Hopp til innhold

Grå øyrev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Øyrev»)
Grå øyrev
Grå øyrev (Urocyon littoralis)
Nomenklatur
Urocyon littoralis
Baird, 1857
Synonymi
[Vulpes littoralis ]
Populærnavn
grå øyrev,
øyrev,
øytrerev
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieHundefamilien
SlektUrocyon
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
CR - Kritisk truetUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
CR - Kritisk truet

CR — Kritisk truet

Økologi
Habitat: terrestrisk (alle)
Utbredelse: California (endemisk)
Inndelt i
  • U. l. littoralis
  • U. l. catalinae
  • U. l. clementae
  • U. l. dickeyi
  • U. l. santacruzae
  • U. l. santarosae

Grå øyrev (Urocyon littoralis) er en art som også kalles øyrev og øytrerev og tilhører grårevslekten, som består av små rovdyr i hundefamilien.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]
Grå øyrev (par)

Grå øyrev ligner grårev, men er mye mindre. Den skiller seg fra andre canider gjennom å ha en gråsprengt (grisslet) pelsoverflate, gulrøde tegninger fra skuldrene og opp på hver side av nakken, opp til baksidene av ørene (som er grå eller kremgule innvendig). Innslag av rødgult og kremgult i buken og nedover bena. Sort haletipp. Skallen skiller seg også fra andre nordamerikanske canider. Hodet er trekantet og har en spisst snuteparti. Ørene er middels store.

Hannen er litt større enn tispen. Kroppslengden varierer fra ca. 48 til 50 cm. Halen måler normalt ca. 11-29 cm. Skulderhøyden er omkring 12-15 cm og vekten ligger normalt på ca. 1-3 kg.

Utbredelse og habitat

[rediger | rediger kilde]

Grå øyrev finnes kun på seks av Kanaløyene i California og langs ei 30-98 km lang kyststripa av California. Øyene er Santa Catalina Island, San Clemente, San Nicholas, San Miguel, Santa Cruz Island og Santa Rosa. Forskerne mener at dens forfedre må ha krysst dit på trevirke som fløt over mot øyene for omkring 10 000 år siden eller mer, den gang øyene fortsatt hang sammen som en stor landmasse.

Øyreven finnes i alle typer habitat på øyene. Dette inkluderer gressganger, krattskog, bakkeskråninger langs kyststripene, sanddyner, eikeskogem langs kysten, løvskog, barskog og elverbredder og myrområder langs kysten.

Øyrev i sitt naturlige habitat

Grå øyrev regnes som solitær og kan være aktiv døgnet rundt, selv om den helst er nattaktiv. Hannens territorium varierer i større grad med sesongen enn tispenes gjør. Det kan overlappe noen mot andre artsfrender. Revene markerer det med å urinere og legge fra seg og ekskrementer langs grenselinjene. Som gråreven er også øyreven en god treklatrer. De kommuniserer seg i mellom med høylytt bjeffing og andre varierte lyder, samt kroppsspråk og markeringer.

Arten er kjent for å være lærevillig, hengiven, leken og nysgjerrig. De frykter ikke mennesker, siden de aldri har vært jaktet på. Den kan imidlertid vise aggresjon med det samme den blir oppsøkt, men nysgjerrigheten tar som oftest raskt overhånd.

Grå øyrev er altetende. Dietten består for det meste av insekter, frukt og bær, men den spiser også hjortemus og fugler. Av og til også firfisler, amfibier, landlevende snegler og rester etter mennesker.

Reproduksjon

[rediger | rediger kilde]
Øyrev valp

Grå øyrev er trolig en monogam art. Paringstiden er fra januar til april, avhengig av breddegrad. Tispene går drektige i 50-63 dager og føder i snitt 2-3 valper (1-5). Valpingen foregår i et egnet hi, som regel overtatt etter et annet dyr. Valpene, som fødes i mai-juni, veier omkring 100 gram når de blir født og er blinde. De dier mora i 7-9 uker og følger med foreldrene på jakt når det har blitt avvendt. Fra september av jakter de gjerne alene. Når de når kjønnsmoden alder omkring 10 måneder gamle forlater de foreldrene. Etter at de har passert året starter de gjerne å formere seg.

Underarter

[rediger | rediger kilde]

I øyeblikket anerkjennes 6 underarter.

De nordlige Kanaløynene

[rediger | rediger kilde]

De sørlige Kanaløynene

[rediger | rediger kilde]

Status og trusler

[rediger | rediger kilde]

Grå øyrev har stått på IUCNs rødliste siden 1990. Fram til 1996 ble den regnet som sjelden, men ikke truet. I 1996 fikk den status som lite bekymringsfull (LC). I 2004 ble den imidlertid omdefinert til kritisk truet (CR), fordi arten hadde hatt en tilbakegang i antall på hele 80% de siste årene. Arten er imidlertid ikke oppført av CITES.

Kongeørn, sykdom og hensynet til noen få andre arter på øyene utgjør den største trusselen for arten.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]