Abu’l Fida

Abu’l Fida
Født	أبو الفداء; november 1273; Damaskus
Død	27. okt. 1331 ; Hama
Beskjeftigelse	Geograf, historiker, astronom, astrolog, politiker, hersker, skribent
Embete	Emir of Hama (1300–1331) ;
Barn	Al-Afdal Muhammad
	Abu’l Fida på Commons

Abu'l Fida (eller Ismail Abu'l-Feda, arabisk: أبو الفداء|d=Abū l-Fidāʾ, latinsk: Abulfeda, fullstendig navn Abu 'l-Fidā Ismāʿīl ibn ʿAlī al-Ayyūbī ad-Dimašqī al-Ḥamawī; født i 1273 i Damaskus, død 27. oktober 1331 i Hama) var en kurdisk fyrste, historieskriver og geograf.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var av ayyubidenes slekt, sønn av al-Malik al Afdal, og bror til al-Malik al-Mansur, herskeren over Hamat. Som gutt viet han seg helt til studiet av Koranen og vitenskapene i hjembyen Damaskus, men fra sitt tolvte leveår og fremover var det militære ekspedisjoner som skulle fylle hans liv.

Militær

Abu'l Fida kjempet først i flere år sammen med mamelukkene mot korsfarerne. Han var som 12-åring blant de deltakende i 1285 ved beleiringen av johanitternes borg Margat, og som sekstenåring i 1289 ved beleiringen av Tripolis. Han var i 1291 også med på beleiringen av den siste av korsfarernes befestede byer, Akko, da som del av en kontingent ledet av emiren Baibars al-Dewadar fra Kerak.

Senere kjempet han i Kilikia mot mongolene og deres allierte armenere. Handeltok på beleiringen av Qal'at ar-Rum.

Hersker

Han ble særlig høyt skattet av sultanen an-Nasir Muhammad I, som i 1310 gjorde ham til stattholder over Hamah. Til tross for at han var vasall under Egypt fikk han i 1320 den arvelige sultanverdigheten. Det var etter at han det samme år ghadde ledsaget sultanen på hajj (pilegrimsferd) til Mekka.

Forfatterskap

Hans mest kjente verk er Mukhtasar Tarikh al-bashar («Kompendium over menneskehetens historie»), som strekker seg fra skapelsen til år 1329.

Dessuten må nevnes Taqwin al-buldan («Landenes geografi»). Dette verket er, like som hans historieverk, fundert på tidligere forfatters verker, som flor eksempel verker av Ptolemæus og Muhammad al-Idrisi. En lang introduksjonn omn forskjellige geografiske temaer er fulgt av 28 seksjoner i tabularisk form med verdens viktigste byer. Etter hvert navn angis lengdegrad, breddegrad, klima, staving, og så obervasjoner fra andre kilder. Deler av boken ble oversatt og publisert så tidlig som i 1650 i Europa. Bemerkelsesverdig er at Abu'l-Fida oppgir korrekt breddegrad og lengdegrad for den kinesiske byen Quanzhou,^[3] som arabiske handelsfolk hadde et egen navn for, Zaitun.

Han skrev også en bok om medisin, Kunash (الكُنّاش).

Oppkalling

Abu'l-Fida (Abulfeda) har også blitt navnegiver til et av månens kratere.

Litteratur

Helaine Selin (utg.): Encyclopaedia of the history of science, technology, and medicine in non-western cultures. Kluwer Academic Publishers, Dordrecht 1997, ISBN 0-7923-4066-3.
Gibb, H.A.R. (1986). «Abu'l Fidā». The Encyclopaedia of Islam. Volume 1: A-B. Leiden: Brill. s. 118–119.
Studies on Abul-Fida' al-Ḥamawi (1273-1331 A.D.) by Farid Ibn Faghül, Carl Ehrig-Eggert, E. Neubauer. Institute for the History of Arabic-Islamic Science (Institut für Geschichte der Arabisch-Islamischen Wissenschaften) at the Johann Wolfgang Goethe University, Frankfurt am Main, Germany, 1992.
Encyclopedie de l'Islam, 2nd ed. E.J. Brill, Leiden and G.P. Maisonneuve, Paris, 1960.

Referanser

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Abu’l Fida fra Google Books

Eksterne lenker

[hash-248e0491eb794be087f1f138cb03c809d738cd79-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-82136f8a98a4982f31e232ee983777c369136231-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] Abu’l Fida fra Google Books

[1]

[2]

[3]