Varemerke
 | Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
Et varemerke er et kjennetegn som benyttes av et kommersielt foretak for å identifisere seg selv og sitt produkt eller tjeneste overfor kundene, samt å skille sitt produkt eller tjeneste fra sine konkurrenters tilsvarende.
Et varemerke kan bestå av alle slags tegn som kan skille en virksomhets varer fra andres, og som kan gjengis grafisk, og kan være ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, logoer, bokstaver, tall, figurer, lyd, bevegelse og avbildninger eller kombinasjoner av dette, eller en vares form, utstyr eller emballasje.
Et varemerke har to hovedformål: det skal identifisere varens kommersielle opprinnelse (varemerkets individualiserende funksjon), og det skal garantere for varenes kvalitet (varemerkets garantifunksjon). Sett fra varemerkeinnhaver er særlig den individualiserende funksjon av interesse, mens det for kundene særlig er garantifunksjonen som er av interesse, slik at de vet at de virkelig får den varen de etterspør.
Registrert varemerke
[rediger | rediger kilde]
Vern for et varemerke oppnås enten ved registrering hos en myndighet (i Norge Patentstyret) eller ved innarbeidelse (i noen land, som Danmark, får varemerker vern alt fra de tas i bruk). Så lenge et varemerke holdes i hevd (for registrerte merker ved jevnlig betaling av registreringsavgiften, for innarbeidede ved å holde oppe innarbeidelse) kan varemerkeretten, i motsetning til de fleste andre åndsretter, være evigvarende. En varemerkeregistrering gir enerett til å bruke varemerket som kjennetegn for varer og/eller tjenester. Det innebærer at andre ikke kan bruke et varemerke som kan forveksles for varer og/eller tjenester av samme eller lignende slag som merket er registrert for. I Norge er det Varemerkeloven[1] og Varemerkeforskriften[2] som regulerer området juridisk.
Eneretten gjelder bare bruk i næringsvirksomhet, for eksempel bruk av merket på selve varen, på innpakningen, i reklame, i forretningsdokumenter, i muntlig omtale eller på annen måte.
Et varemerke er ofte et resultat av en betydelig innsats i form av tid og ressurser. Det er derfor viktig at den som har utviklet og innarbeidet et merke sikrer seg eneretten til varemerket gjennom registrering.
I motsetning til flere andre åndsrettigheter (men sammen med foretaksnavn) er varemerker ofte ikke resultatet av noen åndsproduksjon.[3]
I tillegg er formålet med vern av varemerker annerledes. For åndsverk, fotografiske bilder, oppfinnelser, design, kretsmønstre og plantesorter vernes grovt sett en verdi som ligger i dem selv, for varemerker er det derimot slik at det som vernes er en bakenforliggende verdi, som goodwill eller renommé.[4]
Degenerering
[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Degenerert varemerke
Et varemerke kan bli så utbredt og dominerende («degenerert») at det etter hvert blir et generisk fellesnavn eller allmennord for en gruppe produkter eller tjenester. Eksempler på slike degenererte varemerker er frisbee, termos, nylon og potetgull.
Eget varemerke
[rediger | rediger kilde]Uttrykket «eget varemerke» sikter til butikkjedenes egne varemerker, som de selger i butikkene sine for å konkurrere med matvareindustriens ofte mer kjente varer. Som regel er kjedenes egne varemerker noe rimeligere enn industriens. Eksempler på slike varemerker er First Price (NorgesGruppen), Xtra (Coop), Prima (REMA 1000), Bunnpris (Bunnpris) og Effekt (Europris) .[5]
Distinktivitet
[rediger | rediger kilde]Varemerkeloven gir juridisk beskyttelse for "distinktive" varemerker, det vil si merker som lar forbrukere lett assosiere dem med spesifikke varer eller tjenester.[6] Et sterkt varemerke er iboende distinktivt (i stand til å identifisere og skille en kilde til varer eller tjenester) og faller ofte inn i kategorier som suggestivt, fantasifullt eller vilkårlig, og er derfor registrerbart.[7] Svake varemerker er derimot ofte beskrivende eller generiske og kan være uregistrerbare.[8][9]
Akseptable varemerker
[rediger | rediger kilde]- Oppfunnet: ord som bare har betydning i forbindelse med varene eller tjenestene de betegner.[10] For eksempel Exxon® for olje og Pepsi® for brus.
