Étienne Bonnot de Condillac
| Étienne Bonnot de Condillac | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. sep. 1714[1][2][3][4] Grenoble (Kongeriket Frankrike)[5] | ||
| Død | 3. aug. 1780[1][6][4][7] (65 år) Beaugency (Kongeriket Frankrike) | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, samfunnsøkonom, psykolog, Encyclopédistes, katolsk prest,[8] skribent,[9] teolog | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk[10][11] | ||
| Medlem av | Académie française (1768–) Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1749–) | ||
| Emne(r) | Empirisme | ||
| Bevegelse | Filosofi på 1700-tallet | ||
Étienne Bonnot de Condillac (1715–1780) var fransk filosof, logiker og katolsk prest. Som filosof var han opptatt av erkjennelsesteori og studerte psykologi og sinnsfilosofi.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Condillac ble født den 30. september 1715 i en familie av advokater som den yngste av tre brødre. Hans to eldre brødre, Jean og Gabriel, tok navn tilknyttet familiens eiendommer i Mably i Loire, og begge var kjent som «Bonnot de Mably». Étienne identifiserte seg med en annen eiendom ved Condillac i Drôme, og ble således kjent som «Bonnot de Condillac». Han ble utdannet på jesuittenes kollegium i Lyon og ved seminaret Saint-Sulpice i Paris, og ble presteviet i 1740. Som sin bror gikk han inn i klostervesenet (1733–1740) ved kirken Saint-Sulpice i Paris og ble siden utpekt som abbed av Mureau.
I Paris var Condillac involvert i de sosiale sirklene til filosofen Denis Diderot, en hovedpersonene bak Encyclopédie. Condillac utviklet et vennskap med Jean-Jacques Rousseau som stort sett varte livet ut. Det begynte sannsynlig ved at Rousseau var lærer til to av hans nevøer i Lyon. Sammen med en annen bror, Gabriel, som ble en velkjent politisk forfatter kjent som Abbé de Mably, introduserte Condillac sin venn Rousseau til sitt intellektuelle bekjentskaper.
Condillac kom til å dedikere hele sitt liv, med unntak av et mellomspill som hoffutnevnt lærer ved hoffet til hertugdømmet Parma, til filosofi og tekning. Hans publikasjoner er Essai sur l'origine des connaissances humaines (1746), Traité des systèmes (1749), Traité des sensations (1754), Traité des animaux (1755), den omfattende Cours d'études (1767–1773) i hele 13 bind, skrevet for den unge hertug Ferdinand av Parma, barnebarn av kong Ludvig XV av Frankrike; Le Commerce et le gouvernement, considérés relativement l'un a l'autre (1776), og to posthume verker, Logique (1781) og det uferdige Langue des calculs (1798).
Som filosof tok han utgangspunkt i John Locke og utviklet en sensualistisk erkjennelsesteori. I Traitée des systèmes (1749) skjelnet Condillac mellom tegn: De tegn som bare tilfeldig knyttes til gjenstanden, naturlige tegn, og kunstige (eller betingede) tegn (som språk og skrift). Nøkkelen til erkjennelsens hemmelighet ligger i å anvende disse tegnene på rett vis. Ved å dele opp kompliserte begreper i deres enkleste bestanddeler, unngår man feil.
I Traité des sensations (1754) tilbakefører Condillac alle sjelelige funksjoner (følelser, ønsker, viljesbeslutninger) til de fornemmelser som de har sitt utgangspunkt i. Han intellektualiserer fornemmelsene selv og de psykiske erfaringer. «Forstanden ser mer enn øyet», skrev Condillac.
I verkene La logique ou les premiers dévelopments de l'art de penser (1780) og La langue des calculs (1798) tok Condillac utgangspunkt i tesen om tankes og språks uatskillelighet, og forklarer språkutviklinger med handlinger. Ved å dele opp handlinger og betrakte dem ut fra deres kommunikasjonsbudskap (og dermed også en oppdeling av ideene som er disse handlingenes tegn) blir handlingenes språk en analytisk metode.
Condillac forstår viten som en logisk sikker slutning ut fra fornuftsgrunner, altså som noe mer enn bare sannsynlighet.
Bibliografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Essai sur l'origine des connaissances humaines, 1746
- Traité des systèmes, 1749
- Traité des sensations, 1754
- Cours d'études pour l'instruction du prince de Parme, 1769-1773
- Le commerce et le gouvernement considérés relativement l'un à l'autre, 1776
- Logique ou les premiers développements de l'art de penser, 1780
- La langue des calculs, 1798 (utgitt posthumt)
Condillac var antagelig bidragsyter til en hovedartikkel i Den store franske encyclopedi.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15816[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id condillac-etienne-bonnot-de[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002159002, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118975071; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 118975071.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 35945827, Wikidata Q16744133
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Étienne Bonnot de Condillac – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Étienne Bonnot de Condillac – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Traité de l'art d'écrire correctement la langue française (Paris: Dufart, 1812)
- «Etienne Bonnot de Condillac» – Catholic Encyclopedia