DS «Quest»
![]() «Quest» i 1921 | |||
Generell info | |||
---|---|---|---|
Andre navn | 1917–1921: «Foca I» | ||
Bygget | 1917 | ||
Status | Forlist 5. mai 1962 utenfor Newfoundland | ||
Tekniske data[a] | |||
Tonnasje | 204 tonn | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt |
DS «Quest» var ei norsk polarskute som ble bygget i Risør i 1917. Hun ble benyttet på Ernest Shackletons ekspedisjon til Antarktis i 1921–1922, kalt Quest-ekspedisjonen eller Shackleton–Rowett-ekspedisjonen.
«Quest» forliste utenfor Newfoundland i 1962, men hele besetningen ble berget. Frammuseet kunngjorde i juni 2024 at vraket av «Quest» hadde blitt funnet på 390 meters dyp utenfor Labrador.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Skuta ble bygget i 1917 ved Erik Lindstøls båtbyggeri i Risør for hvalfanger Morten Andreas Ingebrigtsen fra Høvik/Aukra (K-13-K). Den var på 204 bruttoregistertonn og het fra starten «Foca I». Den drev med fangst av hval og sel, og ble også utleid til Store Norske Spitsbergen Kulkompani på Svalbard.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/86/Quest_Antarctica.png/250px-Quest_Antarctica.png)
Ernest Shackleton kjøpte inn «Foca I» i 1921 for bruk som ekspedisjonsskip på Shackleton–Rowett-ekspedisjonen til Antarktis. Fartøyet ble ombygget i Southampton under ledelse av Frank Worsley og omdøpt til «Quest» av Lady Shackleton. «Quest» seilte fra London 17. september 1921 og nådde Grytviken på Sør-Georgia 4. januar 1922. Dagen etter døde Shackleton av hjerteproblemer om bord i skuta. Ekspedisjonen fortsatte med Frank Wild som leder, men «Quest» viste seg dårlig egnet i det antarktiske farvannet og var ikke i stand til å trenge gjennom pakkisen.
I 1924 kjøpte Schjelderups Sælfangstrederi A/S i Bodin «Quest» (N-94-BN), og hun ble ført av den berømte skipper Ludolf Schjeldrup etter at båtbygger Johan Drage hadde fjernet Shackletons kabin. Året etter lette den etter «Anni I» og «Teddy» ved Grønland, i 1928 etter Umberto Nobiles savnede nordpolsekspedisjon med luftskipet Italia. Mellom 1925 og 1930 hadde den avtale med Bennett Reisebyrå om årlige cruise til Frans Josefs land, Spitsbergen og Øst-Grønland. Hun fortsatte som ekpsedisjonsskip, først for British Arctic Air Route Expedition ledet av Gino Watkins, senere for greven Gaston Micard som lå på Øst-Grønland 1932–36.
I 1939 ble hun innkjøpt av Ivar Austad i Tromsø (T-24-T) og gikk prompte til Newfoundland skipper var Johan Odin Leonard Olsen fra Tamok, der hun gjorde en stor fangst sammen med DS «Selis». Under andre verdenskrig gikk hun i flere konvoier for Nortraship over Atlanterhavet, og opererte sågar minesveiper. I juni 1942 skulle hun delta i Operasjon Fritham II, men dette oppdraget ble avblåst. Eierne fikk den tilbake sommeren 1946.[2] Skipper nå var Ingvard Johanessen frem til 1958, da Ludolf Schjeldrup igjen overtok.[3] Hun ble ombygd ved Gravdal Skipsbyggeri i Sunnhordland (252 brt, 120 fot, 660 hk Deutz i 1956). Med Ingvard Johanessens sønn Olav som skipper forliste den med 5 200 skinn utenfor Newfoundland den 5. mai 1962 i posisjon 53°10′N 54°27′V. Hele besetningen ble berget av «Polarfart».
Shackletons kabin er utstilt i Saltdal. Skipet er avbildet på frimerker fra Sør-Georgia, Ascension og Tristan da Cunha, for alles vedkommende i forbindelse med 50-årsminnet for Shackleton–Rowett-ekspedisjonen i 1972.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ John (12. juni 2024). «NÅ: Shackletons siste skip, den norske selfangstskuta Quest funnet utenfor Labrador». FRAM. Besøkt 13. juni 2024.
- ^ «M/S Quest».
- ^ Tore W. Topp (2003). «Ishavsrederiet på Skånland» (PDF). Isflaket. Ishavsmuseet Aarvaks venner (3).[død lenke]
- ^ Torbjørn Larsson-Fedde. «Norsk selfangst på frimerker» Filatelistisk årbok 1992
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Podcastepisode om polarskuta Quest, produsert av Aust-Agder museum og arkiv, 2021