- Suggestivt: ord som antyder en egenskap ved varen eller tjenesten, men ikke peker direkte på den.[11][12] For eksempel Coppertone® for solkremprodukter.
- Vilkårlige: faktiske ord som ikke har noen forbindelse med de grunnleggende varene eller tjenestene.[13] For eksempel Apple® for datamaskiner.
Uakseptable varemerker
[rediger | rediger kilde]- Generiske: vanlige navn på varer eller tjenester som ikke kan registreres som varemerker fordi de ikke peker på en bestemt kilde. Generiske varemerker er ikke registrerbare på føderalt nivå. For eksempel "Sykkel" for sykler.
- Beskrivende: ord som beskriver en aspekt ved varene eller tjenestene uten å angi eller fremheve kilden til disse varene eller tjenestene. Beskrivende varemerker kan bli registrerbare på føderalt nivå hvis de får distinktive trekk som følge av langvarig bruk i handel.[14][15]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://www.lovdata.no/all/hl-20100326-008.html LOV 2010-03-26 nr 08: Lov om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven)
- ^ http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20100625-0937.html Forskrift til varemerkeloven (varemerkeforskriften)
- ^ Birger Stuevold Lassen: «Oversikt over immaterialrettighetene» i Lov og Rett 1994 s. 451 på s. 464.
- ^ Birger Stuevold Lassen i Knophs oversikt over Norges rett (12. utg., 2004) s. 490 og i Lov og Rett 1994 på s. 463
- ^ Kiwi-sjefen tror ikke på egne merkevarer, Aftenposten 24. februar 2010
- ^ «Strong trademarks». www.uspto.gov. Besøkt 29. januar 2025.
- ^ «Strong Trademarks vs. Weak Trademarks». gimmelaw.com. Besøkt 29. januar 2025.
- ^ «Why search for similar trademarks?». www.uspto.gov. Besøkt 29. januar 2025.
- ^ «Trademark Lawyer». www.cohnlg.com. Besøkt 29. januar 2025.
- ^ «Trademark Definition – Marks and Goods or Services». vernalaw.com. Besøkt 29. januar 2025.
- ^ «Decoding the Eligibility Criteria for Trademarks: Protecting Your Intellectual Property». margcompusoft.com. Besøkt 29. januar 2025.
- ^ «What Are Descriptive Trademarks?». ndvlaw.com. Besøkt 29. januar 2025.
- ^ «Registration Requirements For United States Trademarks». wariplaw.com. Besøkt 29. januar 2025.
- ^ «Descriptive Trademarks Can Be Registered in the U.S.». grr.com. Besøkt 29. januar 2025.
- ^ «Descriptive Trademarks and Service Marks & Their Potential Legal Protection». www.justia.com. Besøkt 29. januar 2025.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- navnesok.no samsøk for å sjekke om varemerke, domenenavn og foretaksnavn er ledig i Norge
- Lov om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven)
- Varemerkeforskriften
- Søknad om registrering av varemerke til Patentstyret – elektronisk søknadsskjema i Altinn Arkivert 13. november 2007 hos Wayback Machine.
- NOU 2001: 8 Lov om varekjennetegn med motiver fra Varemerkeutredningen II
- Ot.prp. nr 98 (2008-2009) Om lov om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven)
- Prop 6 L (2009-2010) Ny varemerkelov
- Søk opp norskregistrerte varemerker Arkivert 11. november 2010 hos Wayback Machine.
- Registrere varemerke Arkivert 21. september 2019 hos Wayback Machine. - tjeneste for å registrere varemerker