fire romaner med handling knyttet til SvullryaFinnskogen; de fire romanene utgjør en slektskrønike som har blitt omtalt dels som «Finnskog-kvadrologien» og dels som «Svullrya-kvartetten».[2][3]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Magne Fonn Hafskor, «Fikk stipend til nytt romanprosjekt», utgitt 2. mars 2021, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Starter med at sønnen graver en grav». www.aftenbladet.no. 16. april 2020. Besøkt 7. november 2023. «I løpet av en tiårsperiode har Adelheid Seyfarth (1963, debut 2005) med «Så blomstret rogna» nå fullført et digert romanverk på fire bind på til sammen 1400 sider om en familie på Finnskogen, mindremannskjensle, sjalusi og mistenksomhet i et miljø innsauset i klassehat og fremmedfrykt, og der intense, basale følelser blir holdt sydende i en taushetens trykkoker. (---) Men den gjennomgående stemningen vil en leser som har fulgt Seyfarth likevel kjenne fra de foregående bindene, «40 kalde bak månen» (2010), «Den hvite elgen» (2017) og «De fortapte» (2018) i skildringen av et avsides fattig- og Utkant-Norge under avvikling.» 
  3. ^ «Aftenpostens anmelder: En viktig påminnelse om at vi må tørre å snakke om klasseforskjeller i Norge». www.aftenposten.no. 22. mars 2020. Besøkt 7. november 2023. «Adelheid Seyfarths fire romaner med handling fra Finnskogen, Svullrya-kvartetten, skiller seg definitivt ut i den hjemlige samtidslitteraturen. | Mens det store gross av norske forfattere fremstiller den urbane middelklassens eksistensielle problemer, skildrer Seyfarth utkantsamfunnet og de dype ideologiske og kulturelle motsetningene mellom land og by, «Dem Innafor», som det heter i boken.» 
  4. ^ Magne Fonn Hafskor (2. mars 2021). «Fikk stipend til nytt romanprosjekt». Bergensmagasinet.no. Arkivert fra originalen 1. april 2021. Besøkt 1. april 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Marianne Røise Kielland
Vinner av Aschehougs debutantstipend
Neste mottaker:
Gøhril Gabrielsen
Forrige mottaker:
Marita Fossum
Vinner av Tanums kvinnestipend
Neste mottaker:
Gunnhild Øyehaug