Det danske ostindiske kompani
| Det danske ostindiske kompani | |||
|---|---|---|---|
| Offisielt navn | Ostindisk Kompagni | ||
| Etablert | 17. mai 1616 | ||
| Opphørt | 1729 | ||
| Land | Danmark | ||
| Grunnlegger(e) | Christian IV av Danmark og Norge | ||
Det danske ostindiske kompani (også kjent som Dansk Ostindia) ble stiftet i 1616, som et handelskompani av kong Christian IV av Danmark-Norge for å opprette en dansk handel med datidens India. Den 17. mars 1616 fikk kompaniet kongelig tillatelse til å føre krig, inngå traktater og til å anlegge kolonier så vel som festninger, mellom Kapp det gode håp i vest til Magellanstredet i øst på vegne av Danmark-Norge, og ble slik et viktig redskap i etableringen av Danmarks kolonirike. Den første dansk-norske ekspedisjonen ble ledet av den unge adelsmannen Ove Gjedde. Denne ekspedisjonen resulterte i at Danmark skaffet seg sin første koloni på den indiske halvøy, Trankebar i 1620. Det første danske Ostindiske kompani ble avviklet i 1650 av kong Frederik III, for så å bli gjenopprettet av hans sønn Christian V 20 år senere. I 1729 ble selskapet nedlagt for deretter å bli omgjort til det Asiatisk Kompagni et år senere.
Historie
[rediger | rediger kilde]
De som sto bak selve opprettelsen av det danske kompaniet var to nederlendere: Jan de Willum og Herman Rosenkranz. Willum og Rosenkranz allierte seg med de rike København-borgerne for å danne grunnlaget for et dansk ostindisk kompani, noe de også greide. Med dette samarbeidet på plass, tok det ikke lang tid før Christian IV gikk inn for planene og ga dem tillatelse til å opprette kompaniet.
Kompaniets første ferd skyldtes at eventyreren Marselis de Boschouwer hadde forhandlet med Christian IV på vegne av kongen av Ceylon, dagens Sri Lanka, som var på jakt etter allierte mot Portugal. Christian IV gikk med på å alliere seg med Sri Lanka, og med dette lå alt klart for kompaniets første ekspedisjon som kom til å bli ledet av adelsmannen Ove Gjedde. Når ekspedisjonen ankom reisens mål viste det seg raskt at den mektige keiseren som Boschouwer hadde fablet om, ikke var noe mer enn en lokal konge som ikke var interessert i å ratifisere noen avtale med danskene. Men etter mange løfter så vel som trusler fra Gjeddes side, inngikk de likevel en avtale der kongen avsto landområdet Trincomalee til Danmark, pluss at landene inngikk en handelsavtale med hverandre. Trincomalee-kolonien ble aldri noen suksess, og ble etter hvert helt oppgitt.
Utdypende artikkel: Dansk India
På Indias fastland hadde danskene mer hell med seg siden de greide å opprette en allianse med naik-kongedømmet Tanjore. Denne avtalen gikk blant annet ut på at Danmark fikk byen Trankebar som ville bli danskenes hovedsete i Asia fra 1620 frem til 1845. Etter overtakelsen av Trankebar reiste Gjedde og hans menn raskt et fort med navnet Dansborg. Dette fortet har holdt seg helt frem til i dag og blir nå nyttet som et museum om danskenes koloni-tid i India.
Danskene ble raskt en del av den regionale handelen i Asia. Hvorav de blant annet kjøpte tekstiler i India for deretter å bytte det mot krydderier på Sulawesi og Java. Etter hvert så greide de også å opparbeide seg en enorm gjeld der de drev handel. Denne gjelden var desidert verst på 1640-tallet. På grunn av denne gjelden kom det til flere stridigheter mellom danskene og kongen av Tanjore, noe som førte til at Trankebar ble beleiret gang på gang. Men fortet Dansborg holdt alltid stand mot de indiske styrkene til Tanjore.
Hovedproblemet for det danske kompaniet var at altfor mange av skipene som seilte mellom Europa og Trankebar forliste. Dette førte til at kompaniet ble et rent pengesluk for danskene, og derfor ble det første kompaniet avviklet av kong Frederik III i 1650. Verken kongen eller de gjenværende investorene var interessert i å bruke mer kapital på det store sjansespillet i Østen.
Etter at kompaniet var oppgitt av Danmark, var rundt hundre gjenværende europeere i Trankebar. Etter hvert tok de til med å drive en skjult slavehandel, der de kjøpte slaver i India og solgte dem til krydderøyene i dagens Indonesia. Det økonomisk mest innbringende de tok seg til, var likevel kaprerdrift i Bengalbukta. Dette eskalerte slik at Trankebar etter hvert ble betraktet som en piratby. Slik var situasjonen i Trankebar helt frem til 1668 da det endelig kom et nytt skip fra Danmark. Skipet greide å returnere hjem igjen i 1670 fullastet av asiatiske varer. Denne suksessen var nok til å få den nye kongen Christian V til å få øynene opp for Asia, noe som skapte ny interesse for Østen i Danmark og førte til at kompaniet ble gjenopprettet i 1670.
I 1729 ble selskapet nedlagt for deretter å bli omgjort til det Asiatisk Kompagni et år senere.
I 1772 mistet kompaniet sitt monopol på handelen, og i 1779 ble kompaniet omgjort til en kronkoloni. Under Napoleonskrigene angrep den britiske flåten København. Dette førte til at britene stakk av med hele den danske flåten så vel som øya Helgoland. Til slutt solgte Danmark sine besittelser i India til Storbritannia i 1845, en handling som endte den danske tilstedeværelsen i India for godt.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Yngvar, Ustvedt, "Trankebar - Nordmenn i de gamle tropekolonier", Gjøvik 2001; Cappelen Forlag
- Gunnar Olsen, "Vore Gamle Tropekolonier" Danmark 1967; Westermanns forlag